I dyrket mark i sjøkanten er funnet jernslagg og kullrester i jorda under pløying og grøfting, også i de senere år. Slagg er også funnet i vannkanten og på dypere vann der Bjarne Thomaseth har fått slagg i garnet under fisking. Det er nå, før slåtten, umulig å finne slagg i området, og i vannkanten ble det heller ikke gjort funn. Opplysninger ved Bjarne Thomaseth. Ved kontrollen kunne heller ingen spor av selve jernvinneplassensees, men på området finnes et par mindre rygger de jernvinneplassen kan ha ligget. En av bakkene ned mot vannet kalles "Kølgrøva".
Kant i kant med veien til Bjørneskaret og i N-kant av åpen glenne: Tilnærmet oval dyregrav. Godt markert, men lite synlig i terrenget. Jevnt skrånende vegger. Noe utrast i NV-kant. Bygget av stein og jord, enkelte større stein synlig i bunnen og i veggene. Meget tett bevokst med høyt gress og grønne planter. Stor gran i N-kanten. St tvm i flukt med bakken: NV-SØ 2,5m, dybde 0,7m. Før veien ble anlagt, skal det i nærheten ha vært 2-3 graver til. Disse er nå ikke å finne, antagelig er de ødelagt ved veibyggingen. Opplyst av Norvald Hagaset, 2890 Etnedal.
2003: Det går en markert sti SØ-NV. gropene ligger langs denne. Beskrivelsene same som i 1981, bortsett fra : 1. Kull påvist nedi gropa, med jordbor. 2. påvist kull i bunnen av gropa, med jordbor. 3. påvist kull i bunnen av gropa, samt i poppgravd parti på vollen (sannsynligvis utført av dyr). 4. Påvist kull i bunnen, med jordbor. 5. Påvist kull i bunnen, med jordbor. 1981: Lengst i NØ, høyest i terrenget og 10m SV for sti: 1. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Bevokst med gran og furu langs vollen, bjørk i bunnen. Vollens br 1,5-2m. D 3m, dybde 1,2m. Ca 50m V for 1. og lavere i terrenget: 2. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Mosebevokst. Vollens br ca 1-1,5m. D 4m, dybde 1,2m. Ca 24m N for 2., på NØ-siden av stien: 3. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Vollens br 1-1,2m. D 3,5, dybde 1m. Ca 18m VNV for 2., lavere i terrenget og 2m V for stien: 4. Dyregrav, rund. Klart markert med voll. Bevokst med gran og furu både langs vollen og i selve grava, slik at den er ganske gjengrodd. Vollens br 1,2m. D 3m, dybde 0,6m. Ca 80m NV for 4., og lavere i terrenget og ca 10m NØ for stien: 5. Dyregrav, rund. Markert med voll. Stort grantre i selve graven. Vollens br 1m. D 2m, dybde 0,8m. Kan være noe usikker. Flere stier/dyretråkk, herav 2 markerte, går gjennom området. ØSØ-spissen av feltet tilhører 64/11, resten 127/1.
Godt markert, steinblandet, langaktig haug (rundkamp). Urørt og bevokst med røsslyng, mose og småbjerk. L NNØ-SSV 5m, br 2m, h 0,6m. Haugen er dannet ved fjerning av løse masser over berget i forbindelse med tidligere stenhuggervirksomhet.
Godt markert langhaug med tydelig fotkjede i NNØ. I SSV er det et lysthus av lindetrær hvor det tidligere har vært kjeller. I NNØ-delen er det en almehekk. Ellers bevokst med gress og urørt. L NNØ-SSV 20m, br 10m, h ca 1m.
I strandkanten, kloss i og NØ for høyeste vannstand, 325m NV for tufta med fornminnenr 0047 på samme gnr/bnr: 1. Oval grop, orientert NV-SØ. Klart markert med en lav voll unntatt mot NØ. Her gressbevokst, ellers for det meste erodert av vannet. Kullbiter langt nedover hellingen fra V-S. I bunnen sand. L 1,8m, br 1,5m, dybde 0,25m. Høyere opp i lia, i bjerkeskogen, og 30m NØ for 1: 2. Tilsvarende grop. 40m Ø for 1 og i strandkanten: 3. Tilsvarende grop. 2 og 3 er dypere enn 1.
