"Paa Finsdal i Øslebø Sokn æ en Bakke, som di kalla Hobmanns-Houen. Daa Sant Ola eigong va der i Bygdaa, rei han tri Gonge rundt Houen, aa derfør æ der saa møgje Sant-Olasskjeg i Fjellesprekkan uppette i den Bakken."
I grunnmuren på våningshuset på 155/18 ligger den originale bautasteinen, Einars mål. Den ble lagt der omkr. 1870. Opplyst av Bjørn Gabrielsen, hvis informant var Elise Børstad (f. 1873). Mannen som tok ned steinen, skal ha blitt tvunget av de øvrige oppsitterne på Gahre til å finne en maken stein "i ura", og det er denne kopien som i dag står på Einars mål.
Kontrollregistrert i 2022: Fikk tillatelse til av grunneier til å gå ned i kjelleren for å se om det var mulig å se noen stein som lignet på bautasteinene i innermuren. Muren i kjelleren har den opprinnelige mørtelen, men steinblokkene synlig imellom. Ingen steiner i muren på innsiden av kjelleren lignet på en større stein som ville ha blitt brukt som en bautastein.
Hvis bautasteinen fremdeles er en del av grunnmuren, har den enten blitt meislet opp i flere biter eller så er den en del av den ytre delen av grunnmuren. Den ytre delen av grunnmuren er i dag et glatt betongdekke og steinverket til grunnmuren bak er ikke synlig.
"Da Venneslands Kirke skulde bygges, udsendtes et Kors, som selv skulde bestemme Stedet, hvor den skulde staa. Først svævede det ned paa Høgevold, men flyttede derpaa over til hin Side af Elven til Rauermonen, hvor man da begyndte at bygge Kirke, og hvor endnu store Mure skal sees. men med engang flyttede Korset til det Sted, hvor Venneslands Kirke nu staar, og hvor den efter Korsets Bestemmelse maatte bygges."
"Holme Kirke skulde efter den første Bestemmelse have staaet aa Gaarden Røiseland. En Kross blev efter Tidens Tro og Sædvane lagt ned paa Stedet, hvor den skulde bygges; men om Natten flyttedes Krossen til Holmegaard (Holum). Deri saa man et høiere Vink, om, hvor Kirken skulde bygges, og man rettede sig derefter." "Den for flere Aar siden nedrevne Holme Kirke skulde efter den første Bestemmelse, siger Sagnet, været opført østenfor Gaarden Røiseland paa en Haug som deraarsag endnu kaldes Kirkehaugen. Men hvad der blev opført om Dagen, ble om Natten ført til Holmegaard, hvor den desaarsag blev sat".
"Man begyndte først med at bygge Kirken paa Gaarden Heddeland; men det varede ikke længe, før den om Natten blev flyttet til Øslebø, hvor den da blev staaende. En Bakkeheldning paa Heddeland kaldes endnu Kirkebakken."
Rester av steinbu. Ligger meget bortgjemt i et skard NV for Bretningsvola. Den skal ha vært ca 4 x 3 m, oppmurt av stein, med jord og innraste stein på gulvet. Murene var i 1921 ca 1 m høye.
"I gamal Ti brugte Folkje den Maaden, naa dei ville byggja Kjørkja, at dei sette ein Kross der, som dei meinte var dæ lageligaste Plasse; men paa dæ Plasse, som Krossen kanskje blei flytta te, der skur Kjørkjaa staa. Saales va dæ i Gylanns Sokn. Folkje tænkte, at Kjørkjaa sku staa paa Garen Kongevoll, aa saa sette dei ein Kross der; men dei om Nottaa boren a te Gjylann, aa saa trude dei, at dæ va Guds Vilje, at Kjørkjaa sku staa der, aa dermæ blei dæ."
"Da man første Gang skulde bygge Kirke i Bakke Sokn, var det Bestemmelsen, at Kirken skulde staa paa Gaarden Lenne paa nordre Side af Aaen Sire. Man have allerede kjørt Sten og Tømmer til Stedet, og man begyndte at tomte; men saa blev Tømmeret en Nat flyttet til den anden Side af Elven, og der, hvor Tømmeret nu var lagt, var ogsaa tomtet. Ingen vidste, hvem der havde gjort det; men man troede, at Kirken burde staa paa det Sted, hvortil Tømmeret var flyttet, og den blev da bygget hvor den nu staar. Paa Lenne, hvor der først var tomtet, findes endnu en stor Stenrøs, der kaldes Kirkerøisen." I den versjonen som Berner Eikeland gjengir, heter det at "folket på gardene Bakke og Birkeland intrigerte og fikk bygd kirka på sin odel, der den seinere ble stående."
"Da det blev bestemt, at der skulde bygges Kirke for Løvdal, blev den paabegyndt paa Gaarden Skuland, der ligger en Mil fra Løvdal. Da man havde sat Hjørnestenene og lagt to Omgange, blev den om Natten flyttet til Skjerlien, som ligger omtrent en halv Fjerding ovenfor Løvdal, og den næste Nat blev den flyttet til Løvdal og sat paa det Sted, hvor det omtalte store Tuntræ havde staaet." Skuland ligg langt nord i Laudal. Skjerlia ligg på Sveinall i Laudal.
"Da det blev bestemt, at der skulde bygges Kirke for Løvdal, blev den paabegyndt paa Gaarden Skuland, der ligger en Mil fra Løvdal. Da man havde sat Hjørnestenene og lagt to Omgange, blev den om Natten flyttet til Skjerlien, som ligger omtrent en halv Fjerding ovenfor Løvdal, og den næste Nat blev den flyttet til Løvdal og sat paa det Sted, hvor det omtalte store Tuntræ havde staaet."