Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 7 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 3 utvetydig positive (KO 44, TKS 6, TKS 2), mens 3 prøvestikk inneholder usikre funn (TKS 5, KO 46, TKS 3). De tre siste ligger alle i utkanten av lokaliteten. Det ble ikke prøvestukket helt ut mot V-kanten av lokaliteten, da det knapt var løsmasser over berget her. Utstrekning: De positive stikkene ligger innen et område på ca 200 m2, men dette inkluderer del av det gjengrodde bekkeleiet, og trolig partier med lite løsmasser under torva. Stratigrafi: 15-30 cm torv over grå/gråbrun grus i TKS 2 og 6, på S-sida av vannsiget/bekkeleiet. 5 cm torv over brun sand i KO 44, på N-sida. Sikre funn ble gjort innen bøttelag 1 og 2. Funn: Av 17 innsamla flintfunn er 7 sikre artefakter. Det dreier seg om 6 mikroavslag og 1 proksimalfragment av en mikroflekke (det siste fra KO 44). De usikre funnene er stort sett patinerte og /eller vannrulla. Noen av de sikre funna er også patinerte, deriblant mikroflekkefragmentet. Vurdering: I likhet med Lok 22, 23 og 26 i det samme området, samt Lok 18 i nedkant av Haltvikmyran, er det ikke usannsynlig at Lok 25 ikke er en lokalitet i egentlig forstand, men heller et område der funn har seget ned fra opprinnelig deponeringssted. Lok 25 ligger rett nedenfor den funnrike lok 24. Det er litt påfallende at alle funnene fra lok 25 er av mikro-dimensjoner (< 1 cm). Vannsiget gjennom lok 25 kan ha transportert funn som har redeponert seg på ¿lokalitetsflata¿. Dette er imidlertid ikke en teori som kan bekreftes uten en nærmere undersøkelse.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mikroflekker regnes normalt som typiske for den mellom- og seinmesolittiske delen av steinalderen, men det blir litt voldsomt å skulle datere lokaliteten på bakgrunn av ett enkelt mikroflekkefragment. Høyden over havet passer bedre med en tidligmesolittisk datering, tidligst rundt 9800 BP. Spørsmålet er om funnene vi har gjort her ligger der de opprinnelig ble deponert (jfr. Vurdering).
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: Lokaliteten ligger utafor det som i utgangspunktet var foreslått som trase for turvei rundt den utvidede flyplassen. Området ble undersøkt i samforståelse med kommunen, for å se om det var mulig/hensiktsmessig å legge veien utenom flata med lok 24. 6 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 3 positive (SEF 44-46). Utstrekning: De positive stikkene ligger innen et område på ca 200m2. Stratigrafi: I de to nordligste av de positive stikkene (SEF 44 og 45), var det 10-15 cm torv over grov sand med stein og grus. I det sørligste (SEF 46) var stratigrafien mer spesiell. Her var det først 25 cm torv, deretter 13 cm sand uten grus, før et nytt, 14 cm tykt torvlag over grov sand/grus. Også i et par av de negative prøvestikkene i området virket stratigrafien litt omrota. Vi tolker det slik at det på et tidspunkt har gått et elve-/bekkeleie gjennom området, og at dette kan ha skiftet løp eller flommet over, så opprinnelig overflate i området med SEF 46 har blitt overleira av sand. Det eneste sikre funnet i stikket ble gjort i overgangen mellom det nederste torvlaget og sand/gruslaget under, i bøttelag 3. Funn i SEF 44 og 45 ble gjort hhv i bøttelag 1 og 2. Funn: Av 9 innsamla flintfunn er 4 sikre artefakter. Det dreier seg om 3 avslag og 1 mulig bipolart kjernefragment. Det ene avslaget er slått med bipolar teknikk. Det er grunn til å stille spørsmål om funnene fra lok 26 er funnet der de opprinnelig ble deponert, både ut fra forstyrrelsene vi ser spor av i SEF 36, og på grunn av lokalitetens nærhet til store, eksponerte bergflater, som kan ha vært utmerkede aktivitetsplasser uten at eventuelle funn slått her vil ha blitt liggende over tid.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hoh er omtrent den samme som for lok 24, der vi foreslo en datering i begynnelsen av tidligmesolitikum. Vi kan imidlertid ikke utelukke at funnene kan være fra seinere deler av steinalderen. Innslaget av bipolar teknikk blant funnene kan tyde på at de ikke er samtidige med lok 24 (jfr. avsnittet om datering i beskrivelsen av lok 21).
