I overgangen mellom tørrlagt strandsone og vegetasjonsbeltet ligger et kvartsittbrudd. Den synlige delen består av noen få store jordfaste blokker og en mengde avslag av varierende størrelse og form. De ligger spredt utover et område på 1214 kvadratmeter. Kvartsitten er av god kvalitet og ser ut til å fortsette under vegetasjonsbeltet. Prøver medtatt til UO. Levert avd.konservator 24.08.1976. Noen hundre meter V for bruddet ligger en tuft. Uklart markert. Fra prøvestikk i denne ble det funnet flathugget kvartsittredskap og kull. Tuften ikke gjenfunnet ved reg 1976 pga manglende avstandsangivelse.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tvilsom tuft. Ligger i NØ-ende av et område med tuft og mulige gravrøyser. I samme område finnes også flere mulig fosile åkrer, en tilgrodd dam, en varmepåvirket kuppelstein, og antagelig også ei tjæremile.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Mulig tuft(?) Lav vinkel av nedgrodd stein.
Grensemerke eller samisk seidestein. Flat steinhelle, satt på høykant. Høyde = 1,24 m. Største bredde = 0,6 m. smalner mot toppen. Støttes opp forran og bak av steiner ca. 0,5 m. store. Oppå steinen på N-side ei flat, stor steinhelle. Steinsetting av flate steiner rundt den reiste, lagt i en trekant med spissen mot S. 2,4 m fra spiss til sentrum. Fra sentrum til N-side ca. 1,4 m.
Maskinell søkesjakting i dyrket mark. Det ble åpnet 5 sjakter, og det ble gjort funn av en steinalderlokalitet i form av et funnførende kulturlag. Funn av ca 10 biter flint, hvor mesteparten er avslag, men også et flekkefragment og en mulig skraper. Kulturlaget ses tre plasser, og synes avgrenset med en størrelse på 5 x 1,5 m, og lokaliteten anslås ikke større enn 100 kvm. Lokaliteten ble ikke undersøkt nærmere i forbindelse med E6-utgravningene, og det er uklart om den er fjernet i forbindelse med utvidelsen.
Registrering: Maskinell søkesjakting i dyrket mark, til sammen åpnet 2 sjakter. I en sjakt ble det påvist en kokegrop som ble snittet under registreringen. Kokegropa var sirkulær, 0,6 m i diameter, kull og brent stein.
Bosetningsspor; dyrkningsspor, en tjæremile, kokegroper, håndverksproduksjon, kulturlag m.m.
ØFK, 2002: Ved registreringen ble det maskinell søkt med sjakting i dyrket mark, til sammen åpnet 4 sjakter. Registrert som lok.9. I en sjakt ble det påvist 7 forhistoriske anlegg i form av to kulturlagsområder, to veggriller samt andre anlegg med ukjent funksjon.
Utgravning (KHM) 2005: Under utgravningene i forbindelse med E6 ble det klart at området kan ses i sammenheng med ID 100047 (lokalitet 10, som ble registrert som en egen lokalitet litt lenger SØ. Begge kan betraktes som samme lokalitet. Beskrivelsen som følger omhandler derfor begge lokalitetene. På området ble det påvist spor etter aktivitet som strekker seg over nesten 4000 år. Det er funnet ardspor, dyrkningslag, kokegroper, kulturlagsrester og groper og grøfter med ukjent funksjon. En grop med brent stein kan være spor etter en form for tørke for korn, eller en badstue. I tillegg ble det funnet spredte stolpehull og en kullgrop fra høymiddelalderen. Det ble gjort få gjenstandsfunn. Noen keramikkskår ble funnet, trolig fra bronsealder/førromersk jernalder. C14-dateringene fra området viser at mye av aktiviteten kan knyttes til senneolitikum og bronsealder, blant annet at tyder prøvene på at det kan ha foregått korndyrking i området i senneolitikum: Dyrkningslag lokalitet 10: BC 2010-1835. Grop lokalitet 10: BC 830-795. Kokegroper og ildsteder: BC 2130-1830, AD 600-655 og AD 1040-1210. Merk: Avgrensningen på kartet viser det området som ble undersøkt i forbindelse med utgravningen. Det er sannsynlig at det kan gjøres funn som kan knyttes til lokaliteten umiddelbart utenfor området som er undersøkt.