Lengst i N: 1. Steinblandet rundhaug markert med fotkjede. Bevokst med gress. D 7m, h ca 1m. 5m SSV for 1: 2. Ditto rundhaug. D 6m, h ca 0,18m.
April 2024: Gravhaugene er noe større enn det som er beskrevet. Ser fine ut, men den i sør har blitt noe mer slitt pga. aktiviteten i området (lek/friområde). Haugene ligger på toppen av en NØ-SV - gående bergrygg. Begge haugene er tydelige, steinblandede og med fotkjede. Det er satt en stein rett sør for den sørligste haugen. På denne er det montert en plakett som sier at haugene ble restaurert i 1951, i følge top.ark. i 1952. Videre opplysninger i top.ark. sier at haugene på slutten av 80-tallet (korrespondanse ifm. reg.plan arbeid) var i dårlig forfatning og at de burde bli rekonstruert. Uvisst om det har skjedd noe etter dette, og om haugene er undersøkt arkeologisk, men det finnes ikke opplysninger som kan belyse dette. Sannsynligvis er de restaurert/rekonstruert på samme sted uten at de ble utgravd først.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundhaug. Noe utflytende i NØ-kanten, ellers klart markert,i N-V med fotkjede av inntil 1m h rundkamp. Haugen er steinblandet. En 3m lang tilgrodd sjakt går fra S inn mot midten av haugen der den vider seg ut i et krater med d 2m, dybde 0,3m. D 7m, h i V 0,7m, h i Ø 0,5m. Gårdens eier Arne Berger, har hørt om en utgravning av dennehaugen, men kjenner ikke tidspunktet og nærmere omstendigheter. Han opplyste at han selv kom over kull i jorda ved haugen i forbindelse med graving for vannledning. Videre opplyste han at han under arbeid med kjelleranlegg i tunet på gården kom over en større steinansamling et godt stykke ned i jorda ca 30m NØ for den registrerte haugen. På denne delen av tunet lå tidligere en forhøyning med mye stein. Om dette har vært rydningssrøys eller gammel hustuft, kan han ikke avgjøre. Den registrerte gravhaugen ved veien bør sees i forbindelse med gravhaugene 1378 D12 R03 på 2034/47 : 2035/3.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
NIKU, 2004/2009: Rundhaug, steinblandet, diam 7m, h 0,2-0,5m. Fotkjede av store rundkamp synlig i NV. SØ for haugen stor rundkamp, 1,3m h, diam 1,5-2m. Flere flate steiner rundt denne. Også I V, mot veien.
PÅ dette området har gårdens folk funnet jernslagg. Lars Røisgaard hadde ca 1945 sett slagg ligge oppi dagen på stedet. Ved registreringen ble slagg ikke funnet p.g.a den tette vegetasjoner. På en lav rygg som grenser inntil S-siden av den grasbevokste flata ble funnet en stor, rund kullgrop, overgrodd med dvergbjørk inne i gropa. Sidene omkranset av bjørk og einerkjerr. Den grasbevokste åpningen er skjermet på alle kanter unntatt mot Ø av sammenhengende lave rygger. Området er sannsyneligvis en gammel setervoll, og peker seg også ut som et naturlig sted for jernutvinning. De omliggende myrene er sterkt jernholdige, vannet har enkelte steder oljeaktig overflate, stein og jord har rødbrun farge. I Ø-kant av det store myredraget 800-1000m Ø for området der slagg er funnet, finnes flere større og mindre grusrygger med hovedretning N-S på Ø-og V-siden av rødmerket turiststi som går over fjellet i SSV-lig retning. Denne stien er den samme stien som de brukte når de gikk med krøtterne til setra. Seterveien som tok av fra hovedveien gjennom bygda ved Brøsterud, den siste gården i Uvdal, var i bruk inntil 2.verdenskrig , opplyste Lars Røisgaard. 2 av ryggene, henholdsvis på Ø-og V-siden av stien, ruver sterkt i det ellers flate landskapet. I dette strøket hadde Røisgaard hørt at det også skulle være funnet jernslagg. Delet mellom Slåttelien seter og Bjørkebuseter 30/3,5 følger omtrent stien med retning N-S. Høyere oppe i lia i S-lige retning for grusryggene finnes i hvertfall to setervoller, hvor ingen nulevende kan huske at det har stått hus, opplyste Røisgaard.