Mot NNØ-kanten av setervollen på lita, flat, grasbevokst slette:Rektangulær tuft. Tuftas Ø-og V-side tydelig markert med voll. Enkelte bruddstein stikker opp gjennom torva her, mest i den Ø-lige vollen N og S-endene går i ett med grasbakken. I SØ-og SV-hjørnet ligger store blokker som er lett synlige. Inne i selve i tuften sees også enkelte middelstore bruddstein og rundkamp. I NØ-hjørnet et mindre, fuktig hull begrenset med mindre rundkamp. I SV-hjørnet vokser en einerbusk ellers inne i tufta einerkjerr. Tett grasdekke over det hele. Mål: N-S 6,5m Ø-V 7m, Ø-vollens h 0,60m V-vollens h 0,30m.
I V- og N-kant av den nybygde seterbua: Oppspadd slagg liggende synlig i dagen. Slagget er tydelig gravd opp nylig, antagelig i forbindelse med bygging av den nye bua. Slagghaugen må derfor ha ligget under den. Slagget ligger nå konsentrert i to hauger. Ca 2m fra SØ og NØ-hjørnet på bua. Mål SØ-haugen: N-S 0,7m, Ø-V 1m. Mål NØ-haugen: N-S 2,5m, Ø-V 3m, h ca 1m. Slaggklumper finnes ellers spredt rundt hele V-lige del av bua. I V-kant av setervollen ligger: 2 kullgroper, 1 rund og 1 oval, begge tydelig markert og lett synlig på vollen. Utenfor vollen på V-siden: Stor rund kullgrop. Bevokst med dvergbjørk.
Kontrollregistrert 2017
De tre beskrevne kullgropene ble ikke gjenfunnet og kan ha forsvunnet i den nyanlagte veien. Beskrivelsen av oval og rundt kullgrop kan også stemme overens med tufta og kullgropa på ID 9806, men disse ligger øst, ikke vest, på setervollen.
Restene av slagghaugen var blitt ytterligere forstyrret ved at en vei var blitt bygget helt frem til hytta og at en kum var gravd ned på nordsiden av hytta. De to konsentrerte haugene var ikke lenger mulig å finne. Mellom kummen og veien ble det funnet et tynt, spredd lag med slagg og noe kull. Slagget er tappeslagg. Området det ble funnet slagg i måler omtrent 14 x 8 meter og ligger nord for hytta. Det er fint utsyn mot Trolltjønn fra slagghaugen.
1967: Feltet består av 5 rundhauger og en steinansamling, sannsynligvis rydningsstein. Haugene og steinansamlingen ligger på ett unntak nær på linje NV-SØ i skogbrynet umiddelbart inntil og dels på dyrka mark. Delegjerdet mellom Sande (skog) og Berge (jordvei) går over alle haugene unntatt en. De partier av haugene som ligger på dyrket mark, er uklart markert og delvis slettet. I skogen er markeringen stort sett tydelig. Haugene som i sin helhet ligger i skog i feltets midtre del, er meget klart markert med en inntil 0,5m bred fotgrøft. Samtlige hauger er steinblandet og alle som ligger mot dyrket mark, er påkjørt større eller mindre mengder rydningsstein. Tre av haugene har kratere i toppen med d 2-2,5m,dybde ca 0,4m. Feltets NV-ligste haug er urørt. Den SØ-forliggende har en liten grop i toppen, sannsynligvis etter nedråtnet stubbe. Samtlige hauger er bevokst med store grantrær; på dyrket mark gras, lyng og noe løvkratt. I skogen sparsom bunnvegetasjon. Haugene har gjennomsnittlig d på 5-6m og h 0,3-1,3m. Feltets største haug (med fotgrøft) har d 7m, h 0,9m. Steinsamlingen lengst SØ i feltet består sannsynligvis bare av rydningsstein, men en kan ikke utelukke at den kan dekke en lav gravhaug. Største utstrekning ca 14m. A. Berger mente at steinene kunne stamme fra slettete hauger på det tilgrensende jorde.
Tillegg 1985: Etterkontroll ved Knut Habostad november 1984. Han kunne da påvise 6 sikre og 3 usikre gravhauger. Delegjerdet mellom eiendommene var fjernet. NV i feltet ble det observert et steinblokk med skålgroper, denne har fått id-nummer 70475.