Steinalderlokalitet. Løsfunn av flint i strandkanten gjort ved flere anledninger.
2006: Funn av fire flintavslag og en skraper av flint i vannkanten. Lokaliteten er ikke avgrenset.
1977: Funn av to flintavslag på stranda. Registrert som Rødenessjøen I.
Fylkeskonservatoren, juni 2014: Opplysninger om Lindbloms registeringer fra topografisak arkiv kjent og tilført denne lokaliteten (se under enkeltminne 2).
Under arbeidet med sin mastergradsavhandling, undersøkt Inge Lindblom i 1977 etter spor fra eldre steinalder langs Halden-vassdraget mellom Brekke Sluser og Skirfoss. Det var da få spor etter nøstvet-boplasser i indre Østfold. I Lindbloms avhandling om "sesongflytninger og økologisk tilpasning under mesolitikum i Østfold" var det viktig å få på plass hvorvidt det var boplasser i dette området.
Fra 15.-22. juli 1977 jobbet Lindblom og student Bente Amundsen 12 timers dager fra båt utleid fra Haldenvassdragets fløtningsvesen. På vei nordover ble østsiden av vassdraget undersøkt, og vestsiden på vei sørover. En satt da i baugen på båten med undervannskikkert for å velge ut hvilke strender som skulle undersøkes. Der det ble funnet flint i utvaskingslaget på stranda, ble det lett videre. Ble det funnet to flintavslag i løpet av 10 min, ble det satt i gang med sålding. På sandstrendene der det ble såldet, ble det også tatt prøvestikk i områdene bak stredene. Det ble ikke gjort funn i noen av prøvestikkene.
I alt ble det funnet 26 steinalderlokaliteter, hvorav 7 i Aspern, 5 i Aremarksjøen (Ara), 7 i Øymarksjøen og 7 i Rødenessjøen.
Bosetningsspor; dyrkningsspor, en tjæremile, kokegroper, håndverksproduksjon, kulturlag m.m.
ØFK, 2002: Ved registreringen ble det maskinell søkt med sjakting i dyrket mark, til sammen åpnet 2 sjakter. I begge ble det påvist en mengde forhistoriske anlegg i form av stolpehull, kulturlag, veggriller og ildsteder. Også noe funn av keramikk.
Utgravning (KHM 2005): Under utgravningene i forbindelse med E6 ble det klart at området kan ses i sammenheng med ID 100045 (lokalitet 9), som ble registrert som en egen lokalitet litt lenger NV. Begge kan betraktes som samme lokalitet. Beskrivelsen som følger omhandler derfor begge lokalitetene. På området ble det påvist spor etter aktivitet som strekker seg over nesten 4000 år. Det er funnet ardspor, dyrkningslag, kokegroper, kulturlagsrester og groper og grøfter med ukjent funksjon. En grop med brent stein kan være spor etter en form for tørke for korn, eller en badstue. I tillegg ble det funnet spredte stolpehull og en kullgrop fra høymiddelalderen. Det ble gjort få gjenstandsfunn. Noen keramikkskår ble funnet, trolig fra bronsealder/førromersk jernalder. C14-dateringene fra området viser at mye av aktiviteten kan knyttes til senneolitikum og bronsealder, blant annet at tyder prøvene på at det kan ha foregått korndyrking i området i senneolitikum: Dyrkningslag lokalitet 10: BC 2010-1835. Grop lokalitet 10: BC 830-795. Kokegroper og ildsteder: BC 2130-1830, AD 600-655 og AD 1040-1210. Merk: Avgrensningen på kartet viser det området som ble undersøkt i forbindelse med utgravningen. Det er sannsynlig at det kan gjøres funn som kan knyttes til lokaliteten umiddelbart utenfor området som er undersøkt.
Skålgropsfelt med nyere tids ristninger.
