Røys med uregelmessig form, mål 1,0 m x 0,6 m, høyde 0,5 m. Røysa er oppbygd av store stein (0,8 m x 0,6 m). Fire stein danner fundamentet av uviss konstruksjon. Vegetasjonen består av gress og lyng. Røysa ligger på en fjellknaus rett sør for gravrøys med id: 105679.
Steinformasjoner nedenfor og vest for vei/bane, ca 60 m Ø for vei til Heerodden/Barentsburg. I ur flere hauger med stein som har oppstablet større stein til vegger mot øst, ingen vegg i vest. Haugene heller mot vest, men de avgrenses skarpt mot Ø av oppmuring med stein, slik at disse fpr rette østlige kanter. Veggene i de ulike haugene har forskjelig lengde og høyde
Mulig overgrodd røys med flat topp. Diameter 2,8 m, høyde 0,3 m. Langaktig stein er såvidt synlige i midten, disse kan ha vært oppreist. Sannsynligvis flere løse stein under torva. Røysa ligger på en fjellknaus nordøst for gravrøys med id.nr: 105679.
R4 Grop med voll. D ca 4m, dybde ca 1,3m. Prøvestikk viste kull i bunnen, men ikke i vollen. Orientering: 235g SSV for markert punkt på kartet 275m fra dette punkt.
Funnområde Området der det er påvist bosetningsspor utgjør en forhøyning i terrenget som heller svakt mot Ø, NØ og SØ. Det ble gjort bosetningsindikerende funn i form av ildstedsbunn (rødbrent sand), stolpehuller, mulig kokegrop, funn av ildflint og brente bein. Det ble også funnet brent leireklining med avtrykk av kvister og halm i ildstedsbunnen, men også spredt utenfor. Disse funnene gjør at man her kan være helt sikker på at man har med et boplassområde å gjøre. Det er vanskelig å skille ut klart definerte stolpepar og rekker, men det kan antydes minst to muligheter for orientering av huset som har stått her. Den ene muligheten er et hus orientert omtrent Ø-V, da med struktur 1, 3, 12, 15, 16, 23 og 8 som mulige takstolper og med de små sirkulære stolpehullene utenfor som mulige veggstolper. En annen mulighet er et omtrent N-S-gående hus, med struktur 1, 16, 19 og 20 som mulige veggstolper.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området øst for den bebyggelsen i Barentsburg. I denne fjellskråninga over Barentsburg inn mot Gladalen ligger flere gruveinnslag fra den Nederlandske perioden og muligens tidligere. Merknad, 04.02.2016. S.H.: I området ligger hovedinnslaget til nederlenderne i perioden 1920 til 1924. LASHIPA 4: reg. nr. H45.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp i kant av terrasse ovenfor Sentrum av Barentsburg, orientert mot Vest. Nord for 99919-1. Nedrast gruveinngang, med slak nedrasing i bakkant fram til innslaget, og berg på sider bak innslaget som er synlig som stående bjelker og vegger av plank. Plankene er festet til bjelker med 25 cm stor jernnagler. Mot Sør er 1,1 meter av plankeveggen synlig. , mot N er 1,4 meter synlig, bredde på inngang 2,3 meter. Bredde munning 4,1 meter. Bredde mellom berg bak innslag 3,3 meter. Fra start nedrasing til innslag 12,6 meter. Tverrmål nedrasing 7 meter. Bakre del inngang i front inngang 4 meter. Bakre del inngang i front tipp 21 meter. tippen front av gruva, men svinger mot Sør. Meget stor og lang. Synlig stående bjelkeverk på tippens ytre del. Muligens første NESPICO gruve.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området øst for den bebyggelsen i Barentsburg. I denne fjellskråninga over Barentsburg inn mot Gladalen ligger flere gruveinnslag fra den Nederlandske perioden og muligens tidligere
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Bak "viftehuset" og inngang til russisk gruveinngang orientert mot NV. Eldre nedrast gruveinngang, synlig som flatere parti og et par stående bjelker. Bakre del av inngang ender i nyere krater ovenpå russisk gruve. Foran gruveinngang rester av tipp, delvis bortgravd ved konstruksjon av "viftehus"
Nedgravning av lys rødbrun silt med spredte trekullbiter inni. Strukturen er jevnt sirkulær, men har en liten "hale" mot SØ. Det er uvisst hvilken type spor dette kan være, samt alder på nedgravingen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Området øst for bebyggelsen i Barentsburg. I denne fjellskråninga over Barentsburg inn mot Gladalen ligger flere gruveinnslag fra den Nederlandske perioden og muligens tidligere
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gruve med tipp. Beliggende på NV hjørne av terrassekant Ø for Barentsburg. orientert mot NNV. Nedrast gruveinngang med en god del bevart materiale fra inngangsparti i form av bjelker og tak plank i fremre del. Ganske bevokst med mose. Ved innslag tørrmurt stein på begge sider, mulig tømmer innover vegger, men nå dekt av tømmer (se bilde). I front av inngang plant mosebevokst område. Lengde bevart tømmer 6,2 meter bredde inngangsparti ved tømmer 3,4 meter Fra start nedrasing til bakre del av inngang 7 meter Tverrmål nedrasing 4,7 meter Bakre del inngang ¿ front inngang 6,8 meter Bakre del inngagn ¿ front tipp 13,3 meter
Steinen ligger ved en turvei som ser ut til å være mye brukt. Feltet er tilrettelagt med en plattform og informasjonsskilt. Blokken er noe uregelmessig firkanta. Ca. 25 kvadrat meter stor, målt i ytterkantene av steinen. Ligger svakt skrånende i terrenget, og heller mot vest. Et stort stykke midt på steinen er glattskurt. Ca 38 groper befinner seg på sørlig og østlig del av steinen. 2 andre borehull kan tydelig sees, men skiller seg fra skålgropene ved at de har rettere sidekanter. I tillegg sees et korsformet buemerke sør på steinen. Stolpehullene er boret inn i nyere tid, det vil si på 1950-tallet. Trolig er en grop benyttet som startpunkt for borringen. Lagdelingen er parallell med overflaten, noe som sees godt i østlig kant. Der er det en markant avsats der ristningene starter. I østlig del av overflaten "flasser" steinen noe, noe som medfører at enkelte skålgroper blir grunnere. Mosen er delvis fjernet, men vokser ennå i sprekker og på deler av steinen uten groper. På steinen ligger noe nedfall fra omkringliggende grantrær (plantefelt). Noe konservering er allerede gjort på steinen. (Enkelte støttekanter for avskallingskanter kan observeres). Området ble på 1980-tallet benyttet som fyllplass, dette medførte at steinen var delvis tildekket. Siden da har en ryddet rundt feltet, jevnet ut bakken, fylt på grus rundt steinen og laget platting og trapp ned til feltet. Publikum står på sørsiden av feltet og ser ned på steinen. Feltet består av 32 sikre skålgroper og 6 usikre. I dette tallet er det også 3 doble groper, hvor en av disse er blant de usikre. Ei av de sikre gropene har trolig blitt brukt i nyere tid, da gropen er ujamn i bunn. I sammenheng med boring av stolpefester er det blitt boret i denne gropen. 2 andre borehull kan også observeres. Disse hullene skiller seg fra gropene ved at de har rettere sidekanter. I tillegg til gropene og borehullene kan de ses et korsformet buemerke sør på steinen. Feltet ble kalkert 09.04.2003 av Heidi Handeland og Astrid J. Nyland.