Feltet ligger på et lite fjellskjær som strekker seg i retning NØ-SV. Flaten er gjennomskåret på kryss og tvers av issprengte furer, slik at flere stykker av fjellet har falt ut. Forvitringen har ført til at enkelte av figurene er blitt kuttet av. Avskallingen ser også ut til å ha ødelagt noen figurer. Dominerende motiv er geometriske ornament (sikksakkmønster), men det finnes også båtfigurer, linjer, fotsåle, spiraler og sirkler.
"I Kraakebakken paa Eg har der fra gammel Tid af holdt sig Huldre. Før hørte man ofte stærk Larm og ligesom Dansesurr i Bakken. Et Barn blev engang ombyttet med et Hulderbarn, der udmærkede sig ved stort Hoved og lange Tænder. En gammel Kjærring med stort Hoved og lange Tænder kom en Aften ind til en Kone paa Eg for at laane Brød. Hun fik et Stykke Fladbrød og fro straks ind i Kraakebakken med det. Senere kom samme Kvinde igjen med et Stykke Brød, der saa ud aldeles som det, hun havde laant; men naar han saa paa det gjennem Fingrene, viste det sig at være lavet av Komøg."
Lokaliteten er påvist som et tykt kullholdig lag, som ligger 15 - 20cm under dagens markoverflate. Det er funnet et flintavsalg i et av prøvestikkene. Lokaliteten er ikke totalavgrenset, men kulturlaget anslås ut fra prøvestikk og topografi å måle 5 x 5 - 10 x 10m. Det er påvist et lignende kulturlag 15 - 20 m øst for lokaliteten, opp 1 - 2 høydemeter. Det er her tatt 1 prøvestikk. Dybde og konsistens tilsier at de to lagene bør sees i sammenheng. Det er ikke funnet flintavslag. Topografien tilsier at det ikke er et lag av noe særlig stor utstrekning, antatt utstrekkning maks 10 x 10m. Hører de to lagene sammen, kan vestre del av lokaliteten ha sunket noe når vannstanden ble lavere. Funn av 1 flintavslag. Usikre kvartsavslag og brent nøtteskall.
R1: Mulig steinaldertuft. Oval/rektangulær. 0,2-0,3 m i nedgravning. Ca 5 m SØ for R1 ligger R2: Mulig gammetuft. Rund, ca 5 m i diameter, indre mål. Vollene planet ut, noe nedgravd. Ca 50 cm dyp. Ca 8 m SV for R2 ligger R3: Oval steinaldertuft. Ca 8 x 5 m. Mulig flere tufter, men pga været var det vanskelig å se.
"For hundrede Aar siden eller vel saa det var det det almindeligt, at man om Juleaften saa Ellefolket danse paa Haugene vestenfor Lunde. man saa da ogsaa, at der brændte Lys."
Lokaliteten er liten, antatt utbredelse 10 x 20 meter. Den er naturlig avgrenset av fjell/bratt område mot vest, og en liten høyde/kolle mot øst. Mot nord er det noe småkupert og steinete som utgjør en slags naturlig avgrensning. Naturlig veg ut av lokaliteten er mot sør, hvor et tenkt havnivå på 20 meter gir enkel tilkomst og gode muligheter for båtoppdrag.
"Paa Kleplandssiden i Søgne har der fra gammel Tid af været seet en besynderlig Gjed. Man hører, hvorledes den kradser opefter Fjeldene, og naar den kommer ned til Elven, giver den stønnende Lyd fra sig. Den vil nemlig gjerne hen til Tofteland paa den anden Side af Søgneelven, men kan ikke komme over. Man havde i gamle Dager stor Frygt for den; men saa kom der en Tid, da man ikke længer troede, at den var til. To Mænd fra Tofteland vilde da engang afsted for at faa fat i et Ørnerede. Da de gik hjemmefra, sagde den ene spottende til den anden: "Eg veid inkje, om eg tor gaa før Kleplandsgjeida". Som de nu skulde fire sig ned til Redet, hørte de en gyselig Larm. De forstod straks, at det var Kleplandsgjeida, som var kommen over, og de rømte hjem, saa fort de kunde."
Steinalderlokalitet fra seinmesolitikum. Lokalitet 2 skal antagelig ses i sammenheng med en kulturlagslokalitet (id 103912) like over veien mot sør som er C14-datert til seinmesolitikum. Et ildsted som ble påvist i et av prøvestikkene på Lokalitet 2 ble datert konvensjonelt på trekull til 2240±40 BP (førromersk jernalder). Ildstedet kan ikke ses i sammenheng med det øvrige funnmaterialet på lokalitet 2, men antas å representere en senere enkeltstående aktivitet.
"På Baneheien ved Kristianssand, tæt ved de Tjern, hvorfra Byen har taget sin Vandledning, ligger to store Steene paa hinanden. Begge tilsammen er omtrent 20 Fod høie og hver 8 Fod tykke. Disse Steene blev af to Riser under et Slagsmaal kastede mot hinanden, hvorved de blev liggende i sin nuværende Stilling." Segna står skrevet hos Storaker og Fuglestvedt. Det er altså to flyttblokker som står oppå hverandre, og det geologiske innholdet viser at de ikke er helt like. Opphavlig lå det også en tredje stein øverst, se tegning av presten Engelhardt fra 1824, men denne tredje steinen lå så ustabilt at den rugga på seg i sterk vind, så den blei velta ned i 1863. Den andre steinen blei sprengt ned av tyskerne på slutten av andre verdenskrig i 1945, men blei heist opp igjen av et entreprenørfirma etter freden i 1945, noe forminska. Tidligere ID 155648 er strøket fordi den var lik denne ID.