Boplassen i Korsvika ligger rett vest for Geitvika. Mellom vikene er et høydedrag begrenset av bergrygger på begge sider. Korsvika går jevnt ned mot sjøen i en bredde av ca 30m. Også her sees tapeslinjen godt. Boplassen ligger høyere enn strandlinjen, omtrent i samme høyde som Geitvika 3. Begge vikene har en ypperlig beliggenhet for en steinalder bosetning.
Det ble tatt 5 prøvestikk på denne flaten, hvorav tre var funnførende. Funn av en flekke av flint, et avslag av flint og avslag av kvarts, samt kull og brent bein. Lokaliteten avgrenses av fjellsiden i sørøst og er ca 25 m lang og har en varierende bredde fra 5-10 m.
Røysene kom for dagen etter at all buskveksten som dekket feltet var blitt avbrent for et par år siden. Det dreier seg om runde og helt lave røyser med opptil 3m i diam. Flere steder på feltet ligger det også steiner spredt mellom røysene, og da disse ofte er delvis dekket med mose, falt det vanskelig i mange tilfeller å fastslå om vi hadde med en sammenkastet røys å gjøre. Røysene lå ofte meget tett med inntil en halv meters mellomrom. Til sammen kunne jeg konstatere mellom 35 og 40 sannsynlige røyser. På midten i 4 av røysene var plassert en brunrød, øyensynlig kvarstholdig stein, og i den ene enden av en oval røys var det reist en delvis kvit kvartsholdig stein som nå rakk en halv meter over jorden. Hele røysfeltet hadde en lengde av ca 100m, men røysene lå tettest like opp for Geitvika 1. Det var for det meste brukt rullestein. Juli 2008 er hele feltet overvokst av lyng og einer. Det har tidligere vært beiteområde her, men var nå ikke beitet og svært gjengrodd. Det er mulig å se antydninger til steinansamlinger noen få steder. Ellers er det synlig en og annen stein flere steder omkring på området.
I juli 2008 ble ingen sikre gravrøyser ved Brokvika gjenfunnet. En mulig gravrøysrest ble derimot funnet 21 meter sør for det sørøstre hjørnet på naustet. Den mulige røysa er overvokst av lyng, rasert og deformert. Den ligger rett vest for fjellknausen. Den mulige røysa synes å være rasert og muligens utjevnet med steinmassen til moloen. Moloen skal ha blitt anlagt en gang på 1980 - tallet, ifølge eierne på bruket.
Boplass fra steinalderen. Flintsakene herfra ble funnet under opspading av jorden og ovenfor Tapesskrenten, som går midt over boplassens faste jorddekke som nyttes til beite.
Her lå tidligere to graver, med en liten brei, lav bautastein ved hver, som en bredhelle som raket omtrent 80cm opp. De lå like nord for våningshuset, like nedenfor veien. De ble fjernet ca 1920 eller kanskje litt før. (Opplyst av Peder Klauset september 1965).
Lengst NV på NV-SØ-orientert terassebrink: 1. Rundrøys. Jevnt avrundet form. Klar markering, nokså godtsynlig i terrenget. Av små og middels rundkamp, enkelte bruddstein. Urørt. Mose-, gress- og lyngbevokst, særlig langs kanten. To rognetrær på SV-delen av haugen. Mye naken stein i sentrumspartiet. D 6m, h 0,6m. 38m Ø for 1: 2. Rundrøys. Nokså uklart markert, best i V og Ø. Går i S i ett med terrenget. Dårlig synlig i terrenget. Vesentlig av mindre og middels bruddstein anlagt på en fjellknatt omkring en større rundkamp. Forsenkning SV for sentrumsblokken, d 1,5m, dybde 0,4m. Mose-, lyng- og gressbevokst. D 5m, h i Ø 0,4m, i S 0,7m. 19m S for 2, på brink: 3. Rund steinlegning. Klart markert fra V-S-Ø. I N er markeringenødelagt av vei. Dårlig synlig i terrenget. Av middels bruddstein. I N påfylt grus og stein. Sentrumspartiet trolig utgravdog senere påfylt grus og småstein. Gress, lyng og bringebærkratt. D 4m, h 0,4m. 6m NV for 3: 4. Rundrøys. Jevnt avrundet form. Klart markert, nokså godt synlig i terrenget. Av små og middels bruddstein og rundkamp. Vei til hytte har skadet N-kanten av røysa, l 3m, br 2m, dybde 0,4m. Et par større steinblokker er plassert på toppen av røysa, troligi forbindelse med anlegg av hyttevei. Relativt sparsom vegetasjon, noe gress og mose, bringebærkratt. D 6m, h 0,9m. I lokaliteten adskillige ubestemmelige steinansamlinger. Troligrydningsrøyser. Det har vært drevet skrabbeslått i området, derfor har all løs stein i tidenes løp blitt samlet i dynger. Kan by på problemer å skille disse fra gravrøyser og steinlegninger. I enkelte tilfeller er disse utvilsomt brukt som underlag for åkersteinhauger.
En røys skulle ligge på utsiden, øst for et skar tvers over midten av øya. Etter denne angivelse fant vi også en steinsamling i overkanten av fjæra med noen småhull, tydeligvis laget av lekende barn. Jeg anser det helt usannsynlig at det kan dreie seg om en røys, steinen ligger omtrent i nivå med terrenget uten noen som helt regelmessig formasjon og er vel en morene. Deretter befaring av den østlige del av øya, ut mot Midsundet og mot Kvaløya hvor det finnes en rekke røyser. Det eneste som kunne tyde på røyser her, fantes på de to markerte topper, hver forsynt med en stor varde. Omkring vardene ligger det endel kuppelstein, delvis i en form som kan tyde på at det har ligget mindre røyser som er blitt ødelagt i forbindelse med oppførelsen av vardene. Det dreier seg om nakne bergknauser hvor kuppelstein må være båret opp. Vardene bar preg av å være gamle. Ifølge eier Peder Vølen hadde vardene ialfall stått der i hans bestefars tid, de hadde tjent som seilingsmerker, var aldri blitt revet ned. Han hadde ikke hørt noe som kunne gi holdepunkt for at det hadde ligget røyser på disse toppene.