1965: Feltet består av minst 9 rundhauger.Alle klart markerte og steinblandede. Tildels er stor rundkamp brukt. 3 har groper i toppen, resten synes urørt. De mindre haugene ligger dels på S-hellingen inntil N-sidenav tett krattskog av bjørketrær, dels på SØ-siden av en NØSV-gående skogsvei, mellom denne og dyrket mark. 2-3 av haugene her er avskåret av jorde og vei. Lengst NØ i feltet finnes 2 hauger på hver side av nevnte vei. Feltets største haug ligger lengst oppe i SØ-hellingen og er 12m i d, 1,25m h. Urørt. De øvrige haugene er gjennomgående 6-10m i d, 0,2-0,5m høye.
2020: Gravfelt, inkluderer 9 gravhauger. Se tidligere 1965-beskrivelse. To av gravhaugene (enkeltminne 5 og 6) avgrenses av dyrket mark i Ø, og sti/traktorvei i V. Stien går i SSV/NNØ-retning langs Ø-del av lokaliteten og ser ut til å avsluttes ved enkeltminne 8. Vegetasjonen domineres av spredt blandingsskog. Underlaget består av småkratt i en SØ-gående helning. Samtlige enkeltminne fikk kartfesting og lokaliteten ble utvidet i NØ for å inkludere enkeltminne 8 og 9.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 8 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 4 positive (KO 47, 49, 51, TKS 10). I tillegg kommer SEF 51 nær bergveggen i N, med ett usikkert funn. To negative prøvestikk befinner seg i området mellom dette stikket og de utvetydig positive. Også ut fra topografi faller SEF 51 litt utafor. Vi har tatt den med på plantegninga av lokaliteten fordi stikket inneholdt et påfallende kullag (se nedenfor). Utstrekning: Rundt 125 m2. Stratigrafi: 20-27 cm torv over grå sand/grus. I det funnrike stikket KO 49 kom det et hardpakka lag med mer finkorna masser under dette. Funn ble gjort i begge lag, fra bøttelag 1 t.o.m. bøttelag 4. Hovedkonsentrasjonen lå innen bøttelag 3, i det hardpakka laget. I de andre positive stikkene lå funnene grus/sandlaget, i bøttelag 1-3. i SEF 51 ble ett usikkert funn gjort i bøttelag 4. i dette stikket var det ca 10 cm brun sand under torva. Deretter kom et inntil 5 cm tykt, kull/sotlag som kun var synlig i stikkets S-profil. Under kullaget var det grå, grusblanda sand. Kullaget/-linsa kan tenkes å ha sammenheng med menneskelig aktivitet, men det trenger ikke nødvendigvis å ha noen direkte sammenheng med lok 27. Funn: Av 56 innsamla flintfunn er 54 sikre artefakter. 7 av disse er patinerte. 44 av funna kommer fra ett prøvestikk (KO 49). Ett av funnene kan være et bor med avbrutt spiss (T-23271:8). Ellers inkluderer funnene to mikroflekker, ett mikroflekkelignende avslag, og resten vanlige avslag og mikroavslag. Bipolar teknikk er ikke påvist i avslagsmaterialet. Vurdering: Lokaliteten er liten men funnrik, med en markert funnkonsentrasjon. Selv om lok 27 bare har en tidel av lok 24¿s areal, kan det godt dreie seg om spor av tilsvarende aktivitet. Om vi ser lok 24 som resultat av flere besøk (jfr. sammenligningen med lok 48 i Nyhamna, Aukra kommune), kan lok 27 tenkes å representere ett enkelt besøk av samme type. Lokaliteten har en naturlig avgrensing som gjør den egnet for en totalgraving, noe som gjør den svært verdifull i et forskningsperspektiv. Funnene er ikke prega av mekanisk slitasje.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bor regnes på vestlandet gjerne som diagnostiske for mellom- og seinmesolitikum. Det finnes imidlertid eksempler på borkonsentrasjoner knytta til neolittiske kontekster (Fretheim 2005). Funntypen er altså ingen entydig kronologisk indikator. Lokalitetens høyde, samt den umiddelbare nærheten til lok 24, gjør at vi oppfatter en tidligmesolittisk datering som mest sannsynlig.
