Funnsted for bearbeidet flint og keramikk. Nærmere bestemt: 4 uregelmessige kjerner av flint, 2 flintemner, 1 stort flintavslag med retusjert side, 1 platformavslag av flint, 1 platformavslag med hakk av flint, 1 flintflekkebor, 1 flintskraper, 1 flintavslag, 1 platformavslag med noe retusj av flint, 1 skive av flint. 1 brynestein, 9 biter keramikk av varierende størrelse, 1 rund kule av usikker betydning, 1 bryne. Funnsted 66-02.
Mulig kvartsbrudd. Spor etter aktivitet i og rundt et kvartsøye i ei pegmatittgang. Det er funnet kvartsavslag i steinalderboplassen i Stidalen (id 219646). Steinalderboplassen befinner seg ca. 80-90 m øst-sørøst for det mulige kvartsbruddet. Det anbefales å undersøke lokaliteten ved anledning.
Beskrivelse fra lokalitet:
INDRE FLEKKERØY HAVN, gnr. 7 Møvik (Oddernes sogn). Nedlagt kirkested. Kjerregårdsbukta. På grunnen til (gnr. 7) Møvik på vestsida av Indre Flekkerøy havn utenfor Kristiansand, mellom oddene Spinneren og Kroodden, går Kabeldalen opp fra sjøen. Bukta heter Kjerregårdsbukta, og kort vei opp i dalen ligger Kjerregården. Den samme Kircke gaard er avtegnet på et kart fra 1754, og det finnes referat fra en inspeksjon av gravplassen i 1668; det var da mange graver der (Wikander 1985:44). I 1833 og 1859 nevnes «den fra ældgammel Tid indredede Begravelsesplads paa indre Flekkerøe». Den ble på denne tid benyttet til gravlegging av ukjente eller også utenlandske sjøfolk, men også leilighetsvis til avlastning for Oddernes kirkegård (Bolling 1948:66). Navnematerialet viser at det har stått et kapell på stedet i seinmiddelalderen, og sannsynligheten er stor for at gravplassen var i funksjon samtidig. Rimeligvis har kapellet en sjelden gang i seinmiddelalderen vært betjent fra en nærliggende sognekirke, men det er nok blitt lagt ned ved reformasjonstiden i og med at det ikke er nevnt ca. 1620 i Stavanger bispedømmes jordebok. Kirkegården ble ødelagt/fjernet 1984 (VAF top./ark. arkiv). (Kildegjennomgang til registrering av middelalderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21, oppdatert tekst i 2014)
Eldre beskrivelse:
Kjærregården betyr kirkegården. Her lå en kirkegård (gravplass) for sjøfolk, brukt før 1688, og brukt fram til 1854. De siste gravlagte var fire franske soldater fra et troppetransportskip som lå på havna i 1854. På begynnelsen av 1900-tallet stod det ennå gravsteiner, enkelte med navn og årstall. Nesten hele gravplassen ble borte da Flekkerøytunnelen ble bygd i 1989. Men Statens vegvesen stelte etterpå til en liten park med en minnestein. Dalen videre oppover heter ennå Kabeldalen som kanskje betyr kapelldalen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gravplass, nå nærmest helt ødelagt av utbygging. Helt frem til 1950-årene fantes det et par gravsteiner tilbake på lokaliteten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Innenfor området er flere monogrammer, navn og årstall hugget inn i fjellet, bl.a. Kristian 4. (1631) og Fredrik 3. (1657), samt lensherrene Ove Skade og Hans Juel. Innskriftene er hugget i forbindelse med kongelige besøk ved Boen laksefiske.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
(reg. av FAS som innskrift i fjell, koden er fjernet fra askeladden. Lagt inn som 9999 istedet. ØB)
Steinalderboplass I forbindelse med ny reguleringsplan for Hamresanden hotell- og campingområde, foretokk Vest-Agder Fylkeskommune ny arkeologisk undersøkelse i planområde i april - mai 2008. Det ble undersøkt 83 prøvestikk i dette område, hvorav 25 var negative og de resterende innehold flint og kvarts av varierende mengde og type.
