Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravrøys.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravrøys bestående av stein i noe varierende størrelse, mosegrodde de fleste steinene. Form: Sirkulær. Røysa har jevne sider. Det finnes et lite søkk midt i toppen. Mål: Diameter ca. 6 m. Høyde: 30-40 cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Pillarar, men inga tuft. Kan ha vore kvernhus for garden Mjåvatn.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Pillarar, men inga tuft å sjå. Men namnet tyder på kvernefall.
Trebjelkebru. Nåverande bru er frå nyare tid, men brukara kan vera frå 1700-talet. Brua var ein led i prestevegen mellom Hægebostad prestegard og Fjotland annekskyrkje 1760-1841. Brua står nemnd i ei bruliste av 1787. Etter at prestevegen gjekk or bruk som presteveg, blei han verande offentleg rideveg fram til 1871.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvernhustuft. Kverna blei riven under 2. verdskrigen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kvernhustuft. Kverna blei riven av lensmannen under 2. verdskrigen.
Fangstgroper; (37-38) - på en tørr rabb ut mot Heisantjørn ligger det 2 ovale fangstgroper. De ligger tett i tett, med bare 3 meters mellomrom, begge har ytre mål 4 x 5 m, 0,8 m dype. De er steinsatt rundt kanten.
R1: Hustuft. Rektangulær, 8 x 4 m. Orientert N-S. Vises som en mur. Tydelig. Mur i Ø er 8 m lang og 0,6 m høy. Mur i S er 4 m lang og 0,6 m høy i framkant(Ø). Pga terrengets helling blir muren noe lavere mot V og går i ett med terrenget i V-enden. Mur i N er 4 m lang og fra 0,6 m høy i framkant(Ø) til 0 m i bakkant(V). Murens bredde er vanskelig å anslå fordi hele innsiden av muren er fylt opp med bl.a stein. I V og SV er det også fylt en del jord over tufta. Muren er hovedsakelig bygd opp av tykke heller. Hellene er 10-15 cm tykke og 0,5-1,0 m lange. Noen steder er det imdlertid steiner som er opptil 0,3 m tykke. I N er det en stor flat helle, ca 0,8 m lang, inntil muren (kan ha ramlet ned). Ca 5 m Ø og nedenfor R1 og 1 m V for 3 m høy skrent ved E6 ligger R2: Mur. Ca 10 m lang og inntil 1,5 m høy. Orientert N-S. Synes som en oppmuring/terrasse. Meget tydelig. Muren er ikke rett, men buer ca 1 m mot Ø ut fra en rett linje. Muren er bygd opp av store steiner i ulik størrelse, fra 0,1 x 0,1 m til 0,5 x 0,4 m i tverrsnitt. Noen steiner virker å gå 0,5 m inn i muren. Oppå muren er det en helt flat gresskledd terrasse, og man ser ingen avgrensning.
Lillegården ligger ca. 200 meter sør for Kristiansten festning. Lillegården het tidligere Bakkland lille/ Lille Bakkland. Gården har tidligere også blitt kalt Svineryggen, etter navnet på høydedraget, som gården ligger på. Lillegården ble fradelt Bakke gård mellom 1647 og 1661. Sokneprest i domkirken, M. Christophersen Darre, var eier i 1661. Blant eierne opp gjennom årene, finner vi navn som Treschow, General von Krogh og Lysholm Knudtzon. I 1806 solgte general von Krogh gården til Lorentz Johansen, som gjorde ombygginger på husene. Fru Johansens bror, Broder Lysholm Knudtzon, kjøpte Lillegården i 1854. Da ble det gjort store endringer på hovedbygningen, som bl.a. økning av vegghøyde og saltak med større takutspring. I 1865 ble gården kjøpt av Artilleriløytnant Carsten Schøidt Due. Gården har siden vært i familiens eie, og blir også kalt Duegården.
Rundt tunet ligger hovedbygning og to uthus. Hovedbygningen har saltak og stort takutspring. Opprinnelig hadde bygningen valmtak med arker, noe som vises på maleri fra 1831.De to gjenværende uthusene var tidligere deler i en sammenhengende uthusbebyggelse. Våningshus og uthus dannet da et U-formet tun. På kart fra 1761 danner gårdsbebyggelsen et lukket firkanttun. På kart fra 1868 vises eksisterende våningshus og uthus som del av et U-formet anlegg, som inkluderer dagens bolig i Lillegårdsbakken 46. Øvrig eksisterende bebyggelse vises også på kart fra 1830 og muligens også på kart allerede fra 1761.
Hagen ble trolig anlagt i begynnelsen av 1800-tallet. Gårdsdriften er nedlagt. Mange eiendommer har etter hvert blitt utskilt fra Lillegården, bl.a. Lilleby og boligområder i nærheten av gården.