Lokaliteten var et ledd i den eldste heieovergangen mellom Øyslebø og Greipstad med samband videre til Kristiansand, i bruk til 1803.
Befart i 2023: Vandreruta er i dag delvis skogsbilvei i vest og turvei i øst. Ingen tydelige tegn til en hulvei langs strekket.
Hôlveg, i bruk som offentleg veg fram til 1836 og som snarveg til kyrkje fram til 1950-åra. Var ein del av ein lengre byveg heilt frå Kristiansand til Fjotland.
Hôlveg, i bruk som offentleg veg til 1836, i bruk som snarveg til kyrkje til 1950-åra. Strekninga var ein del av ein lengre byveg Kristiansand-Stallemo-Greibesland-Spikkeland-Øvland-Djubesland-her-Finsland-Bjelland-Byremo-Vårdal-Kvåle-Skeie-Eikjen-Haddeland-Eiåsland-Fjotland osv. Der er trandla over Nordmannsmyra. Denne byvegen heitte Nordmannsvegen av di folk som kom vestanfrå, blei kalla nordmenn, og ei nordleg retning som til dels bøygde av mot vest, blei kalla nord. Merka som turløype i 1995, og då blei Nordmannsbruna bygd opp att, og merka på nytt i 2013.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 4,60 m, indre diameter 3,10 m, dybde 0,70 m. Kvadratisk bunn, utydelig vollkant i N. Bjørketre i gropa, grantrær i og rundt gropa.
Rideveg, i allmenn bruk og i bruk av futen til 1842, i bruk som drifteveg til 1905. Det finst ingen merke etter denne vegen, men han blei merka som turløype i 1993.
Rideveg, i bruk til 1924 og noko i bruk til 1950-åra. Han går over ein lyngmo som heiter Troddeskeiet (= Trolleskeidet, av troll som i folkefantasien kappreid her). Så går han på skrå på ei berghylle (jf. bilete teke av Gisle Midttun i 1920, prenta i "Vegane i Hægebostad kommune" s. 26). Så går han forbi Kjådnevaren (= Kjernevarden, jf. bilete i "Norske bygder" bd. Vest-Agder II s. 10). Så går han nedover snaue berg. Han går høgt i kanten av Svøvshylen (jf. segn om ei brud som miste reisla, dvs. ei slags brudekrone av tøy og stas). Lenger nede går han over Dansarsletè (= Dansarsletta, der kyrkjegjengarane dansa på heimvegen). Til slutt kjem han ned til Skobekkjen (= Skobekken, der kyrkjegjengarane skifte skor; dei gjekk med kyrkjesko av lêr mellom bekken og kyrkja).
Rideveg, i allmenn bruk og i bruk av futen til 1842, i bruk som drifteveg til 1905. Vadet heiter Ulebergvadet av di Futevegen gjekk over til Uleberg i Dåsvannsdalen. Det finst lite synlege merke etter denne vegen.
Nordmannsvegen som vinterveg, Honndalen - Jostadvannet
opphav
Agder fylkeskommune
informasjon
På strekninga fra Stallemodalen til byen var Nordmannsvegen først og fremst en vinterveg på snøføre over islagte vann, f.eks. over Jostadvannet, iallfall var det slik på begynnelsen av 1800-tallet, og denne vintervegen blei brukt fram til 1830-åra. Der var ellers litt gangtrafikk gardimellom, men for liten til at det danna seg noen holveg, og de gikk omveger for å unngå vann, slik som her.
Se videre ID 104613 og 104560-1.