Totalt er det per idag påvist 16 figurer og fem groper på lokaliteten. På det nordvestre feltet er det avbildet en stor hval med en liten båt over, langt nede til venstre en runding. Noen buktninger i berget videre innover mot sørøst, ligger det store feltet dominert av flere hvaler. Søbstadristningene har fellestrekk med flere andre lokaliteter på ytterkysten av Midt-Norge, ved forholdsvis mange hvalfigurer, geometriske figurer og ved plasseringen i landskapet. Også på Røsand i Averøy, Strand i Osen og Helle i Lånke i Stjørdal finnes helleristninger på bergknauser med bratte sider. Flere av disse knausene var i steinalderen frittliggende holmer. Lokaliteten ligger ned for Søbstadklubben på en fjellside som er nesten loddrett. Figurene er hugget inn i berget i en høyde på mellom en og to meter over bakken. Under figurene går en sti langs et smalt platå. Motivene er hval, båt, fugl, to trekanter med hale, linjefigurer og nettfigur. Sognnes (1993) har etter oppdagelsen av nye figurer delt lokaliteten inn i fire flater : A, B, C og D. I utgangspunktet har lokaliteten to hovedfelt, som hver kunne vært klassifisert som egen lokalitet, men noen små ristninger (flate D) ligger i mellom og "binder" dem sammen. Lengst til venstre (mot sørvest) finner vi fire figurer og en linje. En hvalfigur dominerer denne delen av lokaliteten, med sin nærmere en og en halv meters lengde. I tillegg finnes det en mindre hvalfigur (25 cm lengde) en ringfigur og en båtfigur på dette feltet. En stor, krum sprekk orientert ca NV-SØ passerer 4-5 cm nedenfor hvalens spord. Sprekken er opptil 10-13 cm dyp og fire cm bred, men er stort sett ikke bredere/dypere enn to-tre cm. Det synes å være liten fare for avskalling nær sprekken. Den delen av feltet som ligger lengst til høyre (mot nordøst) består av ni figurer og en linjerest. Også på denne delen av lokaliteten dominerer hvalfigurer. Fire av figurene er hvaler, som er fra en halv til en meter. Nedenfor den største hvalen "henger" det ned en udefinerbar linjefigur. Den minste hvalen har en strek inne i kroppen som starter ved munnen og ender ved halen. Det finnes i tillegg to trekantfigurer på feltet. Den ene av disse minner litt om hvalfigurene på samme bergflate, men har selvsagt ingen hale og ryggfinne. Hvaler er også gjengitt uten ryggfinner og uten tydelig hale på skiferkniver fra yngre steinalder, som på kniven fra Teksdal, Bjugn, så det er ikke helt utenkelig at en eller flere av trekantene på Søbstad faktisk symboliserer hvaler. Det finnes også en fuglefigur på dette feltet, som er fremstilt med en indre linje fra rygg til mage. En geometrisk figur på felt B består av en ramme med et indre mønster. Denne typen geometriske figurer er den nest vanligste funnet på bergkunst fra steinalder i Midt-Norge. Dessuten finner vi samme mønster på hellemaleri i Vitträsk i Sør-Finland. Kivikäs har sammenlignet slike rammefigurer funnet i Midt-Norge, med mønster funnet på samiske runebommer, og sier at frynsemønstre på bommene bærer betydningen offerplass, hellig berg og ånd. Bakka peker på at geometriske mønster som rammefiguren vi finner på Søbstad, kan representere vulva. Seremoniene som foregikk ved Søbstad kan ha vært fruktbarhetsritualer. En stor diagonal NV-SØ orientert sprekk skiller hvalfigurene fra fuglefiguren / firkantfiguren. Denne delen av lokaliteten trues ikke av sprekkeerosjon på kortere sikt, men den nyoppdagede firkantfiguren som henger sammen med fuglen, vil etter hvert trues. På midten av lokaliteten ligger to ufullstendige rektangler og en sikksakk-figur. I dette området er berget oppsprukket og kraftig forvitret og tilgrodd med lav og mose. Ved hjelp av datamaskin har professor J. J. Møller ved Universitetet i Tromsø utarbeidet diagrammer som viser landhevingen over hele Norge. For Nordmøre viser disse diagrammene at landhevingen til å begynne med var rask for seinere å bli betydelig langsommere. Møllers diagram for Averøy viser at landhevingen var ekstra rask for 10000-8000 år siden. Rundt 6000 f Kr sank landet imidlertid i forhold til havnivået, på grunn av rask stigning av havet etter isavsmeltingen. Siden dette har landhevningen vært minimal for Averøys vedkommende, bare rundt 2,5 millimeters stigning i året. Bergflatene med Søbstad-ristningene kom opp av havet for nesten 5000 år siden, dvs. midt i yngre steinalder. Eldre kan ikke disse ristningene være.
