Ei utkasta røys ligger på Kvennaholmen. Påvist av kjentmann Alf Sletta fra land. Røysa er kunt omtrentlig avmerket på kartet da det ikke er mulig å se den fra land.
Område med utmarkskulturminner bestående av til sammen 19 kulturminner, hvorav 18 er automatisk fredet etter kulturminneloven: 16 kullgroper, 1 grop, 1 tjæremile og 1 kullmile. I forbindelse med registreringsarbeidet ble kull fra to av kullgropene og den ene tjæremilen datert. Alle tre dateringer ligger innenfor tidsrommet 960 til 1660 e. Kr.
Kontrollregistrering 2017:
Den nordlige delen av lokaliteten er kontrollregistrert. Enkeltminnene som ligger i tilknytning til strømlinja som krysser lokaliteten i Ø-V-lig retning er kontrollregistrert og gitt enkeltminnegeometri. Lokalitetsavgrensningen er her snevret noe inn. Lokaliteten er hogd siden registreringen og fremstår som et hogstfelt.
Beskrivelsene av enkeltminnene fra registreringen stemmer godt, men retningsbeskrivelsen er noe feil. Nord i den opprinnelige registreringen er i virkeligheten nordvest. Dette er rettet opp på de kontrollregistrerte enkeltminnene.
Gravflokk? no med 33 røysar, alle av stein med tynnt torvdekke. Her har vore fleire, men det er aldri funne noko i dei, og det er vel mogleg at dei berre er etter dyrking, slik Bendixen meiner. Kroki i arkivet. Fk. 1/1 = Røys, 5 m NV for utløa på gnr. 1, bnr. 40 (NB: Fjetland er nedlagt som gård, og området ligger i dag på flere forskjellige gårder). 6 m i tvm., 1 m høg. Fk. 1/2 = Røys, 1 m SV for fk. 1/1, 5 m i tvm., 1 m høg. Fk. 1/3 = Langrøys, 1 m N for fk. 1/1. 21 X 4 m, O - V, 1 m høg. Fk. 1/4 = Røys, NV for desse, på same bruket, 75 m VSV for tunet på bnr. 9. 6 m i tvm., 0,5 m høg. Litt skadd. Fk. 1/5 = Røys, 4 m V for utløa på bnr. 40. 5 m i tvm., 0,75 m høg. Fk. 1/6 = Røys, 20 m SO for utløa. 5 m i tvm. 0,5 m høg. Skadd i V. Fk. 1/7 = Røys, 20 m S for fk. 1/5, 25 m VSV for fk. 1/6, berre vestre helvt att. 6 m i tvm., 0,5 m høg. Fk. 1/8 = Haug, 30 m SO for gardsvegen O for tunet på gnr. 1, bnr. 9. 5 m i tvm. Visstnok påkasta med jord og stein. Fk. 1/9 = Langrøys, 6 m NO for fk. 1/8. 9 x 2 m, O - V, låg. Fk. 1/10 = Langrøys, 3 m S for fk. 1/9, 9 x 2 m, O - V, låg. Fk. 1/11 = Haug, 12 m SO for fk. 1/9. 5 m i tvm., 0,5 m høg. Fk. 1/12 = Haug, 20 m N for fk. 1/11, 2 m SO for gardsvegen. 5 m i tvm. 0,5 m høg. Skadd imot vegen. Fk. 1/13 = Haug, halvhundre m NO for fk. 1/12, tett S for same gardsvegen på gnr. 1, bnr. 30, 5-7 m i tvm., 0,5 m høg. Fk. 1/14 = Haug, 8 m NO for fk. 1/13. 5 m i tvm., 1 m høg. Fk. 1/15 = Haug, 6 m NO for fk. 1/14, ved søre vegkant beint mot stova på gnr. 8. bnr. 14, men framleis på bnr. 30. 5-7 m i tvm., 0,75 m høg. Fk. 1/16 = Røys, 11 m NV for eldhuset på gnr. 8, bnr. 14. bygd i 5 m tvm., om ein jordfast stein. Skadd i NO. Fk. 1/17 = Røys, 6 m NV for fk. 1/16. 4 m i tvm., 1 m høg. Fk. 1/18 = Langrøys på gnr. 6, bnr. 21, ved søre hyrne av tuft etter kaninbur, 6 m NV for fk. 1/17. 