Hele ni positive prøvestikk ligger innen dette området. Til sammen er 32 flintfunn samla inn, hvorav 28 vannrulla og/eller patinerte. Den absolutte hoveddelen av funna kommer fra omrota lag/pløyelag. Innimellom de positive prøvestikkene, finnes 3-4 negative stikk. Grensa vi har trukket mellom funnområde 2 og lok 5 kan absolutt diskuteres. Deler av det vi regner som lok 5, framstår bare marginalt mer avgrensa/mindre omrota. Kanskje er det vel så naturlig å se hele minkfarmflata i sammenheng. Noe av grunnen til at vi har skilt ut funnområde 2, er at vi valgte å grave sjaktene 11-14 gjennom denne delen av flata (3.2, 6.1), i et forsøk på å se om en annen metode enn manuell prøvestikking ville kunne hjelpe oss til en klarere forståelse av de diffuse steinaldersporene i området. I og med at vi ikke fikk positive resultater fra noen av sjaktene (med unntak av flintkjernen som ble funnet i pløyelaget til sjakt 13, se funnlista), kan vi med rimelig stor grad av sikkerhet si at funnpotensialet ved en eventuell utgravning er lavt. Når det gjelder V-delen av flata (lok 5), har vi flere prøvestikk med funn i tilsynelatende uforstyrrede kontekster, og vi vurderer funnpotensialet som noe høyere, både i forhold til gjenstander, og eventuelle strukturer.
Beskrivelse fra lokalitet:
Reinmelkeplass. Sletta er ei gresskledd eng, nærmest rektangulær, ca 5 x 25 m. I tilknytning til sletta ligger en kilde som reinen fikk drikkevann fra.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Slette, gresskledd eng, nærmest rektangulær, ca 5 x 25 m.
Lokalitet med spredte kullgroper. Kullgropene ligger i ei småkupert liside, der gropene er gravd ned i løsmasserygger i terrenget. 7 av 10 kullgroper undersøkt av KHM i 2016.
Lokaliteten er kun påvist og det er ikke gjort forsøk på å avgrense den. Det er tatt 1 prøvestikk ved en steinblokk på lokaliteten, men det er også funnet flint på berget 10-20m vest på lokaliteten. Dette kan være en forholdsvis stor lokalitet. Funn: 54 fragmenter av flint. 1 flekke, 1 uregelmessig kjerne, 17 avslag.
Lokaliteten er ikke avgrenset. Lokaliteten er påvist med et prøvestikk. Det formes et søkk i bergpartiet og prøvestikk er tatt i løsmasser i framkant av dette søkket. Det er myr i søkket men det antas at lokaliteten strekker seg bakover fra prøvestikket og inn (vestover) mot søkk og berg. Prøvestikket er tatt øst for søkket hvor terrenget begynner å helle østover. Det er en steinur øst-sørøst for lokaliteten. En bergnubb strekker seg fram ca 5m nord for lok. Det er myr i søkket vest-nordvest for prøvestikk. Det ligger et mindre bergparti i myr/søkk vest-sørvest for prøvstikk. Bratt bergvegg 15-20m vest for prøvestikk. Det var endel kull i prøvestikk og det antas at lokaliteten har et bevart kulturlag. Funn: 11 stykker flint. 3 avslag.
