Navnet tyder "den hæste heia" (den høyeste heia, gammelnorsk hå - hægre - hæst), 300 moh. Sylinderforma landmålingsvarde, bygd 1850. Her skal ha stått en vete. Nær ved står ei kringkastingsmast fra 1958. Utsyn mot Årdalsnapen i Bygland (vete), Bertesnapen i Evje, Himmelsyna i Evje/Mykland, Skråstadveden i Oddernes (vete), Dolsveden i Randesund (vete), Flekkerøya i Oddernes, Møvigveden i Oddernes (vete), Hellevardane i Søgne (vete), Djubedalsheia i Holum, Kaldåskniba i Lyngdal/Herad, Tjennskarknuden på Gausdalsviå i Hægebostad (vete), Lauvasskjosen i Hægebostad, Blåbergan i Eiken, Blomliknuten i Hægebostad (vete?), Hekkfjedd i Eiken, Tindefjeddet i Åseral og Visåsheia ved Ropstadknuten i Hægeland.
Kjelde: Statens kartverk
Her stod veten for Indre Flekkerøy havn (Møvig). I åra etter Svartedauden forfalt vedene, men under Den store nordiske krigen (1700-1721) ble Møvigveden satt i stand igjen og brukt. I 1710 kalte stiftamtmann F. C. Powisch denne veten for en hovedvete for Agdesida. Sist gang denne veten ble brukt, var da engelskmennene hærtok Flekkerøy havn på Møvig i 1807. Utsyn mot Hesteheia i Greipstad, Skråstadveden i Oddernes (vete), Dolsveden i Randesund (vete), Hellevardane i Søgne (vete) og kanskje Eidsveden i Søgne (vete). Utsynet mot Skråstadveden kan ha vært begynnelsen på ei vete-rekke opp Setesdal. De andre var veter langs kysten.
Tidligere vete. Veterekka kan ha vært Møvigveden - Skråstadveden - Visåsheia ved Ropstadknuten - Vorehei i Hornnes - Årdalsnapen - Nånesviten osv. opp til Bykle. Fra Skråstadveden var det tidligere rundskue, men på 1900-tallet vokste det opp skog som har gjort utsikten vanskeligere. Herfra kunne en se Himmelsyna i Evje/Mykland, Trongedalsfjell i Gjøvdal/Tovdal, Lindeknuten i Tovdal, Jåmåsnutane i Froland, Svaland i Birkenes, Rislåknuten i Birkenes, Dolsveden (vete) i Randesund, Sodåsen i Randesund, Møvigveden (vete) i Oddernes, Eidsveden (vete) i Søgne/Halse og Harkmark, Huseheia (vete) i Halse og Harkmark, Djubedalsheia i Holum, Hesteheia (vete?) i Greipstad, Tjennskarknuden på Gausdalsviå (vete?) i Hægebostad, Skogeknuten (vete?) i Laudal/Konsmo, Blomliknuten (vete?) i Hægebostad, Tindefjeddet i Åseral, Visåsheia (vete) ved Ropstadknuten i Hægeland, Moseidvarden (vete?) i Vennesla/Øvrebø, Årdalsnapen (vete) i Bygland og Bertesnapen i Evje. Rundt 1820 var veten på Skråstadveden ennå synlig i form av stokker som stod reiste på ende (ifølge bestefar til Gunnstein O. Lian d.e.). Rundt 1850 bygde Statens kartverk en sylinderforma landmålingsvarde akkurat der veten hadde stått, men landmålingsvarden blei revet av tyskerne under 2. verdenskrig 1940-1945. Under andre verdenskrig hadde tyskerne ei vaktavdeling her med brakke nord for betongbygningen og et 55 m høyt vakttårn, men vakttårnet blei snart flytta til Svaland i Birkenes. Fra 1949 til 1960-åra var det brussalg fra den tidligere tyskerbrakka om søndagene, men det måtte oppgis på grunn av hærverk, og restene av tyskerbrakka måtte til slutt brennes. Der står ennå en betongbygning som tilhører Agder Energi og ei mast som tilhører Televerket.
Fornminne 1: Steingjerde. Rester etter steingjerde, overgrodd, ligger flat i terrenget. Ca 50 cm bred, strekker seg flere meter i hver retning. Fornminne 2: Varde, ligger rett ved siden av stien, gjerde motsatt side til gropene. Ca 1 m i diameter - overgrodd. Liten, høg med tett s..kler flate steiner. Ca 50 cm høy.
Lokalitet med minst 12 tjæremiler i myr, av ulik størrelse. Treplatting påvist ned til 0,80 m dybde. Lokaliteten ble ikke målt inn under registreringen, men er konstruert på grunnlag av ortofoto, hvor en ser tjæremilene.