Kjørkevollen "ligger under Kjørkefjelle paa Gaarden Kvanvig. navnet Kjørkjevollen har den nok faaet deraf, at der paa denne Pladsen i Fortiden var begyndt paa en Kirke; men Tømmeret flyttedes hver Nat, og derfor holdt man op med at bygge. - En Konge skal ligge begraven i en Haug paa Volden. Tre Mænd grov i Haugen; men da den ene blev syg, grov de to andre paa igjen."
""Naar Aasgardsreien for gjennem Gaarden Fuglestvedt i Øslebø, standsede den altid paa et Berg, der kaldes Kleivsberg. Her var under Gaardens første Bebyggelse dræbt en Mand, og paa saadanne Steder synes Aasgardsreien bedst om at standse."
"Trælerne paa Dal og Lone kom engang i Grændsestrid. Det blev til Slagsmaal. Lone-Trælen dræbte Dalstrælen og begrov ham i en Haug paa Dal. Haugen har til senere Tid ikke været opgraven. Naar man støder med Jernrør i den, høres det ud, som man træffer paa en Stenhelle."
"De første Folk paa Lunde i Søgne var Tjøstel og hans Kone Gro. De ryddede hver sit Stykke Mark, saaede det og gjorde det færdig paa én Dag. Den ene Ager kaldes endnu Tjøstelsaageren og den anden Groageren. Hvergang Konen skulde paa Heien for at melke, fulgte Manden med og styvede ned en Furu. Han tog da Rodebutten, og hun tog Topstokken med hjem. Endnu sees disse Stokke i et Stabur paa Lunde."
"Der var engang en Røse, som stod paa den østre Heien i Kvinesdal og skulde stige over til den anden Side. Han begyndte at stige; men da han var kommen saa langt som under den anden Hei, faldt han ned. Han fik taget sig for i en stor Sten, og i denne satte han sine Fingre saa dybt, at Mærkerne sees den Dag idag. Stenen kaldes Røsestenen, og den ligger et Stykke undenfor ytre Egeland."
"Egstrælen og Kleplandstrælen kom engang i Strid med hinanden om et Stykke Mark. Det blev da aftalt mellem dem, at Trætten skulde afgjøres ved Kamp, og de skulde mødes fuldt rustede paa det Stykke, de trættedes om. Saa skedte, og Enden paa Kampen blev, at Egstrælen faldt. Stykket tilhører den Dag idag Klepland og kaldes Trælejordet."
Jernutvinningsplass. Ligger på Ø-siden av skogsbilvei, ved enden av myra som ligger på andre siden av veien. Stedet markerer seg som en lav haug med trekull og slagg, største mål ca 9 m. Den er sterkt skadet av veien på to sider (veien deler seg her), og det ble funnet kull og slagg i veien. Haugen er bevokst med einer og bjørk.
"De sidste Steder heromkrin,g hvor det vides at den (Nissen) har havt Tilhold, er Gaardene Suggenæs og Hoskuldsnæsstrand, der begge har en mystisk Beliggenhed og adskilles fra hinanden ved et smalt Sund, Suggenæssundet. over dette Sund skulde Nissen ofte sees at hoppe, og undertiden, naar Tiden ei tillod ham at gaa hen til Sundet, at flyve over den bredere Fjord lige mellem disse Gaarde."
Kontrollregistrering utført 08.03.23 av Marita Fleseland og Emma Norbakk, Agder fylkeskommune: Alt ok, ingen endring. Røysen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
------------------------------------------
Eldre beskrivelser:
Rundrøys, klart markert. Består av løftestor rundkamp. I N-siden en stor blokk. NØ-siden avflatet da stein er fjernet. Mosegrodd, en stor selje. D 9,5 m. H 0,5 - 2 m. J. M. Osmundsen skriver: "Sigersvold er .. nævnt ... som Stedet for Sagnet om Hagbard og Signe. Foruden den af Kraft nævnte Ternehaug gives ogsaa en mindre Holme ude i Fjorden, og den er fuldkastet af Smaasten, hvilket synes at være gjort ved Menneskehænder, og den kaldes Terneholmen. Dette Ternenavn tør muligt staa i Forbindelse med den Terne, der forraadte Hagbards og Signes hemmelige Sammenkomst." Audun Kristensen skriver: "Kong Sigar budde på Sigersvoll og hadde dattera Signe. Hagbard elsket Signe, men kunne ikke få henne. Han banet seg likevel vei til Signe ved å kle seg i kvinneklær. Men da Sigar oppdaget sammenhengen, ble Hagbard hengt (Buavollen på Mona), mens Signe i sorg brente seg selv inne. Hagbard ble siden hevnet av broren Hake, som stormet Sigars borg (Salslottet), drepte alle og brente borga. Vi skjønner hvorfor sagnet om Hagbard og Signe har holdt seg her. Det ble knyttet til navnet Sigersvoll og til Salsslottet. Etter sagnet ble Sigars terne steinet i hjel av Hakes folk og lagt i haug (Ternehauen på Tanjen)". Constantius Flood gjengir også segna i boka "Listerlandet" (1894), s. 191-192. Kong Sigar budde på Sigarsvoll slott (Salslottet) der også prinsesse Signe satt i sitt jomfrubur. Det oppstod et kjærlighetsforhold mellom prinsesse Signe og en sjøkonge som hette Hagbart, men kong Sigar nekta dem å treffe hverandre fordi Hagbart hadde drept kong Sigar sine sønner. Hagbart kledde seg som kvinne og besøkte henne likevel. Ei terne sladra til kong Sigar om dette. Derfor blei terna steina på Terneholmen. Hagbart blei hengt. Signe brente seg i hjel. Men terna gikk stadig igjen som et spøkelse. Fram til 1920-åra mente folk at her skrømta, og folk mente å høre Signes sang og ternas gråt (ifølge Arne Sigersvoll f. 1910, d. 2002). Folk på Knustad kalte gravhaugen Grådarhauen, men folk på Sigersvoll og Elle kalte gravhaugen Ternehauen. Like ved fins det 2-3 uregistrerte gravrøyser. Se også ID 61480 Salslottet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Diger slagghaug. Mye slagg på stranden og under vann. Ut fra slaggtypen er slagghaugen foreløpig datert til eldre jernalder
Merknad 20.12.2016.
Info lagt inn fra registreringsskjema fra 1.9.2005 utfylt av Jostein Gundersen: Stor ansamling av slagg med tydelige spor etter kullbiter. "Hele neset" har en slagghorisont som er vasket freem i vannkanten. Selve vannet, Bokke, er demmet opp 1-2 meter i forbindelse med tømmerdrift i området tidligere. Den høyere vannstanden har vasket ut slagg i strandsonen, og det er tydelig at det er mer slagg dypere ned. Ingen synlige sikre strukturer på overflaten. Slagget har karakteristika som tyder på eldre jernalder (store spor etter kullbiter, samtidig med lav egenvekt) og mangelen på synlige strukturer gjør det samme.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Diger slagghaug ca 25 m i diameter, det ligger også mye slagg ute i vannet. Store, rufsete slaggbiter med spor av store kullbiter.