8 prøvestikk kan regnes med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 4 utvetydig positive (SEF 54, 55, TKS 14, KO 55), mens ett stikk inneholder ett flintfunn som mest sannsynlig er naturflint (TKS 15). De positive stikkene ligger samlet, inn mot bergpartiet i NØ. Utstrekning: 60-80 m2. Stratigrafi: 15-30 cm torv. I TKS 15, KO 55 og SEF 54 kommer grå sand/grus under dette laget. I TKS 14 og SEF 55 kommer et mer humusblanda, brunt sandlag. Dette laget avløses av grå grus mot bunnen av TKS 14, som er det klart mest funnrike stikket på lokaliteten. Funnene her ble gjort i bøttelag 1, 2 og 3, både innen det humusblanda laget, og det sterile gruslaget. Det er faktisk en svak stigning i antall funn fra bøttelag 1 til 3. I de andre positive stikkene ble funn gjort innen bøttelag 1 og 2. Det usikre funnet i TKS 15 ble gjort i bøttelag 3. Funn: Av 45 innsamla flintfunn er 40 sikre artefakter. 6 av disse er patinerte. 1 er vannrulla. 36 av artefaktene kommer fra ett prøvestikk (TKS 14). De andre positive stikkene har kun ett eller to sikre funn. Funnene inkluderer ingen sekundærbearbeida redskaper. Vi har ett flekkelignende avslag og en mikroflekke. Eller dreier det seg om vanlige avslag og mikroavslag. Bipolar teknikk er ikke påvist i avslagsmaterialet. Vurdering: Lokaliteten er liten men funnrik, med en markert funnkonsentrasjon. I likhet med lok 27, virker det rimelig å se lok 28 som resultat av ett enkelt opphold. Også her bør det være god anledning til en totalgravning ved en eventuell undersøkelse, noe som gjør lokaliteten svært verdifull i et forskningsperspektiv. Funnene er lite prega av mekanisk slitasje. Lok 28 ligger knappe 10 m S for det som er markert som plangrensa for selve flyplassutvidelsen (Vedlegg 3, grått område). Vi rakk ikke å prøvestikke videre nordover på samme nivå. Vi kan ikke utelukke at det er rom for enda en lokalitet à la lok 27 og 28 på dette nivået, ytterst mot den bratte skråningen ned mot bruket Skaret i N.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelse: 8 prøvestikk er tatt med i avgrensinga av lokaliteten. Av disse er 3 stikk utvetydig positive (KO 58, TKS 18 0g 20). Ett stikk inneholder usikre funn (KO 59). Stikkene ligger med forholdsvis stor avstand. Utstrekning: 300-400 m2, forutsatt at det dreier seg om et noen lunde sammenhengende funnområde. Stratigrafi: 17-45 cm torv. Under er stort sett brun grus/sand. I KO 58 var det et markert humus-/torvinnslag i de første 15 cm av gruslaget. I TKS 20, i den smale skråninga i N, ser vi ut til å ha en litt omrota situasjon, med ca 10 cm lys brun grus under torva, og deretter 6 cm mørk brun, sandblanda torv, før nytt lag med lys brun grus. Funn i dette stikket er gjort i de to øvre stratigrafiske laga, innen bøttelag 1 og 2, så omrotinga kan være eldre enn lokaliteten. I KO 58 var det funn i bøttelag 2 og 3, eller ligger funnene innen bøttelag 1 og 2. Funn: Av 11 innsamla flintfunn er 9 sikre artefakter. Av disse er ett funn patinert. Alle funnene er avslag eller mikroavslag. Vurdering: Lokaliteten har en middels/stor utstrekning, men funntettheten ser ut til å være lav. I og med at vi har stukket med ganske stor avstand, finnes det absolutt sjanser for å støte på funnkonsentrasjoner utenom prøvestikkene. Funnene virker forholdsvis lite prega av eksponering/mekanisk slitasje.