1974: På toppen av bergknaus og utnytter denne: 1. Rundhaug av steinblandet jord. Nokså klart markert, synes godt i terrenget, jevnt avrundet form. Urørt? Mose, gress og lyngdekke, noe einerkratt og enkelte gamle furuer. D 11m, h i V 0,75m, h i N 1,2m. 6m N for 1 og noe lavere i terrenget: 2. Rundhaug, sterkt steinblandet. Nokså uklart markert, særlig mot S hvor den går i ett med terrenget, mens den er tydelig fra N. Urørt? Gress- og mosedekke, en furu og noen einer. Tvm 7-8m, h i S 0,1m, h i N 0,6m. Noe usikker som fornminne, kan være naturdannelse. Ca 25m N for 2 og noe lavere i terrenget: 3. Rundhaug, steinblandet. Nokså uklart markert, tegner seg tydelig i terrenget fra N. Urørt. Gresstorvdekke, liljekonvall og noen furubusker. Tvm 6-7m, h i S 0,1m, h i N 0,6m. Noe usikker som fredet kulturminne, kan være naturdannelse.
2021: Gravfelt, inkluderer 4 gravhauger. Samtlige ligger på en N/V-gående bergknaus, avgrenset av dyrket mark i Ø og traktorvei i N og S. I vest ligger det et flatt parti med løvskog før dyrket mark lengre vest hvor det er avdekket eldre jernalderbosetning. Gravfeltet er preget av tett løvskog, men det skal etter planen tynnes og ryddes ut trær. Det ble nyregistrert et nytt gravminne (enkeltminne 4) som ikke er registrert. Denne er noe tvilsom, men er tilnærmet lik den nordligste (enkeltminne 3). Det er mye lav vegetasjon i det nordlige område som gjør gravminnene utfordrende å lokalisere.
Beskrivelse fra lokalitet:
I følge eieren av gnr. 44/35 er steinen antakelig funnet på tomten, men det kunne ikke fastslås med sikkerhet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig emne til steinkølle med påbegynt skafthull, som [Rygh fig.46]R. 46, dannet av en kornet, noe eggformet og litt flatttrykt rullestein. Det påbegynte skafthullet ser ut til å være dannet ved slag og ikke boring, derfor noe uvisst om det dreier seg om en steinkølle.En annen mulighet er at steinen er brukt som amboltstein av en flintsmed/ ved produksjon av flintredskaper. Steinen er 13,5 cm lang, 8,7 cm bred og 6 cm tykk. Det er også tydelige slitespor på den ene langsiden. Steinen er en gave fra eieren av 44/35.
Forsvunnet gravfelt på Klauset. Det lå her et felt med små røyser, ca. 50m v for låven, 6 runde, ca 2m i tverrmål og en lang 3m lang, 1m bred, fjernet ved oppdyrking 1916/1917, opplyst av Peder Klauset, intet visstnok funnet. (Opplagt av stein og grus).
Lå to mindre gravrøyser, ca. 4-5m i tverrmål på Jakobhammeren nedenfor den dyrkede mark nedenfor husene. De ble av tyskerne rasert og omdannet til luftvernstillinger. (Opplyst av Peder Klauset 3.10 1965). Juli 2008 viste Hermod Klauset den ene gravhaugen som var blitt omdannet til kanonstilling under 2. verdenskrig. Haugen ligger omtrent midt på/litt øst på Jakophammaren. Haugen ruver opp over terrenget, og er synlig fra veien.
Det ble tatt 3 prøvestikk på selve terrassen, to av disse var funnførende. Det ble funnet avslag av flint og kvarts, samt kull og brent bein. Det ble også tatt et prøvestikk noe lengre mot øst og litt nedenfor den avgrensede flaten. Dette prøvestikket var negativt, men hadde samme type undergrunn som de to funnførende prøvestikkende.