Område med kalkspat (marmor) og barskog. Det inneholder mange smågruver og skjerp som var i drift fra 1825 til 1915. I Svenskleiva var det også drift så seint som i 1947. Kalkspaten (marmoren) ble brent i en kalkovn som ennå står nede ved Otra på Sødal, både 1827-1915 og 1947. I Kalkheia vokser det kalkelskende plantearter, bl.a. blåveis, tysbast, murburkne, vrangtvetann, loppestorr, sørlandsvikke, breiflangre, kvitbergknapp, fagerperikum, prikkperikum, sanikel, trollbær, rundskolm, vill-lin, skavgras, kantkonvall, kanelrose, svarterteknapp, kransmynte, bakkemynte, flekkgrisøre, flatrapp, dvergmispel og berberiss. Dessuten vokste det hjortetunge under foten av Blåmannsskodet, funnet 1953, men den døde ut rundt 1980.
Steinalderlokalitet. Under arkivstudier i forbindelse med en bebyggelsesplan for området ble det ikke funnet dokumentasjon for denne boplass. Det er dessuten usikker på hvilken grunnlag den ble lagt i askeladden. Derfor overført til status uavklart.