Korshaugen, sannsynlig gravhaug. Haugen er nevt av Gerhard Schøning under hans reise i 1773. Ligger på en dominerende knaus i terrenget, i på Vollplatået som må ha vært et forhistorisk boplassområde.
Beskrivelse fra lokalitet:
Røys, består av flere kjempestore steiner, men med mindre steiner lagt rund. Gravets snitt med gravemaskin som viste at dette bar en moderne rydningsrøys. Røysa er manuelt kartfestet. Tidligere internt idnr. 12171.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys, består av flere kjempestore steiner, men med mindre steiner lagt rund. Gravet snitt for å avklare funksjon og vernestatus til røysa Tidligere internt idnr. 12171-.
Beskrivelse fra lokalitet:
Sirkulær steinansamling, diameter 6-7 m, høyde omlag 0,75 m. Gravet snitt for å avklare hvorvidt dette er en gravrøys eller ikke. Viste at dette er en moderne rydningsrøys.Tidligere internt idnr. 12170.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sirkulær steinansamling, diameter 6-7 m, høyde omlag 0,75 m. Gravet snitt med gravemaskin for å avklare funksjon og vernestatus til røysen. Viste seg at det var en rydningsrøys fra nyere tid, ikke en gravrøys som tidligere registert.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området er ein markert bergkolle i enden av Steinsdalen, vest om Norheimsund. Denne bergkollen er bratt alle sider, men er framkomleg på nordsida.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bygdeborg? på Kletten, ein høg, bratt knaus, nokolunde flat på toppen som er 10-12 mål. Der er no slåtteland og myr. Ein kan kome opp berre på tre stader, men berre den eine staden kan ein gå, og ikkje to mann i breidd. Her er ikkje murar eller andre forsvarstiltak å sjå, berre nokre 1 m breie vollar som synest vere hustuft 15 X 8 m NV -SO nær søraustre kant.
Varden består av to oppreiste heller, den ene er 1,1 m x 0,2 m x 0,5 m. Den andre har en støttefunkskjon til den førstnevnte. En base uten stein under måler 0,5 m x 1,0 m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tokagjelet er ein brattlendt elvedal. Riksvegen går på nordre side av dalen, medan det på søre og vestre side er bratte djuv.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
"Senningshelleren", kleberbrot i Espefjell NV for garden, rett mot Toka-gjelet. 10 m djup, 10 m brei i opninga, 1,5-2 m høg. Hoggemerke etter gryter, avfall på golvet. Synfaring i 2005 viser at staden ligg slik den er skildra frå før, i tillegg til hellaren vart det også observert ein hulveg inn til området. Denne har tilknyting til uttaket av emner og transport av desse. Dette er ein del av den gamle stølsvegen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tokagjelet er på søre side brattlendt og elva renn stri ein 50 meter lenger ned i dalbotn. Vegen er ein hulveg etablert på ei hylle i terrenget og i dalbotn slynger den seg sløyfevis oppover.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hulvegen er knappe 340 meter lang, den er del av den gamle stølsvegen, men er blitt mindre brukt etter at ny veg er etablert. Hulvegen rundar inn i Tokagjelet frå ca 180 moh. Den registrerte vegen føl så tokagjelet og ender opp i området ved kleberbrotet "Senningshellaren" kring 260 moh. Deler av vegen går vidar oppover, men den er ikkje registrert vidare.
Gravhaug med rund form, diameter 3,5 m, høyde 0,4 m. Gravhaugen er klart avgrenset i terrenget, men er relativt lav og avflatet i toppen. En del middels- og store stein synlig i sørsiden, deriblant en helle med hulrom under. Dette kan muligens være ei dekkhelle, men er antagelig ikke in situ. Noe stein kan også sees noe lenger sør for røysa/haugen, muligens utkast. Vanskelig å påvise noe stein under torva i resten av røysa, steinblandet haug er kanskje en mer riktig beskrivelse. Svært fin og jevn utforming med en mulig fotgrøft i sørøst, sør og vest. Fra gravhaugen er det god utsikt mot en mye benyttet lei for fiskere.
Bosetningsspor påvist gjennom maskinell søkesjakting i forbindelse med ny gårdsveg. Sjakten er lagt langs med kanten av et lite platå i SØ-hellende dyrkamark, på S-siden av gårdsvegen opp til Blokkan. Dette lille platået var på forhånd vurdert til å ha størst potensiale for skjulte spor under dyrkamarka langs omsøkte strekning. Området ble gått over 05.06.2001 og det ble observert skjørbrente steiner i overflaten. Sjakten ble lagt langs med hele platået, sjaktens S-ende startet ved grensen mellom gnr. 180/1 og 180/3, ca. 2 m Ø for telefonstolpe. Sjakten er orientert omtrent N-S de første 20 meterne, mens den dreier noe mot NØ de siste 12 meterne. Bredden er ca. 4,5 m. N for sjaktens N-ende, mot gårdsvegen går det et søkk i terrenget omtrent Ø-V nedover lia. Registreringer sjakt IV Det ble påvist svært utydelige bunnrester av forhistoriske strukturer, trolig 2 stk kokegroper helt sør i sjakten enkid. 3-5. I tillegg ble det påvist en vanskelig tolkbar struktur helt N i sjakten, enkid. 1-2. På grunnlag av undersøkelsen er det vanskelig å karakterisere funnområdet nærmere enn at det er et område med kokegropaktiviteter i forhistorisk tid eller middelalder.