Fra utgravningen: Funnfattig lokalitet, dominerende råstoff er kvarts med innslag av bergkrystall og flint. Det ble funnet en mikroflekke, samt et fragment av en. Dette indikerer at lokaliteten har vært i bruk i SM. // Lokaliteten må karakteriseres som temmelig funnfattig. Ingen av prøvestikkene eller rutene på 1,0 x 0,5 m ga mer enn 10 artefakter. 7 av ialt 16 prøvestikk/ruter var helt funntomme.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller/boplass. Flate med overhengende bergvegg i øst, utstrekning flate ca 7 x 4 m orientert N-S. Utsikt mot vest. Terrenget heller mot vest og sør. Eikeskog med lyng og krattvegetasjon, enkelte furu og lav gran.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2 positive prøvestikk på flaten. Funn av spiss av bor i flint, 11 flintavslag og 11 biter kvartsmagret keramikk, hvorav 2 biter er dekorert med horisontale linjer. I bit er muligens dekorert med små kiler.
Gravhaug, "Åkerhøgjen", nå berre tufta att, Han var 15 al. (10 m ) i tvm., bygd "indvendig ganske af Kampesteen". Her er ei mura kiste "hvis Sidevægge vare af jevne, glatte Steene. Det var 4 Alen [2,50 m] langt og l 1/3 Alen [80 cm] bredt samt l l/6 Al. høit ved Midten. Ved Hovedenden der var noget bredere end ved Fodenden var reist en Helle.... (her er tilføydd to ord som truleg skal lesast: ved hver, å forstå: ei helle i hver gavl] og Graven overdække[t] med tre Heller..... Hjerneskallen laae ved Bredenden af Graven. Omtrent ved Brystet laae de tvende Fibulaer, og længere nede under Skelettet de forskjellige Jernsager. Af Skelettet var der ikke mere Heelt tilbage end de fremleverede Brydstykker af Hjerneskalen og det ene Been. Leerurnen hvori der kun var en ganske ubetydelig Deel Jord af gulligere Farve stod ved venstre Side af Hovedet og i Nærheden af denne en anden af forskelllig Form, og noget høyere, som strax ved Berørelsen faldt i flere Stykker." (Notat i arkivet). B 2258 - B 2268.
Langs dalbunnen, parallelt med bekk og bergrygg, løper en noe ujevn svabergsrygg hvorpå røysa lå. Den såes som en svak, avlang forhøyning med en skarpere markering mot øst. Røys og svaberg var grasgrodd. En 2 meter bred, 8,5 meter lang sjakt ble gravd for hånd på tvers av røysa, retning NØ-SV. Steinene syntes rotete, tilfeldig og ujevnt lagt. Størrelsen varierte fra ganske små til over en meter store, klumpete eller flatere blokker. Steinene var lagt opp som ett enkelt lag, altså ikke som en større røys. Sentralt i steinlegningens nordre halvdel, umiddelbart under steinene, ble det renset fram et område på omlag 1 x 2 meter, orientert NV-SØ, hvori lå fragment av brente bein og spredte kullpartikler. En halvmeter nord for området med de brente beina ble det observert et tilnærmet sirkulært område med sterk trekullholdig masse. Tverrmål var vel 1 meter. Beinmaterialet ble osteologisk bestemt å ha tilhørt et voksent menneske. Trekullet ble C14-datert til BC 150 - AD 240.
Lengst i S: 1. Antagelig rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Lang plyndringsgrop i Ø-V-retning i toppen, l 3m, br 0,4-1,5m. Stor maurtue på SV-kanten. Haugen bevokst med stor gran, mose og lyng. D 13m, h 1,5-2m. 24m N for 1.: 2. Haug, opprinnelig rund. Uklart markert. Klarest markert i S og N. Avflatet på toppen. Gressbevokst. D 7m, h 0,2-1m. Opplyst ved Anton Holløs, Rakkestad.