"Bjellandsmannen trætta med Haugelandsmannen um bytet. Bjellandsmannen tok jord heime i styvlane og stod i Slaatene og svor han stod paa si eiga jord. Sidan hev Slaatene lege til Bjelland. Laamannsteinen er bytestein millom Bjelland, Birkeland og Haugeland. Lagmannen hev soleis vore tilstade daa bytet var gjenge i gamle dagar."
"På Storafjellet upp av Unhamar hev vore vede. Denne hev lege sers godt til; dei ser han fraa Kvinesdal, Lista, Hidra og Hidreheia, og til Fjellsaa, Sveiga og Tjørsvaag." Denne veten var både hovedvete og lyngvete, sist i bruk under Gyldenløvefeiden 1675-1679. Her stod ei vakthytte.
Langelandsfjellet var vete. Under Napoleonskrigen 1807-1814 var det optisk telegraf her, iflg. Amund Helland: "Norges land og folk". Nå står her en bautastein til minne om Eidsvollsforsamlinga. Utsyn mot Grunnevassknuden i Fjotland, Simonskjørka i Nes ved Flekkefjord, Lauvasskjosen i Hægebostad, Tjennskarknuden på Gausdalsviå i Hægebostad, Haugeheia i Kvinesdal, Kaldåskniba i Lyngdal/Herad, Storfjellet på Lista, Lofjellet på Lista, Lista fyr på Lista, Sedeknuden i Sokndal, Voreknuden i Sokndal/Lund og Mønstermyrvarden i Hidra.
Her skal ha stått ein vete. Nå står her en landmålingsvarde fra 1800-tallet. Utsyn mot Gråhei i Flekkefjord, Ovaldsteinen i Flekkefjord, Frøytlandsveden i Kvinesdal, Simonskjørka i Flekkefjord, Mønstermyrvarden i Flekkefjord og Voreknuden i Sokndal/Lund.
"Liksteinen var en stor, firkantet, fint tilhuggen sten som laa like ved siden av hovedveien paa Fedevollen (Hellevolden). Navnet likstein kom vel av, at alle lik som kom den vei, blev sat op paa liksteinen og derfra baaret til kirkegaarden. ... Men, saa blev denne fint formede bautasten sprengt sønder og stykkerne benyttedes som fyld i en brygge ved Fedeelven. ... Den store, fine runehelle som i sin tid laa paa Hellevollen - var jo tidligere gaat den samme vei."
"Jyristeinan (gygresteinane) ligg sunnanfor Litledrangssundet (dvs. i Selura). Gygra stod i Reppeheia og vilde kasta ned løda paa neset vestan sundet. Den fyrste steinen var for stor. Den naadde berre so vidt ut for strandi. Den andre naadde land paa vestsida."
"Joleskjeret ligg midt imillom dei gamle Selandsnausti og nordre Storøyodden (dvs. i Selura). Der skal det ha set paa ein baat som rodde til kyrkja joledagen."
"Minnestein", kalt Pigsteinen. Naturstein. Rektangulær av tverrsnitt. Bredsidene vender mot NØ og SV. På toppen en mindre bruddstein. Mosegrodd. Br i bunnen 0,7m, i toppen 0,35m, t 0,3m, h 1m, med steinen på toppen h 1,25m. "Segn eller soge um Pigsteinen: I mykje gamal tid måtte Gyland vera ei bygd utan byte eller skifte. I kring år 1000 eller i vikingtida budde det ein herse på Grøtteland og ein på Nordre Kungland. Dei vart einige om å få eit byte i bygda. Dei skulle gå begge ut frå heimen når sola rann, der dei møttest skulle bytet vera. Dei møttest på Flada av Hjelleset ca 700m N av Hjelleset og 300m S for Prestvegen. Då skylda mannen på Nordre Klungland at mannen på Grøtteland hadde fare med fusk. Klunglandsmannen slo Grøttlandsmannen i hel. Folk som kom til, reiste Pigsteinen til minne um hendet. Klunglandsmannen angra på ugjerninga og kom seg ned til Madssteinskaret og drap seg sjølv der. (Han skulle heite Mads)" (Avskrift av Knut Hjellesets notater). Grannen: "Same segni gjeng um Grøtteland og nordre Klungland. Her var det Grøttelandsmannen som var for tidleg ute. Dei høvdest med Jelleset og der slo Klunglandsmannen i hel Grøttelandsmannen. Der han vart nedgraven stod dein stein, Pigsteinen. Men daa Klunglandsmannen kom til Voileskaret paa heimvegen fekk han trege og stakk seg sjølv til ulivs. Han tykte han hadde jord nok korso. Med Pigsteinen spøkte det stygt sidan."
"Det budde ein mann på Hegland som heitte Tarald og ein på Nedland som heitte Eivind. Desse mennene vart usams om bytet der denne slåtta er og trætta om det. So gjekk det so vidt at Eivind slo Tarald ihel og grov han ned i et fæn som den dag i dag heiter Taraldfænet. Men han trega si gjerning og gjekk yver åna upp i ei to og hengde seg. Tona heitter sidan Eivindstona."