Den er avgrenset av berg i dagen mot sør, berghøydedrag mot nord, lok 4 på toppen av hellingen mot vest og et skrint område med berg i dagen og myrlendt mot sjøen mot nordøst. Utsikt mot sjø mot NØ og øya Solskjel over fjorden.
Beskrivelse fra lokalitet:
Den er avgrenset av grusveien og en sti i øst, en bekk i nord, beitemark/eng i vest og myr og en eksponert bergrygg mot sør. I flere av stikkene ble det gjort tildels mye funn med over 30 funn hver. Funnmengden avtar i prøvestikkene mot innmarken i sør og mot bekken i nord. Det synes klart at sentralområdet på lokaliteten ligger lengst øst i lokaliteten. Videre øst for dette området er konteksten noe forstyrret av den anlagte stien, uthuset og grusveien. I profilen i to prøvestikk ble det påvist tydelige kulturlagshorisonter som artet seg 5-8cm tykke svarte og kullholdige belter i profilen ca. 30cm under torvoverflaten. Omlag 80-90% av funnene i prøvestikkene ble påvist i dette kulturlaget mens resten av funnene ble påvist over laget. Det ble ikke gjort funn i den finkornete lysebrune sanden under kulturlaget. Undersøkelsen viser at lok 8 er en mektig kulturlagslokalitet fra siste del av eldre steinalder hvor hele lokalitetsflaten er funnførende.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
En dateringsprøve fra kulturlag gav seinmesolitisk datering.
Lagt opp av kuppelstein og er 10,9m lang og 5,3m bred. Den er delvis overvokst med lyng og mose, men stein er godt synlig. Den er ikke særlig høy, men hever seg markert over terrenget omkring. Den har ikke tegn til innsøkk i midten og virker urørt.
I NV-skrånende beiteland: Jernvinneanlegg som består av slagghaug og mulig blestertuft med ovn. Lengst i VSV slagghaug. Ca 3 m i diameter. I haugens V-lige del er matjorda skrapt av og slagge ligger eksponert i et område på ca 2 x 2 m. Slagge er typisk renneslagg og med spredte biter av ovnsforing. Kant i kant og N for slagghaugen mulig blestertuft. Tufta er markert med en lav veggvoll og stein NV-SØ 2,5 m, NØ-SV 4 m. I tuftas SØ-kant (midt på tverrvegg) mulig ovn, som tegner seg som en lav forsenkning med diameter ca 0,7 m. På Ø-siden av gropa stikker det fram en skiferhelle. Anlegget ble funnet ved en dyrkning av denne delen av stølsvollen i 1991. SV for anlegget er det i dag en åpen grøft som skal graves igjen. Denne delen av seterløkka ble ikke oppdyrket pga mye stein. Eier fant slagget i 1993 og meldte da fra til Universitetets Oldsaksamling.
Kan være en gravrøys. Steinsamlingen virker noe langaktig, er lav og går i ett med terrenget. Den ligger i kanten av morenen og er bevokst med lyng, men stein er synlig. Det er vanskelig å si noe sikkert om den, kan være en naturlig formasjon, en del av morenen.
På innmarka til Kristoffer Risbakk tok eg eit prøvestikk millom nokre småknausar nedanfor garden. Her kom eg ned på skjørbrent stein som må vere frå ein eldstad. Steinen låg ca. 35cm under torvlaget, og jorda millom steinlaget var kolblanda. Her var avslag av kvarts. Det vart grava berre 1/2 kvadratmeter, og gravinga vart avslutta då eg kom ned på steinlaget. Kolprøve vart ikkje teke.
Ifølge Fortidsminnesmerkeforeningens årbok 1871 s. 154 var det på Harnes "18 lave runde hauger." (Ref. av Bendixen l.c. 1878 s. 84, med bemerkning om at han selv ikke har besøkt Sandøy anneks). Lars L. Harnes mente at dette feltet måtte ha ligget på Harneshaug og at det nå var borte. Vi henvendte oss til en av grunneierne der, Leif Harneshaug. Han viste oss et stort grustak som strekker seg såvel over hans eiendom som over naboeiendommen tilhørende Hans. L. Harneshaug. Leif Harneshaug kjente ikke til at det skulle ha ligget noe gravfelt der hvor grustaket nå er. Men han kjente til en enkelt gravrøys som hadde ligget i østkanten av grustakområdet der hvor det nå står et gult hus. Da grunnmuren til dette huset ble laget, støtte en på et gravkammer inne i en haug. Dette kulle ha vært for 50-60 år siden. I kammeret ble det funnet et kors, en hein og en hodeskalle, som alt ble sendt til Bergens Museum, ifølge Leif Harnes. Lars L. Harnes mente å huske at det skulle ha ligget et gravfelt på "reima" der grustaket er tatt ut. Det ble også opplyst at det nedenfor, nordenfor grustaket, ut mot sjøen, skulle ha ligget noen steinrøyser som ble brukt til fisketørking, men om dette var gravrøyser, kjente en ikke til. De var nå tatt bort, fortalte Leif Harneshaug. Disse røysene på Harneshaug må øyensynlig være identiske med det nevnte felt på 18 hauger. Ingen på Harnes hadde hørt om et slikt felt, bortsett fra de ovenfor refererte opplysninger om røyser på Harneshaug.