"Stigan (Helle) havde en Hest, som efter Maaden ikke var ringere end han selv. Dens Mage saaes ikke. Den var blakket og kaldtes derfor Helleblakken. Naar Stigan var ved Kirken, bandt han den paa en bestemt Plads nær en Bæk. Stedet kaldes derefter endnu Blakstad-Vadet. En Søndag rev den sig løs og løb paa Hjemveien. Underveis greb den en Pige, som skulde til Kirke, løb med hende i Gabet og mishandlede hende saaledes, at hun døde kort efter. Derfor skulde Hesten lide Straf. Den blev spændt for Greierne og kjørt hen til det Sted, hvor den havde gjort Ugjerningen. Her læssede Bygdens Mænd saalænge Sten paa, som det var muligt at trække, hvorpaa de alle slog til den med sine Stokke, og da den ikke kunde orke længere, men var sprængt, slog de den ihjel paa Stedet. Stenlasset blev kastet over den. Det er en meget stor Stenhob, som endnu sees og kaldes Blakstad-Læsset." Etter beskrivelsen skulle man helst tro at "Blakstadlasset" var en gravhaug. Blakstad-navnet kan være et minne om en ødegård *Blakstad i området.
"Gaarden Listad i Øslebø har før ligget under Gangsaamanden. Tidlig var den opryddet og befolket. Sagnet tillægger den 2 Gravhauge, en ved de nordre Husebygninger og en oppe paa Heien. Den første Haug er udgraven, og saavidt erindres fandtes i den endel gamle Sager."
"Gaarden Listad i Øslebø har før ligget under Gangsaamanden. Tidlig var den opryddet og befolket. Sagnet tillægger den 2 Gravhauge, en ved de nordre Husebygninger og en oppe paa Heien. ... Den anden Haug kan man ikke længer paavise."
På lokaliteten ble det avdekket til sammen 9 forhistoriske kulturminner bestående av 6 kokegroper og 3 udefinerte nedgravninger med trekullholdig, humusholdig sandjord. Funnene fordeler seg på 3 ulike søkesjakter, og dekker en samlet flate på anslagsvis 60 x 45 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Elleve anlegg (A9-19). Kun ett anlegg kunne funksjonsbestemmes, en kokegrop (A9). Denne lokaliteten utgjør sammen med lokalitet 2 et kokegropfelt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Anlegget måler 175 x 140 cm, og er tilnærmet sirkulært i plan. Fyllmassen består av brunsvart humus og leire, med noe kull og spetter av brent leire.
Kullmile. Ligger ca 45 m fra elva Atna. Mila er sirkelrund, diameter 12 m, med en grøft omkring hele kanten og et hull i midten. På et sted ligger det fortsatt forkullete trestokker radiert langs kanten innvendig i mila. Det ligger to hauger med delvis skogbrannskadete (?) kubber rett utenfor. (Det skal ha vært skogbrann her en gang i annen halvdel av 1800-tallet).
På lokaliteten ble det avdekket til sammen 8 forhistoriske kulturminner bestående av en flatmarksgrav, en udefinert nedgravning, enkelte stolpehull samt rester etter et forhistorisk dyrkningslag. C14-datering dyrkningslag: BC 1120-1000 (lab.ref. NTNU: TUa-6717).
Et stort antall kulturminner ble registrert i Skjærvika og Fjellvika under forundersøkelsen i 2005. Arbeidet i 2009 var konsentrert om kulturminnene i Fjellvika og nedre deler av Skjærvika. 268 m2 ble undersøkt i Fjellvika. Resultatet av utgravningene i Fjellvika så langt viser en utbredt aktivitet i siste del av tidlig metalltid og den eldste delen av jernalder. De store hustuftene fra tidlig metalltid inneholdt et stort funnmateriale. Noe av dette kan knyttes til den eldste delen av tidlig metalltid.