Fangstanlegg med seks - åtte fangstgroper som ligger mellom Vasetåne og vei inn til Vaset. Det er anlagt flere hytter i området. Fangstanlegget ligger i svakt kupert og delvist blokklendt terreng med blandingsskog av bjørk og gran. Anlegget følger en rygg ned mot elven, der fangstgropene ligger på eller i nedkant av ryggen. Den vestligste fangstgropa (id. 103246-3) er gjenbrukt som kullgrop på jervinneanlegg id.14327. Det er registrert en kullgrop mellom grop 3 og 7, id. 103253. Den er så stor at det er naturlig å tenke seg at den også har vært fangstgrop tidligere.
Beskrivelse fra lokalitet:
To steinsøyler som står med dca 1m avstand. Relativt flate steiner lagt oppå hverandre. Søylene er ca 1m høye. Trolig rest av løe.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Trolig rest av løe. To ca 1m høye tørrmurte steinsøyler som står med 1m avstand. Ikke spor av tuft.
Kvadratisk fangstanlegg med to fangstgroper, hvor som ligger 15m N for vei og 15m V for hytte. Fangstgrop -1 ligger 50m VSV for jernvinneanlegg id.14327. Gropa ble først registrert som kullgrop i 2006, deretter omdefinert til fangstgrop av Henriette Aasen i 2010. Grop -2 ble registrert av Aasen i 2010. denne ligger omtrent 40 meter sørvest for grop -1.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gårdshaug. I 2009 ble det foretatt en mindre utgravning i gårdshaugen på Borgvær for å undersøke bosetningskronologi sett i sammenheng med tuftene i Vestehamn (ID 103254). Det ble gravd to prøvestikk som til sammen dekket hele gårdshaugssekvensen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Oval gårdshaug med mål 70 m ØNØ - VSV, 40 m NNV - SSØ. Gårdshaugen har trolig vært ca 2,5 m høy, der tilnærmet opprinnelig høyde er bevart inntil bergnknausene i NNØ og SSV. Mellom bergknausene ligger en 21 m bred potetåker i hele gårdshaugens lengde der gårdshaugen er avkavet. Gårdshaugen er omlag 1,0 m meter tykk i det rektangulære potetåkerområdet. Stikk med jordbor viste torv og kullblandet jord så langt boret rakk. Gårdshaugen markerer trolig bebyggelsen på Borgvær før reformasjonen, det vil si at den senere væreiergården ligger 290 m ØNØ for gårdshaugen. Tunet kan være flyttet på grunn av små endringer i strandforskyvingen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Øks fra merovingertid. T-18218.
Katalogen ved Vitenskapsmuseet/NTNU oppgir: "Øks av jern av J. Petersens type A (Vikingesverd fig. 27) med lite utsvunget blad, men skafthullflikene er delvis bortrustet. L. 18,7 cm. F. på Bjerken øvre (g.nr. 135,2), Henning s., Sparbu pgd., Nordtr. (matr.nr. 1702001350002) Funnstedet ligger 200 m. nordøst for gården. Gave fra eieren Johan Kristian. Bjerken. "
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Øks funnet i dyrket mark. T-18218.
Katalogen ved Vitenskapsmuseet/NTNU oppgir: "Øks av jern av J. Petersens type A (Vikingesverd fig. 27) med lite utsvunget blad, men skafthullflikene er delvis bortrustet. L. 18,7 cm. F. på Bjerken øvre (g.nr. 135,2), Henning s., Sparbu pgd., Nordtr. (matr.nr. 1702001350002) Funnstedet ligger 200 m. nordøst for gården. Gave fra eieren Johan Kristian. Bjerken. "