En skadet gravhaug.
Merknad 08.2020: Dublett. Dette kulturminnet er samme som gravhaug id 16548 ved Røysing barnehage. Vernestatus for id. 103237 er derfor endret til "ikke fredet".
Beskrivelse fra lokalitet:
Fjernet eller utgravd gravhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I en utgravd eller fjernet gravhaug skal det være funnet en irsk ringspenne av bronse med sølvbelegg, et spinnehjul og en skiferbryne (T 17535). En del nagler ble ikke tatt vare på. I samme haug skal man også ha funnet et sverd og en øks men disse er tapt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravfunn fra yngre jernalder. Funnet i en meget stor haug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravfunnet består av et 72 cm langt enegget sverd, et ljåblad og en øks. I samme haug skal det være funnet beinrester og en hein.
Rausand lokaliteten er unik, ved at den rommer dyrefigurer som ikke ligner noen andre i Midt - Norge eller i Norge forøvrig. Men samtidig har den figurer som også finnes andre steder. Ristningene kan deles inn i flere grupper, atskilt fra hverandre av partier uten ristninger innenfor en strekning på omlag 20m. De fleste ristningene finnes i et belte i nordvestre del av lokaliteten. Mellom 15 og 20 figurer er så langt funnet på Røsand. Halvparten av disse er firefotede landdyr og hvaler. Den andre halvparten består av ulike geometriske mønstre. Dyrefigurene er konturtegnet og enkle i sin fremstilling. På fire - fem av disse er de fremre og/eller begge linjene som markerer beina ført inn i dyrets kropp og opp til ryggen. To av dyrene er fremstilt med konturtegnet hale. Ører og gevir er ulikt fremstilt. To dyr ser ut til å ha gevir (markert med tre streker opp fra hodet), to har ører (markert med en eller to streker), et dyr har en bueformet forlengelse av hodet (kanskje skal dette forestille et gevir), mens et dyr har to lange buete utvekster fra pannen. Disse synes å forestille horn, men dyr med slike horn kjennes ikke fra den norske faunaen. Dyrefigurene på Rausand er enestående, men enkelte trekk kjennes igjen fra ristninger som forestiller hjortedyr i andre deler i Norge. Bein som fortsetter inn i dyrekroppen finnes på Hell i Stjørdal og Evenhus i Frosta i Nord - Trøndelag, på Vingen og Ausevik i Sogn og Fjordane, samt på Forbergodden i Farsund , Vest - Agder. Geometriske motiv og marine dyrefigurer er vanlige på helleristningslokaliteter langs ytterkysten. De marine motivene på Røsand er to hvaler, trolig niser. Den minste nisen, som er 50cm lang, er hogd inne i kroppen på den store, som er nærmere 1,5 meter. Det er funnet fire trekanter med avrundede hjørner. På en av disse er et hjørne forlenget som et slags skaft. Disse figurene har paralleller på Søbstad og Bugge i Nesset. Det finnes dessuten et uffullstendig sikksakkmønster. Liknende figurer er funnet på lokaliteter langs Trondheimsfjorden, Rein i Rissa, Sør Trøndelag og Hammer i Steinkjer, Nord -Trøndelag. Sikksakkmønstre finnes i bergkunst fra hele verden. En av rammefigurene på Rausand er fylt med buede linjer, den andre med et nettmønster. Lignende nettmønster finner vi på Strand i Osen, Sør - Trøndelag og ellers i Midt - Norge. Geometriske figurer på Sporanes i Rauland, Telemark, har den samme ytre formen som rammene funnet på Rausand, og er fyllt med parallelle linjer. Disse figurene har blitt tolket som avbildninger av fangstgraver. Lokaliteten Rødsand/Raudsand ligger på et bratt berg på sørvestsida av Raudsandneset. Øvre del av ristningsberget er kraftig forvitra. De sikre figurene finnes nederst på berget og vardelvis dekket av torv. Rundt de først kjente figurene har noen fjernet mer torv slik at nye ristninger er kommet fram. Lokaliteten er delt inn i 4 flater: Flate A, B, C og D. Flate A er hovedfeltet, som ble funnet først. Motivene her er dyr, hvaler, linjer og geometriske figurer. En meter til høyre for A ligger flate B. Motivene er dyr (trolig elg og hjortedyr), linjer og rammefigur. Flate C ligger ca 2,5 m til høyre for B. Her er det en mulig elgfigur med uvanlig lange horn. Flate D ligger ca 5,5 m videre til høyre for C. Den øverste delen er rimelig godt bevart med en tydelig figur, mens den nedre er sterkt forvitra. Det finnes en nettfigur, en dyrefigur og en del furer som er vanskelig å skille fra de naturlige furene i berget. I midtre del av flaten framkommer deler av dyrebein (linjer), der kroppen synes å mangle helt - der er muligens noen linjer som kan tolkes som rygg, men disse går i vitringsfurene og er derfor usikre.