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten er blant de lavestliggende i undersøkelsesområdet vårt. Kun lok 15 (registrert i 2005) ligger så vidt lavere. Lokalitetens høyde ligger ikke langt over tapes maks (ca 18 m), som ble nådd i første del av seinmesolitikum, rundt 8000 BP. Etter dette har lokalitetsflata ligget nær sjøen i en periode på nær 2000 år. Det finnes også en mulighet for at lokaliteten kan være fra før transgresjonen, rundt 9200 BP. Funnene gir ingen indikasjon om nærmere aldersbestemmelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Undersøkelsen ble gjort i forbindelse med at kommunen hadde gravd en dreneringsgrøft gjennom flata. I massene fra grøfta dukket det opp en god del flintfunn, og fylkesarkeolog Ragnar Orten Lie observerte rester av kulturlag under matjordslaget i grøftprofilen. Vi renska opp og tegna 16 m av NV-profilen i den 80 cm brede grøfta. Det inkluderer det som ser ut til å være enden på kulturlaget mot SV. Mot NØ fortsetter kulturlaget utenfor den tegnede delen av grøftprofilen. Her var ikke dreneringsgrøfta gravd helt gjennom matjordslaget, så vi gravde bare noen spredte testhull videre, nedi grøfta. Ut fra observasjoner i disse testhullene kan det se ut til at kulturlaget har en total utstrekning på ca 28 m innen grøftas utstrekning i plan. Vi gravde tre prøvestikk i tilknytning til den opprenska profilen (stikkenes SØ-profil er identisk med utsnitt av grøftas NV-profil), for å få et inntrykk av vertikal funnspredning på lokaliteten. Prøvestikkenes størrelse var på 50x50 cm, og lå med 5 m mellomrom. Kun nedre del av matjordslaget i stikkene ble sålda. Stikkene ble gravd stratigrafisk, men med mekanisk underinndeling i bøttelag. Vi tok ut to kullprøver for 14C-datering nær SV-enden av kulturlaget, der dette laget virket mest intakt (se under), en fra øvre, og en fra nedre del av laget. Prøvene er sendt inn til radiologisk datering ved Nasjonallaboratoriet for 14C-datering, NTNU, Vitenskapsmuseet. Utstrekning: Bevart del av kulturlaget på N-sida av veien kan tenkes å ha en utstrekning på 300-400 m2, ut fra topografi og utstrekning av kulturlaget i grøfta. Stratigrafi: I den opprenskede profilen varierer tykkelsen på matjordslaget fra 6-22 cm. Det er tynnest i den nedre, sørvestligste delen (med unntak av ytterst mot SV, der det kan se ut til at grøfta har skåret en annen dreneringsgrøft / steinveit). Det er knapt noen funn i matjordslaget i dette området. I prøvestikk 1, lengst SV, ble det såldet to bøtter med matjord over kulturlaget. I den øvre bøtta var det ingen funn, i den nedre var det fire. Det kan se ut som om kulturlaget er rimelig intakt i dette området, og at det tynne matjordslaget over representerer nedsig snarere enn oppløying. I de to andre stikkene var det noe mer funn i matjordslaget. Det bevarte kulturlaget under var likevel tykkere her. Kulturlaget i prøvestikk 1 var forholdsvis tørt og sandholdig, med en del vitra stein, og mye kull, både sot og trekullbiter (mange biter med største mål > 1 cm). Kullinnholdet økte noe nedover mot bunnen av laget. Det samme gjorde funnmengden. Det kan kanskje skyldes at kull og funn har blitt vasket nedover av vannsig, men det kan også være at aktiviteten har vært mer intensiv i den eldste