Kystad ligger på Byåsen. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1400-tallet. I middelalderen tilhørte gården erkebiskopen og ved reformasjonen ble den gjort til krongods. Gården har opp gjennom årene blitt både delt opp og slått sammen og det har vært ca. 10 ulike skrivemåter på gården. Veimester Broder Lysholm Krohg kjøpte eiendommen i 1809 av sin bror. Han gjorde store ombyggingsarbeider på hovedbygningen. I 1817 ble den store hovedbygningen tatt i bruk i sin nye skikkelse.
På eiendommen anla Krogh en stor planteskole. For sin store innsats med planter og trær, fikk han hedersbetegnelsen “Trærnes far i Trøndelag”. På Kystadhaugen, nord for hovedbygningen, anla han Trøndelags største romantiske park. Parken hadde slyngveier, paviljonger, utsiktspunkter og benkeplasser. Landskapet er variert. En 550 meter lang tredobbel allé førte fra gården til den gamle Kristianiavei.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft. Mål 4,5 m N-S og 4 m Ø-V. Tufta er utydelig markert.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft, 4,5 m N-S x 4 m Ø-V. Utydelig markert.
Lindesnes kommune planla industriområde her, og følgende fornminner ble frigitt: 116, 118, 119, 120 og 121. Undersøkelsene ble foretatt i 1977 under ledelse av Jan Henning Larsen. Under utgravningen fant man en trekantet steinlegning 5m SV for 116. Den var klart markert med fotkjede, men var så overtorvet at den ikke var synlig. Byggematerialet var middels stor rundkamp i ett lag. I sentrum var det krater, 1x1,5m, dybde 0,15m, hvor steinen var utkastet. Mål: L N-S 6,8, br Ø-V 5,6m, h 0,1-0,2m. Fornminnet fikk nr 135. Steinlegningen ble gravet ut, og det fremkom da en gryteformet grop, d 0,3m, dybde 0,15m. Den inneholdt mørk jord. I krateret ble det funnet 3 mindre jernstykker (aks.nr 77/46). Noen sikker grav kunne man ikke påvise.