9 x 4 m, O - V, låg. Fk. 1/19 = Langrøys, ved austre hyrne av tunet, 7 x 4 m, N - S, låg. Fk. 1/20 = Røys, 5 m O for fk. 1/17, 6 m i tvm. Skadd i midten og vestre side. Utgraven 1953 (Eva Fett). Der var ulike store steinar, jordblanda. På botnen var eit leirlag og spreidde kolbitar. B10749. Fk. 1/21 = Røys, 1 m O for fk. 1/20, 5 m i tvm. Fk. 1/22 = Røys, 2 m O for fk. 1/21. 6 m i tvm. Fk. 1/23 = Røys, 7 m SSO for fk. 1/24. 4 m i tvm. Fk. 1/24 = Røys, 5 m N for eldhuset. 4 m i. tvm. Fk. 1/25 = Røys, 5 m SO for fk. 1/24. 3 m i vm. Fk. 1/26 = Røys, 2 m N for fk. 1/25. 4 m i tvm. Fk. 1/27 = Røys, 2 m O for fk. 1/23. 4 m i tvm. 0,5 m høg. Fk. 1/28 = Røys, 2 m O for fk. 1/22. 2 m i tvm. Fk. 1/29 = Røys, N for fk. 1/28, 5 x 2 m, NO-SV. Fk. 1/30 = Røys, 2 m SO for fk. 1/29, 2 m N for fk. 1/27. 5 m i tvm., 0,5 m høg. Fk. 1/31 = Røys, 1 m O for fk. 1/27. 5 m i tvm., 0,5 m høg. Fk. 1/32 = Røys, 3 m O for fk. 1/30. 3-5 m i tvm. Fk. 1/33 = Røys, 3 m NO for fk. 1/29. 4 m i tvm.
R2. Rundrøys, ca. 10m i tverrmål, 1m høy. Delvis dekket av lyng. Bygget av forholdsvis stor stein, 30 - 50cm. Både runde og kantete steiner er nyttet. Krater i sentrum, 4-5m i tverrmål og 50 - 70cm dypt. Her ligger 3 store heller (ei 80 x 40 x 10cm ).
Røysa er 5-6m i tverrmål, ca. 0,5m høy. Viser seg som en lyngdekt forhøyning. Ei tue på toppen gjør at den virker høyere enn den er. Røysa ligger 10-20m fra sjøen, ytterst ute på neset øst for Kvennavågen. Herfra er god sikt. Påvist av Sletta. Ligger på bnr 5-6 ("Slyngsteinsbugen").
Under besøk på Flatholmen fik jeg se større steinrøys på sydenden av holmens høyeste punkt. Diameter omkring 10 meter, nåværende høyde ca. 1 meter. Røysen er tydelig forstyrret, og består av avrundete stein fra fjæra. Holmen ser ikke ut til å ha vært bebodd i nyere tid, men det har vært skåret torv midt på holmen og dens nordlige del.
27.07.2025: Flyttet geometrien fra bukta på sørsiden og opp til toppen av berget.
Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.
Steinbu ("rypehus"), ca 60 m Ø for bekken, få meter N for nedre T-merket sti. Rund, bygget av flate steiner inn i bakken. Åpning på 0,5 x 0,5 m nede ved bakken. Taket er nå borte. Brukt som overnattingsplass under rypefangst vinterstid.
Boplassene 1-4 er oppdyrket, men ved pløying dukker det stadig opp flint fra disse. Boplass nr 5 er synlig i ei skogsgrøft på oversiden av vegen mot Fuglevågen. August Røv oppbevarer 60 flintavslag som visstnok er en sammenblanding av boplassene 1-3. Bortsett fra en mulig vannrullet skraper av flint, bestod stykkene av avslag, enkelte med klart makropreg. August Rov opplyste at de funnene han oppbevarte bare utgjorde en brøkdel av det han hadde funnet, resten hadde han visst gitt bort til barn. August Røv fortalte at han hadde funnet flinten liggende konsentrert i "dunger" ved dyrking. (Dette gjelder sannsynligvis boplassene 1-4), og på lokalitet 1 som ble oppdyrket i 1943, lå flinten i 3 "dynger". På denne lokaliteten, ca. 25-30m fra gårdshusene lå (og ligger visst fortsatt) noe som etter beskrivelsen å dømme kan være et ildsted nedgravet i undergrunnen (består av sand). Overflaten av dette lå 60cm under myr, og målte ca. 75cm med konsentrert kull. Ildstedet ble kun avdekket og ikke bortgravet ved nydyrkingen.