Christiansø festning ble opprinnelig anlagt under navnet Flekkerhus festning. Det første anlegget var en befestning i form av et blokkhus og tre andre hus som ble bygd på Gammeløya i 1555 under Christian III. På denne tiden var Flekkerøy havn en av de mest benyttede havnene i Norge. Under krigen mellom habsburgerne og Frankrike på 1550-tallet ble handelfartøy langs kysten utsatt for sjørøvere og kapere. Kongen påla i første omgang hovedlensmennene å holde orlogsskip i sjøen. Så kom ordren om å befeste Flekkerøy havn. Hensikten var ikke bare å bekjempe sjørøveriet. Kongen hadde også et langsiktig, utenrikspolitisk mål om å sikre Danmark-Norge herredømmet over Østersjøen og de østlige delene av Nordsjøen. I tillegg til en sterk flåte, var det da nødvendig med støttepunkter på land. Flekkerhus skulle være en forpost på ruten mot øst. Festningen ble bemannet første gang høsten 1556 med 40 knekter og 2 skyttere. Kongen hadde dessuten et oppsynsskip på havnen. Etter hvert som det ble fredeligere forhold ute i Europa, ble det for dyrt å holde en stor garnison ved Flekkerhus og bemanningen ble redusert til 10-12 mann. Skytset ble overført til Akershus og i 1561 ble det gitt ordre om å rive blokkhuset. På bakgrunn av spente, politiske forhold gav Christian IV i kongebrev 9. januar 1628 ordre om å bygge et blokkhus på det som da kalles «Slottsholmen» i Flekkerøy havn. Fredsslutningen i Lübeck førte til at byggearbeidene ble trenert, men fortsatt var det behov for et støttepunkt både av hensyn til de politiske forhold og for å verne mot sjørøvere. I 1635 stod andre blokkhus på Gamleholmen ferdig. Kongen gav ordre om at toller, visitør og kromenn som drev på fastlandet (Kroodden/Møvig) skulle flytte til øya (Slottsholmen/Slottsøya). Han la også frem planer for videre utbygging og reiste så selv til Flekkerøy ombord i «Christians Ark». Han ankom 8. juni 1635. Etter kongebesøket ble navnet Christiansø brukt om Gamleøya/Flekkerhus/Slottsholmen. Byggearbeidene skjøt fart og i løpet av høsten var det oppført våningshus, magasiner, brygge og palisader. Anlegget rommet normalt en garnison på 39 mann. Planene for dette anlegget er gjengitt på det eldste håndtegnede og daterte kartet i Riksarkivets samling og er datert 19. juli 1636. Christian IV har gjort sine påtegninger og signert planen. Anleggsarbeidene i henhold til denne planen startet i 1636 og festningen stod ferdig i 1642. Fra 1635 og frem til 1641 var garnisonen på mellom 40 og 49 mann. Kongen gav også ordre om at lensherren (Palle Rosenkrantz) skulle ha residens på Christiansø i skipnings- og sjørøversesongen. Festningen hadde en komplisert grunnplan med flankerende verker. Murene var en alen tykke og høyden var fra en til syv alen med terrengtilpasning. På innsiden var murene støttet av pilarer som det ble slått hvelv mellom. En del av hvelvene ble kledt inn og gjort om til kvarter for soldatene. Hovedinngangen var fra øst, der det også ble bygget et porthus. Innenfor murene ble det oppført et hus hvor lensherren skulle bo om sommeren. Huset var av hollandsk tegl i to etasjer med en forstue i bindingsverk. Det ble også oppført en del småhus i tre, bl.a. et vakthus (Corps de garde). Det ble bygd inngangsportal, oppholdsrom og lagerrom. Garnisonens størrelse varierte fra ca. 100 mann i krigstid til 26 i fredstid. Opprinnelig ble det anlagt tre batterier; et åttekantet batteri ved blokkhuset, et batteri i vestre bastion og et batteri i ravelinet utenfor muren på nordsiden. Under Hannibalsfeiden ble disse supplert med et batteri på sørsiden. I 1650 hadde batteriene tilsammen 11 jernkanoner og 7 kobberkanoner. Kaliberet varierte fra 2 til 34 pund. Etter hvert var Christiansø utviklet til en fullverdig og moderne festning etter tidens krav. Men allerede på 1650-tallet var forfallet begynt, og da Jørgen Bjelke ble lensherre, guvernør og festningskommandant i 1654, fikk han tillatelse til utføre reparasjoner, men arbeidene ble ikke fullført. Nye planer dukket opp, nå for en ny festning på nordsiden av Flekkerøy havn: Fredriksholm festning. Arbeidene her ble påbegynt i 1655, 100 år etter at arbeidene på Flekkerhus/Christiansø var påbegynt. Christiansø festning ble nedlagt 1. mai 1658. Materiell som kunne brukes, samt stein og bygningsmaterialer, ble samme år overført til Fredriksholm.