Arbeidet med Fredriksholm festning ble påbegynt i 1655. Etter at Christiansø festning ble nedlagt 1. mai 1658, ble stein, bygningsmaterialer og brukbart materiell herfra overført til Fredriksholm. Festningen stod ferdig i 1662. Den har sitt navn etter Fredrik V. Festningen var delt i nedre og øvre verk. Nedre verk var en mur som fulgte strandlinjen. Øvre verk hadde et tårn med kuppel og 2 batterier. I tårnet var det bolig for kommandanten, og her var også de kongelige gemakker. Ellers var det en rekke store og små hus på festningsområdet. Festningsmurene var av gråstein, dekket utenpå med torv og palisadeverk. Torven ble hentet fra en kirkegårdsvoll i så store mengder at kistene lå nesten avdekket. Innenfor muren gikk det et galleri. Da festningen sto ferdig var bestykningen 14 kanoner på nedre verk og 10 kanoner på øvre. I 1804 ble festningen nedlagt. Kristiansand hadde fått økt betydning og nyere og viktigere forsvarsanlegg, bl.a. Christiansholm festning og Lagmannsholmen som var anlagt vel fire kilometer lenger inn i fjorden for å kunne beskytte selve byen og havnen. 18. september 1807 ankom det engelske linjeskipet «Spencer» sammen med to andre skip Kristiansand. Skipene vendte etter at det ble åpnet ild fra Christiansholm. Skipssjefen valgte da å innta den nedlagte festningen ute i fjorden og sprenge den i luften. Sprengningen kostet fire engelskmenn livet fordi eksplosjonen lot vente på seg. Fire mann ble derfor kommandert i land for å se om luntene hadde sluknet. Det hadde de ikke. Festningen ble delvis satt i stand igjen i 1808 for så i 1874 å bli nedlagt for godt.
Steinalderlokalitet funnet ved åkervandring. På stedet er det funnet i åkerfurene bearbeidet flint og kvarts. Nærmere bestemt: 1 flintknoll (ant. natur), 1 knakkestein av grå granitt med knusespor på begge polene, 1 skraper av flint, 1 kjølformet kjerne, 4 kvartsavslag. Funnsted 66-05 (Steinalderfunn i Randesund 2006, R.A. Fredriksen).
Arkeologisk undersøkt 1988. To landsbyer fra 400 f.Kr. til litt etter 0. Bosetningsspor i form av stolpehol som har båret taket i rektangulære bygninger, og dessuten spor etter verkstedbygninger i form av grophus. Mot slutten av vikingetida kom der ny bosetning, men vi vet ikke hvor lenge. Området hette Ellesimarka etter den bortkomne garden Ellesi som gikk inn i Kongsgård i 1830-åra.