enn den yngste fasen av lokalitetens bruksperiode akkurat på dette stedet. I den andre enden av grøftprofilen, i prøvestikk 2, virket kulturlagt generelt litt feitere. Også her var det mye og solide kullbiter. Kulturlaget kommer på det meste opp i en tykkelse på 9 cm i grøftprofilen, men ser ut til å øke i tykkelse oppover mot N. I NV-profilen på prøvestikk 3 var tykkelsen på kulturlaget oppe i 15 cm. Kulturlaget ser stort sett ut til å være sammenhengende i plan, men et par steder i grøftprofilen ser det ut til å være brutt av steinkonsentrasjoner. På ett punkt, midtveis mellom prøvestikk 2 og 3, er bruddet såpas markert at det må være snakk om en nedskjæring. Vi regner med at det dreier seg om en mindre dreneringsgrøft/steinveit. Det vi tolker som en annen steinveit, i SV-enden av grøftprofilen, ligger akkurat i enden der det ser ut til at kulturlaget tar slutt. Vi så ikke noen rester av kulturlaget på den andre siden. Under kulturlaget er det rødbrun, grov/middels korna sand med grus. Det er forholdsvis lite stein i undergrunnen i SV-delen av grøfta. Dette øker litt på mot NØ. I prøvestikk 1 ble det gravd og såldet en bøtte av sanda under kulturlaget (bøttelag 7). Det var forholdsvis mye funn her (12 stk, mot 19 i laget over). I de andre prøvestikkene rakk vi ikke å grave noe under kulturlaget, så vi vet ikke om dette er en generell tendens på lokaliteten. En interessant ting er at flere av avslagene i sanda under kulturlaget var patinerte eller svakt vannrulla. Ingen funn i kulturlaget over hadde spor etter tilsvarende slitasje. Funn: Av de 164 funna som er samla inn fra lokaliteten er 115 fra prøvestikk eller fra kulturlagsmasse tatt inn for uttak av kullprøver (3 funn). Resten (49 funn) er løsfunn fra grøftmassene. Blant løsfunna må man regne med en underrepresentasjon av de minste funntypene (mikroavslag, mikroflekkefragment m.m.), i og med at grøftmassene ikke er sålda. Tre avslag/fragment var av bergkrystall, ett avslag var av bergart (grønnstein?). Foruten en bit pimpstein uten synlige slipespor, var resten flint. Tre av flintfunna var usikre/naturlige. Blant løsfunna fra grøfta var en skraper (makroavslag med steil retusj langs konkav kant, T-23275:45). I prøvestikk 2 ble det funnet et makroavslag med fin retusj langs del av en rett kant (T-23275:31). Av flekkemateriale fantes fire fragmenter av regulære flekker, fire mikroflekker/mikroflekkefragment og et sidefragment av en konisk mikroflekkekjerne (T-23275:51). Av andre kjerner/kjernefragment fantes hele 11 bipolare kjerner/kjernefragment. Bipolar teknikk er også tydelig representert i avslagsmaterialet. Vurdering: Fra før av er kun én åpen kulturlagslokalitet fra steinalder undersøkt i Kristiansund. Det er den neolittiske lokaliteten R5 i Orvika (se avsnitt 4.1 i 2005-rapporten). Denne ligger ca 15 m over dagens havnivå, og har 14C-datering tilbake til overgangen eldre/yngre steinalder (5115±65 BP). Kulturlagslokaliteter fra siste del av eldre steinalder er ikke et sjeldent fenomen langs kysten av nordvestlandet, men det er like fullt en kulturminnetype med svært høy verdi i forhold til kunnskap om steinaldermenneskenes daglige liv. Kulturlagsakkumulasjon antyder langvarige opphold, noe som gjør det sannsynlig at man vil kunne påvise spor etter romlig organisering av