Feb. 2025: Kontrollreg./innmåling cpos, TC, ØFK. Litt snø på området, men flere hauger fremstår likevel som tydelige gravhauger. Enkelminnegeometri endret og tilført, også kvalitetssjekket med Lidar-data.
I dyrket mark i sjøkanten er funnet jernslagg og kullrester i jorda under pløying og grøfting, også i de senere år. Slagg er også funnet i vannkanten og på dypere vann der Bjarne Thomaseth har fått slagg i garnet under fisking. Det er nå, før slåtten, umulig å finne slagg i området, og i vannkanten ble det heller ikke gjort funn. Opplysninger ved Bjarne Thomaseth. Ved kontrollen kunne heller ingen spor av selve jernvinneplassensees, men på området finnes et par mindre rygger de jernvinneplassen kan ha ligget. En av bakkene ned mot vannet kalles "Kølgrøva".
Kant i kant med veien til Bjørneskaret og i N-kant av åpen glenne: Tilnærmet oval dyregrav. Godt markert, men lite synlig i terrenget. Jevnt skrånende vegger. Noe utrast i NV-kant. Bygget av stein og jord, enkelte større stein synlig i bunnen og i veggene. Meget tett bevokst med høyt gress og grønne planter. Stor gran i N-kanten. St tvm i flukt med bakken: NV-SØ 2,5m, dybde 0,7m. Før veien ble anlagt, skal det i nærheten ha vært 2-3 graver til. Disse er nå ikke å finne, antagelig er de ødelagt ved veibyggingen. Opplyst av Norvald Hagaset, 2890 Etnedal.
2003: Det går en markert sti SØ-NV. gropene ligger langs denne. Beskrivelsene same som i 1981, bortsett fra : 1. Kull påvist nedi gropa, med jordbor. 2. påvist kull i bunnen av gropa, med jordbor. 3. påvist kull i bunnen av gropa, samt i poppgravd parti på vollen (sannsynligvis utført av dyr). 4. Påvist kull i bunnen, med jordbor. 5. Påvist kull i bunnen, med jordbor. 1981: Lengst i NØ, høyest i terrenget og 10m SV for sti: 1. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Bevokst med gran og furu langs vollen, bjørk i bunnen. Vollens br 1,5-2m. D 3m, dybde 1,2m. Ca 50m V for 1. og lavere i terrenget: 2. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Mosebevokst. Vollens br ca 1-1,5m. D 4m, dybde 1,2m. Ca 24m N for 2., på NØ-siden av stien: 3. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Vollens br 1-1,2m. D 3,5, dybde 1m. Ca 18m VNV for 2., lavere i terrenget og 2m V for stien: 4. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Bevokst med gran og furu både langs vollen og i selve grava, slik at den er ganske gjengrodd. Vollens br 1,2m. D 3m, dybde 0,6m. Ca 80m NV for 4., og lavere i terrenget og ca 10m NØ for stien: 5. Dyregrav, rund. Markert med voll. Stort grantre i selve graven. Vollens br 1m. D 2m, dybde 0,8m. Kan være noe usikker. Flere stier/dyretråkk, herav 2 markerte, går gjennom området. ØSØ-spissen av feltet tilhører 64/11, resten 127/1.
Godt markert, steinblandet, langaktig haug (rundkamp). Urørt og bevokst med røsslyng, mose og småbjerk. L NNØ-SSV 5m, br 2m, h 0,6m. Haugen er dannet ved fjerning av løse masser over berget i forbindelse med tidligere stenhuggervirksomhet.
Godt markert langhaug med tydelig fotkjede i NNØ. I SSV er det et lysthus av lindetrær hvor det tidligere har vært kjeller. I NNØ-delen er det en almehekk. Ellers bevokst med gress og urørt. L NNØ-SSV 20m, br 10m, h ca 1m.
I strandkanten, kloss i og NØ for høyeste vannstand, 325m NV for tufta med fornminnenr 0047 på samme gnr/bnr: 1. Oval grop, orientert NV-SØ. Klart markert med en lav voll unntatt mot NØ. Her gressbevokst, ellers for det meste erodert av vannet. Kullbiter langt nedover hellingen fra V-S. I bunnen sand. L 1,8m, br 1,5m, dybde 0,25m. Høyere opp i lia, i bjerkeskogen, og 30m NØ for 1: 2. Tilsvarende grop. 40m Ø for 1 og i strandkanten: 3. Tilsvarende grop. 2 og 3 er dypere enn 1.