Lokaliteten er ikke avgrenset. Lokaliteten er påvist med et prøvestikk. Det formes her en hylle i berget. Det er nakent berg i vest og det formes en liten hylle/søkk med fin løsmasse i skogpartiet. I øst faller terrenget bratt ca 8-10m ned mot Hjellbergvatnet. Prøvestikket er tatt ca 14m øst for bergvegg, med en lav bergrygg i nord. Det ligger en liten lyngvokst flate inntil berget og prøvestikk er tatt i granskog øst på flaten. Mot berget formes en flate på 10x15m som faller sammen med en nord-sør orientert terrasse. Det ligger en steinur sør for lokaliteten. Et dyretråkk følger terrassekanten nord -sør over lokaliteten. Det er fin løsmasse på lokaliteten. I prøvestikket synes ikke noe bevart kulturlag. I nord blir det mer åpent skogs- og myrlandskap. Nakent berg svinger vestover 10-20m nord-nordvest for lok. Et markert bergparti faller 10-15m rett ned i Hjellbergvatnet ca 30-50m sør for lok. Lyngkledd steinur ligger 10-20m sør for lok. Et mindre bergparti faller 8-10m rett ned i vatnet øst-sørøst på lokaliteten. I øst-nordøst faller berget 4-5m, jevner seg ut, faller nye 4-5m ned mot vatnet. Funn: En del pimpstein.
Lokaliteten er kuin påvist og det er ikke gjort forsøk på å avgrense den. Lokaliteten kan delvis avgrenses av topografien. LOkaliteten ligger i en nord-sør orientert forsenkning hvor bekken fra Rørvatnet renner. Det er tatt opp en grøft til bekken? Og det ligger flint over et strekk på ca 100m langs denne grøften. Det er uklart om det dreier seg om en eller flere lokaliteter. Det er ikke store flintmengder, men 1-5 biter med 5-15m mellomrom. Forsenkningen er preget av myrtorv. I grøften som er bekkeleie vises fin sand og grus i undergrunnen med 40-70cm myrtorv over. Funn: det er funn fra masser fra grøft f.o.m 15 fra grøftras sørende og ca 100m nordover.
Helleristning.
1908: En helleristning med 3 skip og 17 skålgroper ute på jordet NNV for husene, 17 m fra kjelleren.
1965: 2 skipsfigurer ble gjenfunnet under et 10 cm tykt torvlag. Figurene var forholdsvis dypt hugget og sto klart markert da torvlaget ble fjernet. Begge skipene har mannskapsstreker. Lengde 30 og 83 cm, høyde 15 og 25 cm. Gårdbruker Aksel Hystad husket at det skulle være enda et skip her, samt flere "huller".
2017: Tydelige ristninger på en slakt skrånende bergflate i NNØ-hellende terreng i beitemark. Ristningsberget er del av en stor bergflate som strekker seg langs skogkanten i V-re del av beitet. Berget har store partier med bevart ispolitur, men har også en del forvitring og avskallinger. Det er vannsig over ristningene. Bergflata ligger i dag under et 10-30 cm tykt torvlag, og kun deler av bergflata ble eksponert. Det ble gjenfunnet 3 skipsfigurer og 20-21 skålgroper, i tillegg viser eldre dokumentasjon at det skal være ytterligere 10 skålgroper spredt på berget. Den avdekte delen av berget ligger ca. 4 meter ut fra skogkanten.
Skipene ligger samlet med 2 figurer orientert SØ-NV, og ett orientert N-S. Det er 2 skip med enkel kjøllinje og mannskapsstreker, det ene av disse har en avskallingsskade sentralt og dobbel stavn i SØ. Det største skipet har kjøl- og relingslinje, dobbel stavn i SØ og trippel stavn i NV. I tillegg til 14 vanlige mannskapsstreker har skipet en lengre, bølgete strek og 2 brede, ovale former over relingen. Skipenes største lengde er 31-78 cm.
Med unntak av en klynge med 10-11 små groper like over SØ-stavnen til det SV-ligste skipet, er skålgropene spredt hugget. Diameter 2,5-5,5 cm og dybde 0,2-0,9 cm.
Flintavslagene er funnet i flomålet ved utløpet av bekken. Det er ikke funnet flint lengre oppe i bekken. Fordelingen tyder mer på en lokalisering i flomålet. Det foreligger en opplysning om funn av hjortegevir, biter og hele skaller med horn, samt en pilspiss og en nål av bein ved uttak av grus til veibygging i Kvistvågen på 1950- tallet. Funn: 5 fragmenter av flint.