Beskrivelse fra lokalitet:
Mesolittisk boplass beliggende på et en bergrygg i sørvendt hellende terreng i Storlidalen. Deler av lokaliteten er gravet ut av vitenskapsmuseet sommeren 2001 og det ble funnet ca. 200 flintartefakter, hvorav flere redskaper (Notat v/Hein B. Bjerk, 25.01.2002. Vitenskapsmuseet). Gjenværende foreslått regulert til spesialområde bevaring i bebyggelsesplan for Utstigarden hytteområde, deler av gnr. 154/1, felt B.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Liten steinalderboplass delvis utgravet i 2001, Deler av lokaliteten er gravet ut av beliggende helt inntil hytte. Gravet ut av Hein Bjerck, NTNU-Vitenskapsmuseet., sannsynligvis i 2004. I forbindelse med bebyggelsesplan 2003 ble det gravet 8 prøvestikk rundt den tidligere registrerte lokaliteten, herunder 2 i hvert av områdene lengst V og 4 i området lengst Ø. Samtlige prøvestikk var negative og sier noe om lokalitetens avgrensing mot Ø og S. Lokaliteten begrenser seg naturlig i V hvor hytta ligger.
Fornminne: Steinalderboplass. Boplassen ligger på neset mellom Skjerka og bekken som kommer fra Kjeddingtjønn, ca 650 m SSV for den sydligste demningen ved Gyvatn (fig. 56). 2 av 10 prøvestikk inneholdt funn. C 36161 a. 2 avslag og 2 splinter av flint. b. 1 avslag av bergkrystall. Funnene kan ikke dateres eller bestemmes nærmere.
6 fangstgroper beliggende i dalside ned mot og N for Driva, Gropene erorientert ØNØ-VSV, på en markert smal høyderygg, slakt skrånende ned mot elva. Et tydelig bekkefar går tilnærmet parallelt med fangstgropene mot N.
Undersøkelsesområdet ligger mellom 25 og 50 moh. Område A, sjakt nr. 1: Kulturlag, ca. 10-12cm tykt, ble gjort funn av brent flintbit i dette. Sjakt nr 2: Mulig stolpehull? Inneholdt noe kull. Inneholder også en del stein- skoningsstein? Sjakt 3: Funn av flint. Inneholdt kull.
Kontrollregistrering utført 26.03.2025 av Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune:
Sagnstein. Se tidligere beskrivelse for gjenfortelling av sagnet.
Steinen måler ca. 12 x 10 meter og er om lag 5 meter høy. Fra toppen er det god utsikt i alle retninger. Under steinens østlige del er det en heller. Helleren er ca. 6 meter lang, 3 meter høy og 2 meter dyp.
Tyskerne har anlagt en stilling på toppen i form av et kvadratisk betongfundament (6x6 meter) med fundament til en lyskaster eller luftvernkanon (Flak) i midten.
Innmåling ble gjort med CPOS.
-----------------------
Eldre beskrivelse:
"Ei gong Tor kom seilans udfor Sævia, fekk han sett ein vete i heian ovanum Kallebor; han kom stigans der. Tor hopt'i lann på Steinodden å treiv den støste steinen han kunne finne å heiv ette veten. Han traff inkje. Steinen datt ner bagum Slevdal å e nå oddestein for fire gare: Slevdal, Vinni, Høue å Mebor. Han heite Torsteinen den da i d. Veten såg at Tor kom i lann. Han treiv øu den støste steinen han kunne finne å slengde ette Tor. Han traff kje han hellor. Steinen datt ner udanfor Langågr, å ligge jyst i sjipte imellum jore å marka. Dei gamle i 1890-åran sa 'an heite Verjesteinan. Dei fleste nå seie Versteinen."
"Atteme Grettestø på Boro e dar nåen brode dei kalle Kjørrgardsbrodan. Eg he høyrt dar ska vere graven ner døe der. De høyrest sånt ud i nabne, å de sere sånt ud i brode, for dar e ein mengda små høue som stikk 'upp. ... På 1840-1850-tale va dar ruse ette 'n mur 4 fod høg å 8 fod tykk, 100 fod lang imode vest, å 70 fod imode sør. ... I 1890-åran å heilt te 1940 va ennå någe a muran synlige. Tyskoran snøude di seinste restan". Kartavmerkningen er veiledende.