Beskrivelse fra lokalitet:
På hver side av heller er steinur med grove steinblokker. I fremste del av helleren virker det som det er lagt opp stein for å utvide flata. Innerst innunder helleren er det god sittehøyde og her er det også opplagt stein til å sitte på. Dybde på helleren er ca 3 meter (under tak) og ytterst er høyden ca 2,5 meter, bredde 10-11 meter. Utsyn fra heller er ca 180 grader fra rett øst til rett vest. Det ble gjort funn av slått flint i prøvestikk i helleren og i et par prøvestikk i området rett foran og nedenfor denne. De fleste andre prøvestikk som ble tatt i området omkring helleren, var uten løsmasse mellom myrlag og berg, og dermed med små muligheter til å gjøre funn. Det ble stukket en del med jordbor utenom de gravde prøvestikkene i håp om å finne steder med sand- eller grusmasse under myrlaget. Det var noe sand under myra nærmere vannet (gammel sjøbunn), men disse var uten funn. Prøvestikk som ble gravd i ene siden av heller viste 6 avslag og en splint. Tre av avslagene var større enn det som ellers er funnet i området (3-5cm i diameter) og av grov flint/coretex. Slik flint er det også funnet mye av i et eldre (høyere beliggenhet - ca 30 meter) lokalitetsområde i nærheten av aldershjem v/ Råket. To av avslagene er brent mens ett er en såkalt "potlits" - splint som har sprengt seg grunnet påvirkning av varme. Jordsmonnet i prøvestikket er tilnærmet svart og virker påvirket av kullt/brent materiale. Det ble ikke funnet kullbiter i prøvestikket, men oppsprukket stein (kokstein). En slik stein er tatt vare på i egen pose som eksempel på hva prøvestikket inneholder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Antatt alder for bosetning/opphold i helleren må basere seg på landhevingskurver som er utarbeidet. Kvernavatnet ligger 7,5 meter over havet idag, mens helleren ligger litt mer enn 10 meter over havet. På denne delen av Smøla lå havet på 10 meter for 9300, 8000 og 5000 år siden (BP). I tiden mellom 8000 BP og 5000 BP var det en viss transgresjon der havet steg til opp mot 15 meter. Det vil si at helleren kan ha vært brukt mellom 9300 og 8000 BP eller senere enn for 5000 år siden .
Beskrivelse fra lokalitet:
Området i Bukta ble i starten av undersøkelsen delt i tre som Bukta 1, 2 og 3. Bukta 3 ligger lengst nordvest inn mot berget. Bukta 2 er det miderste området som befinner seg et steinkast fra Bukta 3 og har den mest åpne og største flaten. I bukta 1 ble det ikke funnet gode steder for prøvestikk selv etter en grundig runde med jordbor, men derimot antydninger til gammelt elveleie som tidligere kan ha runnet ned hit fra Kvernavatnet før myrene kom til. Det er god ly for vind i hele området i Bukta, men Bukta 3 som ligger inn mot en bergvegg, er svært godt beskyttet for vind fra flere retninger. Bergveggen verner godt for vestlige vinder og skog nord for lokaliteten gir ytterligere beskyttelse. Her kan en se og høre at det blåser i området omkring samtidig som det er helt stille i lokaliteten. Bukta 2/3 befinner seg omtrent på samme høyde, det vil si omkring 5 meter over havet. En egen skisse er laget for å vise hvordan prøvestikkene i Bukta 3 er plassert i forhold til hverandre.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bukta 3 befinner seg omtrent 5 meter over havet. Ifølge lanhevingskurven vil det gi en mulig bruktstid som ligger mellom 9000 BP og 8200 BP eller senere enn for 3000 år siden.
Til sammen 20 bosetningsspor, vesentlig stolpehull, men også ildsteder og annet. Påvist ved sjakting på begge sider av Hellviksveien. Hovedkonsentrasjonen er orientert Ø-V og konsentrert lengst NV i området på begge sider av veien, som skjærer igjennom bosetningsområdet. Et anlegg ble også påvist i en sjakt lengst mot Ø.
Tydelige åkre i skråningen ned mot tjernet. Tufter lengst i N i området, helt innunder fjellfoten. Ca. 40 m S for der hellingen ned fra myra på toppen begynner, noen store stein 7-8 m ovenfor stien, smal sti langs avsats mot SØ. Stien krysser få m langt steingjerde. 1) Få m Ø for gjerdet, N for stien en lav steinkant, 2 m lang NNV-SSØ. Kan tilhøre en svært usikker tuft. 2) Ca. 30 m SØ for 1, en tuft langs fjellfoten. Innermuren tydelig i S-delen, senkning utenfor i N. Yttermuren svært ujevn, S-gavl uklar, men kan bestemmes av fallende terreng utenfor. 7,5x4m. Meget utsikkert om dette er tuftene til MA-gården.