Beskrivelse fra lokalitet:
I følge eieren av gnr. 44/35 er steinen antakelig funnet på tomten, men det kunne ikke fastslås med sikkerhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig emne til steinkølle med påbegynt skafthull, som [Rygh fig.46]R. 46, dannet av en kornet, noe eggformet og litt flatttrykt rullestein. Det påbegynte skafthullet ser ut til å være dannet ved slag og ikke boring, derfor noe uvisst om det dreier seg om en steinkølle.En annen mulighet er at steinen er brukt som amboltstein av en flintsmed/ ved produksjon av flintredskaper. Steinen er 13,5 cm lang, 8,7 cm bred og 6 cm tykk. Det er også tydelige slitespor på den ene langsiden. Steinen er en gave fra eieren av 44/35.
Forsvunnet gravfelt på Klauset. Det lå her et felt med små røyser, ca. 50m v for låven, 6 runde, ca 2m i tverrmål og en lang 3m lang, 1m bred, fjernet ved oppdyrking 1916/1917, opplyst av Peder Klauset, intet visstnok funnet. (Opplagt av stein og grus).
Lå to mindre gravrøyser, ca. 4-5m i tverrmål på Jakobhammeren nedenfor den dyrkede mark nedenfor husene. De ble av tyskerne rasert og omdannet til luftvernstillinger. (Opplyst av Peder Klauset 3.10 1965). Juli 2008 viste Hermod Klauset den ene gravhaugen som var blitt omdannet til kanonstilling under 2. verdenskrig. Haugen ligger omtrent midt på/litt øst på Jakophammaren. Haugen ruver opp over terrenget, og er synlig fra veien.
Det ble tatt 3 prøvestikk på selve terrassen, to av disse var funnførende. Det ble funnet avslag av flint og kvarts, samt kull og brent bein. Det ble også tatt et prøvestikk noe lengre mot øst og litt nedenfor den avgrensede flaten. Dette prøvestikket var negativt, men hadde samme type undergrunn som de to funnførende prøvestikkende.
1974: Feltet består av minst 12 rundrøyser, hvorav 10 sikre samt en langrøys. 7 røyser derav 2 usikre grupperer seg N i feltet, 2 sikre og en usikker ligger delvis innenfor et inngjerdet område, kan være en gammel revegård. Resten ligger på en tilnærmet N-S-orientert linje fra den N-lige grupperingen retning S, like Ø for og parallelt med steingjerde som markerer kanten av innmarka på Østli, 24/5 og 25/7. Langrøysen lengst S og rundrøysene er gjennomgående noe uklart markert, noe som vesentlig skyldes overtorving. Alle er nokså flate av form, kanskje med unntak av den S-ligste innenfor inngjerdingen som vel er svakt toppet. Byggematerialet er middels til stor rundkamp iblandet noe bruddstein, noe jordblandet, enkelte nokså sterkt. De to røysene innenfor inngjerdingen er noe utrotet ellers synes feltet urørt. Røysene N i feltet er gresstorvdekket, bevokst med enkelte einerbusker og løvtrær. De S-ligste røysene er dekket av tykt humuslag, lyng og mose, enkelte grantrær. De usikre røysene, hvorav 2 befinner seg N og S i feltet er vesentlig som de sikre, bare enda mer diffust markert og lavere, kanskje mer overtorvet. Langrøysen synes tilnærmet rektangulær og bygget av middels til stor rundkamp. Noe uklart markert, skyldes trolig tykt humuslag som dekker røysa. Urørt? Lyng og enkelte grantrær. Mål sikre rundhauger: D 6-10m, h 0,3-0,5m. Mål usikre rundhauger: D 4-5m, h 0,2-0,3m. Mål langhaug: L 10m, br 6m, h 0,6m.
2021: Gravfelt. Inkluderer 12 gravminner, deriblant 1 gravhaug, 9 røyser og 2 steinlegninger. Gravfeltet er uoversiktlig og strekker seg ca. 230 m fra N til S. Det er potensiale for flere gravminner i V-del hvor det er flatt terreng. Gravfeltet preges av sterkt skjemming av et høyt ulovlig satt opp gjerde. Denne deler gravfeltet i to, orientert N/S-retning. Denne skal etter planen fjernes. På nåværende tidspunkt er enkeltminne 2-4 inngjerdet, og her går det noen få sauer. Mellom enkeltminne 3 og 4 har det pågått noe graving i en traktorvei. Området ligger i skogsterreng, barskog. Avgrenset av bolig/parkering i SØ-del.
På grunnlag av de synlige strandlinjer og funnmaterialets art har Klauset oppdelt boplassen i Geitvik i tre forskjellige grupper (Geitvika 1, 2 og 3). Geitvika 1 og 2 ligger under Tapesgrensen mens Geitvika 3 ligger over dette nivå.
Boplassen i Korsvika ligger rett vest for Geitvika. Mellom vikene er et høydedrag begrenset av bergrygger på begge sider. Korsvika går jevnt ned mot sjøen i en bredde av ca 30m. Også her sees tapeslinjen godt. Boplassen ligger høyere enn strandlinjen, omtrent i samme høyde som Geitvika 3. Begge vikene har en ypperlig beliggenhet for en steinalder bosetning.
Det ble tatt 5 prøvestikk på denne flaten, hvorav tre var funnførende. Funn av en flekke av flint, et avslag av flint og avslag av kvarts, samt kull og brent bein. Lokaliteten avgrenses av fjellsiden i sørøst og er ca 25 m lang og har en varierende bredde fra 5-10 m.
Røysene kom for dagen etter at all buskveksten som dekket feltet var blitt avbrent for et par år siden. Det dreier seg om runde og helt lave røyser med opptil 3m i diam. Flere steder på feltet ligger det også steiner spredt mellom røysene, og da disse ofte er delvis dekket med mose, falt det vanskelig i mange tilfeller å fastslå om vi hadde med en sammenkastet røys å gjøre. Røysene lå ofte meget tett med inntil en halv meters mellomrom. Til sammen kunne jeg konstatere mellom 35 og 40 sannsynlige røyser. På midten i 4 av røysene var plassert en brunrød, øyensynlig kvarstholdig stein, og i den ene enden av en oval røys var det reist en delvis kvit kvartsholdig stein som nå rakk en halv meter over jorden. Hele røysfeltet hadde en lengde av ca 100m, men røysene lå tettest like opp for Geitvika 1. Det var for det meste brukt rullestein. Juli 2008 er hele feltet overvokst av lyng og einer. Det har tidligere vært beiteområde her, men var nå ikke beitet og svært gjengrodd. Det er mulig å se antydninger til steinansamlinger noen få steder. Ellers er det synlig en og annen stein flere steder omkring på området.