Helleristningsfelt.
2003: Lokalitet med 33 skålgroper med diameter 3-4 cm. Gropene fordeler seg utover berget, men samtlige ligger på nokså lik høyde i terrenget. Den største og mest markante samlingen befinner seg på en bred og glatt NØ-SV-gående skuringsstripe med 22 skålgroper på en tilnærmet rekke. Ca. 2 m S for skuringsstripen er det hugget inn åtte skålgroper innenfor et område på 50x50 cm. Disse er noe grunnere enn de tidligere nevnte, men er likevel godt synlige. Om lag 40 cm V for og på nedsiden av S-del av skuringsstripen er en enkelt skålgrop hugget inn i en naturlig sprekkdannelse i berget. 2,4 m NØ for denne er en enkelt skålgrop hugget inn på øvre del av bergflaten. Ytterligere et par meter mot N befinner det seg enda en enkeltliggende skålgrop. Ovenfor ristningsfeltet er det en fordypning i berget som gjør at det her er stillestående vann.
I forbindelse med E6-utbyggingen ble skålgropsfeltet permanent tildekket i 2005. Det eksponerte berget, som etter registreringen hadde en utstrekning på ca 300 kvm, ble tildekket med en leirkappe med matjord ovenpå. Området benyttes i dag til beitemark / innhegning for hester.
Det undersøkte området er i dag dyrket mark og ligger under gården Øvre Åmot. Det er ikke tidligere kjent noen kulturminner i dette området. Feltet ligger helt N i Stokke kommune, S for Hesby og N for Holmane. Lokaliteten består av et kokegropfelt på til sammen 9 kokegroper samt et par strukturer som kan være bosetningsspor, mulig stolpehull og veggrøft. Strukturene fordelte seg på 4 positive sjakter hvor undergrunnen varierte mellom brun og rødbrun sandholdig leire. Av moderne inngrep fantes anleggsvei og dreneringsgrøfter.
Det undersøkte området er i dag dyrket mark og ligger under gården Øvre Åmot 94/3. Det er ikke tidligere kjent noen kulturminner i dette området. Feltet ligger helt N i Stokke kommune, S for Hesby og N for Holmane. Det avgrenses av E18 i Ø, Askehaugveien i S, Merkedamselva i N og et mindre utspringende elveleie fra Merkedamselva i V. Lokaliteten består av èn kokegrop, to mulige veggrøfter, èn ukjent nedgraving og x antall stolpehull. Feltet er tolket som bosetnings-/aktivitetssområde og ligger like S for Åmot 7 som er et kokegropfelt. Strukturene fordelte seg på 3 positive sjakter hvor undergrunnen varierte mellom grågul leire i Ø, sandholdig rødbrun leire i V.
Lokaliteten ligger på en SV-vendt flate N for vannsig/ uttørket bekk. En traktorvei går tvers over Ø-siden av flaten inn mot bergknauser. To positive stikk, A og B, ble tatt på S- siden av flaten mot den uttørkede bekken. I stikk A ble det funnet at avslag av mulig rhyolitt, i stikk B et flintavslag og nok et avslag rhyolitt. Funnene lå på mellom 20 og 30 cm. Undergrunnen bestod av brunjord. Det var svak antydning til utvaskning i toppen av stikk A. Flere stikk ble tatt på en V-vendt flate ca. 20 m NV for stikk A. To stikk var funnførende. Fordi flaten ligger såpass nære stikk A og B, ble disse også regnet inn under samme lokalitet og ble kalt C og D. Det kan likevel være snakk om to separate lokaliteter, da flaten C og D ligger på er avgrenset av lave bergknauser i Ø, V og N. N for stikk A og B, og Ø for stikk C og D ligger det to mulige kullgroper (kokegroper?). Begge gropene hadde kvadratisk nedgravning på 1,5 m i diameter og voller rundt. I grop 1 var det mye kull, men det ble ikke funnet kull i grop 2 ved bruk av jordborr.
Lokaliteten ligger på en S-vendt flate på V-siden av Holmane. Tvers over flaten går samme traktorvei som over Holmane 25 (steinalderlok.). Et prøvestikk, A, ble tatt. I dette stikket ble det funnet et avslag av flint og et avslag av rhyolitt. Stikket ligger omtrent midt på flaten , 1,5 m V for traktorveien. Antageligvis omfatter lokaliteten hele flaten som er ca. 15 x 15 m. På en flate 20 m nedenfor ble det stukket et negativt stikk. Undergrunnen bestod av tørr, brunjord, med antydning til utvaskning i toppen. Funnene lå på 20-30 cm dybde.
1966: Feltet består av 7 rundhauger. Alle er steinblandede. Herav er 2 hauger midt i feltet temmelig utgravet, av tredje haug Ø for disse er det bare rester igjen. De øvrige er klart markerte og ser urørte ut, bortsett fra en som er overskåret av en tømmervei i N. Gressbevokste. Den største haugen har en d 12m, h 1,2m, de øvrige har gjennomgående en d 7-10m, h 0,3-1m.
2024: Gravfelt, inkluderer 4 gravhauger. Samtlige hauger er store i størrelse, men lave. Viser seg tydeligere på lidar-kart, men skimtes som tydelige forhøyninger i terrenget. Lokalisert på en flate. Det har nylig vært hogst i området, mellom 2015 og 2018. Dette har medført i lav bunnvegetasjon dominerer gravfeltet, spesielt i N og NØ. Avgrenset av tursti i V, før det faller bratt ned i retning V og NV. Det går slakt ned i retning N og Ø, men dyrket mark avgrenser i S. Særlig enk.1 ser ut til å være noe kuttet av åkerbruk. NV, N og NØ for sti og skråing går det en større bekk. Det ble ikke observert noen kjøreskader i forbindelse med hogst.
Lokaliteten består av en langstrakt flate som går i N-S retning. To stikk ble tatt på flaten. I stikk A dukket det opp et avslag av chert. Undergrunnen bestod av podsol. Funndybden ble målt til 10 cm. Flaten ligger 100 moh.
Steinalderlokalitet beliggende ca. 10-15 moh. To funnførende prøvestikk; 47 flintavslag, hvorav et flekkefragment og fire varmepåvirkede, i ps 1 og et flintavslag (tapt) i ps 2.
Lokaliteten befinner seg i et område som er relativt flatt, og innrammet av et bebyggelsesområde i V, nåværende E 18 i Ø, et steingjerde i N og et fornminneområde i S. Det var opplysninger om at det inntil bebyggelsesområde i V hadde gått en gammel vei. Lokaliteten omfatter fra Vestfold f.kom. sin registrering 2006 (E18-prosjektet 2005/2006), èn kokegrop. Utenom denne består selve området av flere bosetningsspor mot S som ble avdekket i forbindelse med KHM (UiO) sine utgravinger 2006. Radiologisk datert til romertid / folkevandringstid.
Steinalderlokalitet i en liten heller. Dråpefall ca. 2 m. Hellerens dybde 2,1 m, bredde 3,3 m. 1 prøvestikk med 11 flintavslag, hvorav et varmepåvirket.