1988: Feltet består av to deler, begge glattskurte svaberg, adskilt av torv. Huggingen er etter all sannsynlighet skjedd i flere omganger. Feltet er et spennende eksempel på kombinasjonen skålgroper/ "skrivarstein", og den daterte kartusjen er et viktig lokalhistorisk monument.
Gruppe A: Denne delen av feltet har flere figurer, hugget i forskjellige teknikker. 7 presist prikkhugde skålgroper, et kvadrat med tynne skarpe linjer og flere figurer og innskrifter med en litt upresis, bustet kontur og ujevne bunner, antagelig fra nyere tid.
Gruppe B: Den ene delen er en enkeltstående, presist hugget ristning fra nyere tid med årstallet 1742.
2007: Lokaliteten må beskrives som omfattende og består av flere felt med ulik datering på samme bergflate. Det er 41 skålgroper, 1 større prikkhugd flate, 3 polerte knuseflater, 16 ubestemmelige figurer, 9 prikkhugde skyer/formasjoner, 1 ildsted, 1 risset rektangel, 6 bokstavrekker og enkeltbokstaver og et 20-talls usikre, sterkt forvitrede fotsåler. I ytterkant av bergflaten mot SV og SØ finnes to nyere inskripsjoner som begge er datert. Det er en inskripsjon fra sølvverkstiden (1742) og en nyere inskripsjon med tallet 1912.
Bergflaten er 8 m bred og 12 m lang, består av 87 registrerte elementer.
2021: Lavt berg i gårdstunet med flere forskjellige former for ristninger, figurer og innskrifter. Bergskjæret er omgitt delvis av gressplen og delvis av en gruslagt gårdsplass. Det står flere blomsterpotter på og rundt berget, og ut mot innkjøringa er det lagt flere store steinblokker som beskyttelse mot kjøring. Bergflata er i relativt god stand, den er preget av vanlig forvitring, men har også store områder med bevart isskurt overflate. Det er en stor avskalling ved bergets høyeste punkt (beskrevet som ildsted i 2007).
Ristningene på berget er til dels laget med smale, åpenbart moderne riss og delvis med prikkhugging. Ristningene er åpenbart resultat av flere faser med aktivitet, der den eldste antagelig går helt tilbake til bronsealder eller eldre jernalder, mens de yngste kan knyttes til bergverksvirksomhet og annen aktivitet i området i nyere tid. Ved nærmere undersøkelse kan man skille mellom to typer prikkhugging, den ene har avrundete huggespor, den andre mer kantete og noe avlange. De avlange sporene tolkes som nyere, muligens en etterligning av de eldre ristningene i berget. Men det kan være vanskelig å skille de ulike sporene fra hverandre, og i mange tilfeller er det derfor også vanskelig å avgjøre sikkert om det er snakk om faktiske helleristninger eller nyere hoggespor.
Gruppe A: En stor mengde groper, figurer og prikker på midtre og NV-re del av bergflaten. Det er på denne delen av berget at alle de ekte og usikre skålgropene er hogget, totalt 5-6 av gropene regnes som sikre eller sannsynlige skålgroper. I tillegg er det flere figurer, bokstaver og ansamlinger med prikker.
Gruppe B: En moderne komposisjon SØ på bergflaten bestående av bokstaver, figurer og tegn, inkludert årstallet 1742.
Gruppe C: Et våpenskjold med en innskrift datert til 1919 inn mot huset SV på bergflaten.
På Lassøra (tidl. Larsneset også kalt Grandneset, Ø for gården Grandan Ytre, skal det tidligere ha ligget to langhauger og tre rundhauger. Tre rundhauger skal også ha ligget like Ø for gården. Her skal også ha ligget en kirkegård, da befolkningen brukte Tautra kirke. Videre skal det være funnet en bronsespenne her fra vikingtid, da man drenerte/grøftet mellom Grandbekkens os og Kirsebærhaugen (hvilket kan muligens være identisk med 99994 og eventuelt en av de tre rundhauger Ø for gården). Man støtte da samtidig på en mur som kan ha vært kirkegårdsmuren.