Helleristning.
1908: En helleristning med 3 skip og 17 skålgroper ute på jordet NNV for husene, 17 m fra kjelleren.
1965: 2 skipsfigurer ble gjenfunnet under et 10 cm tykt torvlag. Figurene var forholdsvis dypt hugget og sto klart markert da torvlaget ble fjernet. Begge skipene har mannskapsstreker. Lengde 30 og 83 cm, høyde 15 og 25 cm. Gårdbruker Aksel Hystad husket at det skulle være enda et skip her, samt flere "huller".
2017: Tydelige ristninger på en slakt skrånende bergflate i NNØ-hellende terreng i beitemark. Ristningsberget er del av en stor bergflate som strekker seg langs skogkanten i V-re del av beitet. Berget har store partier med bevart ispolitur, men har også en del forvitring og avskallinger. Det er vannsig over ristningene. Bergflata ligger i dag under et 10-30 cm tykt torvlag, og kun deler av bergflata ble eksponert. Det ble gjenfunnet 3 skipsfigurer og 20-21 skålgroper, i tillegg viser eldre dokumentasjon at det skal være ytterligere 10 skålgroper spredt på berget. Den avdekte delen av berget ligger ca. 4 meter ut fra skogkanten.
Skipene ligger samlet med 2 figurer orientert SØ-NV, og ett orientert N-S. Det er 2 skip med enkel kjøllinje og mannskapsstreker, det ene av disse har en avskallingsskade sentralt og dobbel stavn i SØ. Det største skipet har kjøl- og relingslinje, dobbel stavn i SØ og trippel stavn i NV. I tillegg til 14 vanlige mannskapsstreker har skipet en lengre, bølgete strek og 2 brede, ovale former over relingen. Skipenes største lengde er 31-78 cm.
Med unntak av en klynge med 10-11 små groper like over SØ-stavnen til det SV-ligste skipet, er skålgropene spredt hugget. Diameter 2,5-5,5 cm og dybde 0,2-0,9 cm.
2026: Større deler av bergflata ble gravd fram for å kunne dokumenteres. Totalt ble det observert 28-31 skålgroper i tillegg til de tre båtfigurene. Ut fra Gjessings tegning fra 1908 skal det ligge ytterligere tre skålgroper utenfor det eksponerte området mot VNV, antagelig skjuler det seg også flere ristninger under torva.
Båtfigurene ligger på glattskurt berg med lite forvitring, og framtrer tydelig. Det største skipet har flere uvanlige detaljer, blant annet trippel stavn i NV, der de to innerste nesten er forbundet, og dobbel stavn i SØ der den innerste splittes i 3-4 korte, buede linjer.
Flintavslagene er funnet i flomålet ved utløpet av bekken. Det er ikke funnet flint lengre oppe i bekken. Fordelingen tyder mer på en lokalisering i flomålet. Det foreligger en opplysning om funn av hjortegevir, biter og hele skaller med horn, samt en pilspiss og en nål av bein ved uttak av grus til veibygging i Kvistvågen på 1950- tallet. Funn: 5 fragmenter av flint.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten ligger på vestsiden av et myrdrag i en tørrlendte side med ly i vest. Terrenget synes å forme en bukt med noe ly også i nord og sør. Funn: 3 flintavslag. 1 flint flekkelignende avslag med retusj?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Yngre steinalder/bronsealder. Mulig transgresjon i området. En strandkurve på 8-10m tilsvarer ca 3500-3000 BP på kurve fra Frøya.
Det er funnet tre flintstykker på østsiden av toppen. Flintstykkene er funnet i en liten forsenkning i berget. Det er mye nakent berg og partier med torv og lyng på bergknausen. Det synes ikke å ligge mye flint på berget. Det ligger en steinalderlokalitet ca 50m sørøst for lok. Og en steinalderlokalitet ca 130m nordøst for lok. Lokaliteten representerer sannsynligvis et utkikkspunkt og kan sees i sammenheng med de to andre lokalitetene ved Hjellbergvatnet. Funn: 1 flintavslag, 2 flintstykker.
Lokaliteten synes bevart på nordsiden av veien. Det er flint i en skjæring som måler 15-20m. Berg avgrenser lokaliteten i nord og sør. I øst faller terrenget kraftig ned mot 10m. Flinten er funnet i bakketoppen der veien svinger vestover mot kirken på ca 17moh. Funn: 1 flintbor? retusj. 3 flintavslag retusj, coretex. 1 flintavslag retusj? slipespor? 1 flekkefragment. Av konisk kjerne? 21 stykker med coretex, frostskadd, brent? 13 avslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kanten av granskog. God utsikt mot tunet til Husan. Stedet synes å være det høyeste punktet i terrenget. Tett skog gjør det vanskelig å bedømme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Attributter: Plyndringsgrop ; Svært vanskelig å avgrense. Fjerning av noe torv viser tydelig at røysa er oppbygd av mennesker. De få steinene som vises er i hodestørrelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gresskledd nord-sør-gående bergnabb øst for låve. Bare få cm jord over berggrunnen. Svært flott utsikt mot sør.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinringen var intakt i følge Schøning og skadet i følge Rygh. Det er usikkert om dette er riktig plass, men lokaliteten stemmer bra med beskrivelse og det ligger stein i riktig størrelse der.
Kontrollregistrering oktober 2023: Trøndelag fylkeskommune foretok en kontrollregistrering av kulturminnet. Forhold i terrenget sammenstilt med arkivopplysninger gir ikke sikre holdepunkt for at dette skal være nøyaktig stedet for omtalte steinring. Tilgjengelig informasjon taler heller i mot denne plasseringen. Antall steiner og orientering sammenfaller heller ikke med K. Ryghs observasjoner på 1869-t, da han nevner at kun 3 steiner er bevart. En samlet vurdering tilsier at steinringen mest trolig har ligget et sted mellom dette punkt og middelalderkirkegården i vest, og at den trolig må regnes som tapt.