Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinna består i dag av ei kantsett, 7 cm tjukk helle som stikk 10 - 12 cm opp frå markoverflata. Lengda på hella er 49 cm. Fleire heller av same dimensjon ligg velta rundt. Desse hellene har velta utover og er dei ikkje blitt for mykje flytt på, så har jernvinna si form vore heilt kvadratisk og om lag 1 x 1 meter i flatemål. Kloss i V kant av jernvinna byrjar terrenget å skrå ned mot V. Slagget er spreidd utover i vifteform frå jernvinna og ca 10 meter nedover skråninga. I nedre del av slagghaugen er breidda over 8 meter (N - S). Høgda på slagghaugen er litt problematisk å fastslå, men PS 1 viste ein tjukkleik på slagglaget på rundt 20 cm. Det kan sjå ut som om jernvinneanlegget saman med kolgropene A:22, A:24 og A:27 utgjer eit kompleks. Desse tre kolgropene ligg i ein avstand til jernvinneovnen frå 20 til 50 meter. Ein kan òg tenkja seg at kolgropene som er konsentrert langs med elva SV til S for jernvinneanlegget, pluss nokre til, høyrer med til same produksjonskomplekset. Flata A for jernvinna ser ut til å vera rydda for stein og at ein i så måte må kunne anta at det under overflata er spor etter aktivitet i samband med jernproduksjonen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
A54, rest av blesterovn funne på ei hylle i terrenget noko opp i frå Hesjebakkmyrane, her er fleire kolgroper og steinleggingar under lyngen.
Storleiken på sjølve jernvinna er problematisk å stadfeste, av di me ikkje har synlege spor på overflata. Men ut frå plassering og slaggforekomst vil eg tru at den er i underkant av 1 x 1 meter. Ein liten firkant (PS 1, 50 x 50 cm) vart opna og avslørte den V delen av jernvinna. Der var ei liggjande helle, trekol og slagg med trekol i. Ut frå normal plassering av jernvinner, dvs frampå kantar av flater med skrånande avrenning for slagget, ser eg det difor ikkje naudsynt å gjere vidare inngrep i ein registreringssituasjon for å stadfeste storleiken på jernvinna. Dateringsprøve frå PS 1 vart teke ut. Slagghaugen er ca 8 x 4 meter og rundoval i forma. Det vart teke ein del små prøvestikk for å avgrense slagghaugen. Eit prøvestikk (PS 2) vart teke for å avgjere tjukna på slagghaugen, som viste seg å vera opp til 10 cm. Men slitasje pga trakk og traktoraktivitet må takast med i vurderinga, så tjukna har truleg vore større. Jernvinneanlegget må sjåast i samanheng med det andre jernvinneanlegget (A:5) og dei 8 - 9 kolgropene (A:1, A:2, A:4, A:7, A:8, A:10, A:59, A:60 og kanskje A:12) som er situert i same, til dels avgrensa området V for Hesjabakkmyrane. Det kan òg dreia seg om ulike driftsfasar.
Utgraving i 2022: Flyttet feilplassert og laget større geometri. Ved undersøkelsen i 2022 ble det gravd ut ett ovnsanlegg, en røsteplass og en slagghaug.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rektangulært forma kolgrop orientert SV - NA. Ca. 2,0 x 1,2 meter, øvre indre mål, men noko vanskeleg å fastslå sidan gropa ikkje er tømd for trekol. Difor heller ingen særleg markert voll rundt. Prøvestikk 35 x 35 cm teke i SV del (den enden som ligg høgst i skråninga) viser at trekollaget er nesten 50 cm tjukt og består av store trekolbitar. I øvste delen av prøvestikket ser det ut som om kollaget er avskilt to stader med ljos grå silt / fin sand. Kolgropa har vore demma for lagring. Det kan ut frå profilen i prøvestikket sjå ut til at ein har byrja å tøme ho, men av ei eller anna årsak har ein avslutta arbeidet. Kolgropa høyrer truleg inn under same kompleks som dei to jernvinneanlegga (A:5 og A:58) og dei 8 - 9 kolgropene (A:1, A:2, A:4, A:7, A:8, A:10, A:57, A:59 og kanskje A:12) som er situert i same, til dels avgrensa området V for Hesjabakkmyrane.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
A60 kolgrop, synest vera utømt og ligg inntakt i terrenget. Prøvestikk i kanten har gitt mykje trekol.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstad for emne til kleberkar låg utvaska og eksponert i austre bekkafar.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
HANDAGARD, gnr. 23. Funnkartet nr. 1. Ragnvald Sekse, bnr.7. Klebebrot 300 m V for Vassete og like ved ein avfallshaug som no er brukt opp til vegfyll. Sjølve brotet er ikkje no tilgjengeleg. I avfallshaugen, gjenomgraven 1948 (Wenche Slomann), var emne og brot til opne gryter av vikingtids form B 9920, B 10091. B 9920 , B 10091 - Kleberemne frå fk. nr. 1. Tilv. i U. B. Årbok 1948.
Fordelt på 7 sjakter ble det totalt avdekket 39 strukturer av forhistorisk karakter. Strukturene utgjør bosetningsspor, og det ble avdekket 8 stolpehull, et ildsted, rester etter gammelåker og en rekke udefinerte nedgravninger med trekullholdig masse. De udefinerte nedgravningene er generelt bygget opp av grøfter som følger nedgravningens ytterkanter. Grøftene står mot hverandre lik to motstående parenteser. Enkelte av nedgravningene har kun en grøft med trekullholdig masse, men med et tilhørende felt med lys finkornet sand. Trekullprøver tatt fra to av nedgravningene viser at strukturene kan dateres til overgangene mellom neolitikum og bronselader. Stolpehullene oppviser ingen tydelige huskonstruksjoner.
2006: Fordelt på 6 søkesjakter ble det avdekket til sammen 27 strukturer av forhistorisk karakter. Strukturene utgjør bosetningsspor, og det ble avdekket 10 stolpehull, en veggrille med stolpeavtrykk, en kokegrop, 2 ildsteder og en rekke udefinerte nedgravninger. De udefinerte nedgravningene er generelt bygget opp av grøfter som følger nedgravningens ytterkanter. Grøftene står mot hverandre lik to motstående parenteser. Enkelte av nedgravningene har kun en grøft med trekullholdig masse, men med et tilhørende felt med lys finkornet sand. Nedgravningene minner derfor mye om de nedgravninger som ble avdekket på lok. 1 bare 190 m lenger sør (id nr 105989). Disse ble radiologisk datert til overgangen senneolitikum/bronsealder. Trekullprøve tatt fra et av stolpehullene (enkeltminne_1), viser at lok. 2 kan dateres til eldre bronsealder: BC 1420-1190, lab.ref.: Beta-221237. 2009: Utgraving, KHM v7 Hege Damlien. Funn av bl.a. langhus fra yngre bronsalder.