boplassen (i form av særlige områder for avfallsdeponering, ryddede flater for hytter/telt (sovesteder), steder for utøvelse av bestemte aktivitetstyper osv.), samt etter strukturer (ildsteder, stolpehull osv.). Det er også langt vanligere å finne beinavfall på kulturlagslokaliteter enn på lokaliteter med mer kortvarige bruksfaser, noe som blant annet kan gi informasjon om folks matvaner. Ikke minst karakteriseres kulturlagslokaliteter av at det finnes mye sot og kull sammen med funnmaterialet, noe som gjør dem egnet for kronologiske studier av funntyper. Alt dette er informasjon som har overføringsverdi i forhold til tolkning av mer funnfattige eller dårlig bevarte lokaliteter fra samme periode.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitetens høyde ligger ikke langt over tapes maks (ca 18 m over dagens havnivå), som ble nådd mot slutten av mellommesolitikum, rundt 8000 BP. Etter dette har lokalitetsflata ligget nær sjøen i en periode på nesten 2000 år. Det finnes også en mulighet for bosetning på dette nivået før transgresjonen, rundt 9200 BP (slutten av tidligmesolitikum), men vi kjenner ikke til åpne kulturlagslokaliteter med såpass gamle dateringer andre steder i landet. Funnmaterialet peker rimelig klart mot mellom-/seinmesolitikum (det gjelder mikroflekkekjernefragmentet, innslag av indirekte slagteknikk i flekkematerialet, bergartsavslaget og det betydelige innslaget av bipolare kjerner). Mot slutten av seinmesolitikum har lokaliteten gradvis blitt liggende lengre unna datidas strand, men vi kan ikke utelukke at flata kan ha vært i bruk også i neolitikum.
Beskrivelse fra lokalitet:
Heller. Åpning mot V. Veggen i N er en stor stein. Det samme mot S. Åpning også mot fjellveggen i Ø. Høyden er 2 m i N, skråner i S ned til bakkenivå. En stor flat stein (mosegrodd) danner et flatt leie som levningene ble funnet på. Bålplass i NNV.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleren har åpning mot V, veggen i N er en stor stein, det samme mot S, det er også en åpning i Ø, mot fjellveggen. Høyde i N er 2 m, skråner ned til bakkenivå i S. En stor flat stein (mosegrodd) danner et flatt leie. Bålplass i NNV.
R1: Røyskattfelle. Består av to steiner, kilt mellom bergveggen og en stein i V. Oppe på den flate hellen ligger en litt mindre stein, også den flat, men noe rundere i formen. Mål på den underste steinen er 80 x 40 cm. Bredden på den øverste steinen er 35 cm, lengde 28 cm og tykkelse 15 cm. 7m SV for R1 ligger R2: "Okseporten". 2 store steiner, orientert Ø-V, danner en åpning for stien. Denne ble stengt med bjørkestenger, slik at ikke kyrne fra Stia, og motsatt, trakk over til områder hvor de ikke skulle være. 20 m SV for R2 ligger R3: Hellig og rensende kilde. Kommer rennede fra berget som røyskattfella ligger ved (i NØ). Kilden ble brukt til å drikke av for å unngå smitte når de dro til bygda. Kilden ble også brukt når de kom fra bygda, for å rense kroppen mot evt. påført smitte.
Framstår som markerte gressbevokste veggvoller i øst og vest. Mindre markert i Nord og fraværende i sør. Øst og vestvoll ca 1,5 meter bred og opptil 60 cm høy. Noe utflytende veggvoller, sklidd inn over gulvflaten. Nordlige veggvoll har en mulig forlengelse i øst. Ytre mål Øst Vest 4,7 meter. Nord Sør 4,7 meter. Sørlig åpning 1,7 meter