Halvsirkelformet røys av stor og middels rundkamp og bruddstein. Klart markert i Ø-S og delvis i V, uklart mot N. Røysa ser ut til å være bygget omkring eller i S-kant av en større jordfast blokk, l 1,5m, br 1m, h 0,6m. Urørt? Tykt humuslag, lyng, et grantre, noe løvkjerr i N. Tvm 6-7m, h 0,4m. Røysa er noe usikker som fredet kulturminne. Den ligner hverken på rydningsrøys eller hustuft. Ingen kjenner til hus på stedet. Heller ikke er det spor av dyrking i nærheten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Område med hustuft, det vokser gress og noen bjørker i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hustuft, utydelig i terrenget, tydeligst i nord, nyere hustuft dekker deler av den omtrent midt på. Den eldste hustufta er 6 m ø-v og 20 m n-s, den nyere tufta er 4 m ø-v og 4 m n-s. Den eldste hustufta består av syllsteiner som danner et rektangel. Den nyere hustufta har en mer definert grunnmur som til dels er laget av tilhugd stein. GPS-punktet er målt i sørenden av tufta.
10m i tverrmål, 1,25m høy ved nedre kant. Bygd av fjørestein med tynt torvlag. Det er innsøkk i midten, som muligens er litt avskavet. Det vokser 3 store rogner på den. Pr 2008 er haugen overgrodd med gress. Vokser Lønn i midten.
Kontrollregistrering i 2026:
Sterkt overgrodd av høgt bringebærkratt og forgreina tre. Formen er nokså kjegleforma. Ligg heilt inntil ein kraftig steingard i vest. Vegetasjonen gjorde det vanskelig å sjå og skildre formen.
Ligg i eit flatt, ope beiteområde, med fleire element som gjer dette til eit interessant kulturlandskap.
På åsens krone, i og omkring N-S-orientert glove i berget: Steinansamling. Lengst i S: Rund steinpakning, klart markert kantstein med samme dimensjon som i den indre steinpakningen. Urørt? bortsett fra 2-3 stein i N-kant som nylig er flyttet. D 2m, h 0,05m. Fra NV-kant av steinpakningen er det en Ø-V-orientert "mur", dvs ett lag stein lagt i berget, slutter mot bratt skrent. Fra den runde steinpakningen i retning N, glove i berget. 3m N for den runde steinpakningen i samme glove er det en rektangulær steinpakning som går ut i en arm mot SV, 1x2m. Noe stein er spredt utover berget, en del ligger ved foten av V-skrenten. Steinen er gjennomgående små eller middels rundkamp. Gårdens eier 1974, Svend Johannes Rosnes, fortalte at da han var gutt, omkring århundreskiftet, kom noen offiserer og satte opp et flagg (trigonometrisk punkt?) i forbindelse med en eller annen kartlegging. Steinansamlingen kan skrive seg fra dette, det kan muligens også være rester etter den varden som skal ha vært i dette området, se 4010 J6 R01 på 16/4. Det kan heller ikke utelukkes at det dreier seg om restene etter en gravrøys.
10 m i tverrmål, 1,5m høy, med tykkere torv enn nr. 1. Stort, dypt innhugg fra vestre kant inn gjennom midten, men funn er ikke kjent, da det er lenge siden innhugget ble gjort (Fett 1944). Det var nå tydelige spor av ferske uttak, og eieren opplyste på spørsmål at han for et par år siden hadde tatt stein fra haugen for å bruke som ballast på skøyten sin. Pr. 2008 er haugen overgrodd av gress. Vokser busk på den. Virker hesteskoformet.
Kontrollregistrert i 2026.
Nedgrodd av bringebærkratt i nord, og eit stort lauvtre på haugens høgste punkt i sørkant. Formen er oval, men framstår hesteskoforma på grunn av inngravinga i vestkant. Haugens sentrum er heilt fjerna ned til markoverflata, med opning mot vest. Ca. 50 cm høg i nord og 1 m høg i sør. Geometri korrigert med lidardata som grunnlag.
Haugen ligg midt på eit åpent og flatt beiteområde, med eit avlangt bringebærkratt / gjerde langs og gjennom haugens nordkant. Fint og nokorlunde intakt kulturlandskap.
Kuppelstein synlig mot vest. Lav. Omkretsen noe diffus, slik at tverrmålet ikke kan bestemmes med sikkerhet, men antas å være ca. 12 meter. Iver Tangen som påviste røysen fortalte at han i sine guttedager sammen med andre barn hadde pleid å velte stein fra røysen utfor hammeren. Juli 2008 er røysen svært overvokst av lyng og rogn og uoversiktlig, men en god del stein synlig.
Røys nr 2 ligger på en knaus, Røyshaugen, og er lett synlig nar man kommer ut over utmarksveien. Den er rund, ca 16m i tverrmål og nå temmelig lav. Det var tydelig at store steinmasser var fjernet i de senere år, hvilket kjentmann kunne bekrefte. I årene etter krigen var stein blitt tatt til husbygging. Til da hadde røysen vært betydelig høyere.
Røys nr 3 og 4 er begge lave og med kuppelstein synlig. Nr. 3 er noe oval, 10m N-s og 8m Ø-V, noe som skyldes terrengforholdene. Delvis utkastet og i et utkastet hull sees en flat helle, muligens dekkhelle.