Beskrivelse fra lokalitet:
Slagg,røstet malm og trekull, trolig et jernvinneanlegg, ble funnet i forbindelse med maskinell søkesjakting på åkremne sør for Mo gård. Sjakta er lagt i retning sørvest-nordøst over en liten kul 40 meter sør for sydligste hus på Mo gård.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
I sjakt nr 16, som går nærmest det sørligste huset å Mo gård, ligger det slagg, kull og røstet malm i undergrunnen. Det ble kun registrert beskjedne mengder av slagg og malm, og sjakten ble ikke utvidet da dette kunne medført skade på et ennå ikke avdekket jernvinneanlegg. Slagget som ble registret hadde rennestruktur lik det som kommer fra jernvinneanlegg i yngre jernalder og middelalder. Det må ytterligere undersøkelser til for å konstatere om vi her har å gjøre med et automatisk fredet kulturminne. I følge arkeolog Jan Henning Larsen ved Kulturhistorisk museum kan slagget og jernvinna være fra eldre jernalder (muntlig meddelelse til Sandodden).
Beskrivelse fra lokalitet:
Gammetuft, samisk kulturminne.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gammetuft markert som en rektangulær oppmuring av stein inntil bakkefoten. Tufta er orientert SV - NØ, og gavlen mot NØ er åpen. Tufta er markert av opptil 3 lag stein, inntil 90 cm høy i forkant. Steinene er ellers svært sammenrast. Innvendig måler tufta 3,3 x 2,6 m. At dette er registrert som gamme skyldes muntlige opplysninger. Alfred (NILSEN?) ble født på Storjorda i 1927 og ungene brukte å leke i gammen som ble kalt for "Petterhytta".
På ytterkant av terrassen ligger 3 dyregraver. Den øverste fremstår som en grop med rester av vollen rundt. Den midterste er langstrakt i bunnen. 10-15m S for denne ligger nr 3. Den er delvis fylt med vann. Fast trekkrute for elg gjennom dette skaret og Gravskaret på NØ-siden av Kvanskarkletten.
På en liten bergknapp rett opp for en liten rullesteinsfjære: Rundrøys, uklart markert og ikke så lett synlig. Bygd av mellomstor til stor bruddstein. En del stein fjernet /utkastet. For det meste overgrodd med gress og mose. Mål: Diam. 4 m, h. 0,4 m.
Gravrøys, mulig rest. I følge Roald Vestvåg er røysa delvis fjernet, restene av den er senere påført masse. Ingen synlige rester nå. Området er utplanert til parkeringsplass.
Gårdshaug, beliggende på begge sider av hovedveien. Grøftene langs venstre veikant er rensket opp, og her kan sees svart kulturjord i minst 0,8 meters dybde. Undergrunnen består av gulrød sand. Smørbekken, nå lagt i rør, går gjennom gårdshaugområdet. Området er selvdrenerende, med silt i grunnen. Da det ble bygd ny driftsbygning på 90/2, ble masse herfra fylt på jordet nedenfor gårdshaugområdet. Det er gjort flere funn fra området.
Rundrøys, noe uklart markert og ikke så lett synlig på grunn av vegetasjonen. Røysa består hovedsaklig av bruddstein av samme bergart som fjellet ellers (kalkstein). Den er bygget opp som en kappe omkring en oppstikkende bergkolle, med en steinpakning som sees tydelig fra NNV og rundt til ØSØ. En sjakt går inn i røysa fra NØ. Gjennom bergkollen går en bred skorte, og i denne er selve gravkammeret er plassert. Det er et tydelig markert indre gravkammer, lagt opp mot en bratt bergvegg som utgjør NØ-siden av gravkammeret. Kammeret har nærmest kvadratisk form med noe avrundede hjørner, og bygget av mellomstor bruddstein. Mål: 1,5 x1,5 m, dybde 0,7 m. Murbedde ca 0,6 m. I muren en åpning mot SV med br 0,4 m. (Se skisse). En del stein ligger spredt omkring i forsenkningen. Røysa er mosegrodd. Mål: Diam. ca 14 m, h. 1,7 m.
Tradisjonen sier at det på dette stedet har stått en saltkjel hvor en kokte salt. Prøvestikk med jordbor viste at det var leire i minst 1 meters dybde. Det ble ikke påvist trekull i området.