Segn om graver, men ingen å sjå. Men mange rydningsrøyser og borger. Den "Grava" som Ånen Årli nemner i "Kvinesdal - Ei bygdesoge" (1964) er ikkje noka grav.
I åkeren like øst for gården Romundgaard ble det i forbindelse med graving av grøft for strømkabel påvist kulturminner i grøfta i form av en kokegrop, ett mulig stolpehull og flere kulturlag/nedgravninger. Kulturlagene inneholdtbåde et randskår av et kleberkar, skjørbrente steiner, trekull og ubrent trevirke. Alle funnene er godt bevarte, da de ligger under et lag av grus og sand som må skyldes en større flom i området. Grøfta ble gravd ca 0,5 m bred og funnene strekker seg over en lengde på ca 40 m i denne grøfta. Funnene ligger ca 0,3-1 m under dagens markoverflate. De fleste funnene ligger trolig under normal pløyedybde. Funnene i grøfta er i hovedsak gravd vekk. Funnene fremsto i grøftas profilvegger. Også i åkeren øst for funnene i denne grøfta erdet potensiale for funn av fornminner. Ifølge muntlig opplsninger fra grunneier finner han stadig koksein og trekull i åkeren ved pløying i området.
Heller under fast fjell. Helleren er svært unøyaktig kartfesta (han er oppgjeven å liggja 400m nordvest for skulen). Segn om at folk løynde bort katolske ikonar der under kyrkjereformasjonen (Ikonhellaren), men namnet er no Ikodnhellaren (ikodn = ekorn).
Molybdenglans-gruve, driven i 1918 under Kvina gruver. Her er ein 8 m lang stoll. 2 mann arbeidde 436 timar i tida 1.06. - 31.07.1918 og dreiv ut 60 m3 knust stein som gav 400 kg med 25,5% molybdenglans, sendt til Kvina-vaskeriet og vaska ned til 130 kg med 77% molybdenglans.
Mulig gravhaug. 15m diameter, 1,5m høy. Kalles Raunehaugen. Huset, bygd etter jordskiftet seint på 1800-tallet, ser ut til å være gravd delvis inn i haugen.
Rideveg. Kleiva opp frå Vigjè er retta 24.05.2017. Midt i kleiva går ridevegen over ei bevart steinhellebru. Ridevegen er frå 1670 då Fjotland fekk kyrkje, men blei kan henda utbetra i 1870-åra. Var offentleg rideveg til 1908.