I alt 24 avslag og ei bipolar kjerne er samla inn fra området. Lokaliteten er ikkje nærare avgrensa ved prøvestikk, men har ei naturlig avgrensing i form av en bergknaus mot aust og sør. Bergknausen har en karakteristisk avrunda form, og går like inntil traktorveien. avstanden fra det nedplanerte området til bergknausen er ca. 10 meter mot aust og ca. 12 meter mot sør. Steinalderlokaliteten lokalitet 22 (R25) ligg rett aust for knausen. Mot nord ender lokaliteten i traktorvegen og mot vest er det grave eit djupt krater. Det vart leita etter slåtte steinartefakter i kanten av krateret, men uten positive resultat. Lokaliteten si utbreiing mot sørvest er usikker. Flata som lokaliteten ligg på skrår svakt mot nord frå kanten av bergknausen. Flata har vegetasjon i form av lyng og småbjørk. Like vest for det nedplanerte området veks det siv. Funna er gjort innanfor eit nedplanert område med utstrekning på omlag 24 meter aust mot vest. (altså parallelt med vegen) og 6 meter nord mot sør. Det er fjerna masse i ei djupn på opp mot 50cm slik at området ligg i plan med traktorvegen. Det er fjerna mest torv, men også noko lausmasse.
Samla er det gjort 314 funn. Funna er for det meste avslag, men enkelte flekker førekjem. Hovudmengda er av flint, men avslag av kvarts, kvartsitt og bergkrystall er også funne. Det er funne ein flekkekniv og eit retusjert avslag som truleg er ein endeskrapar. Eit fragment med retusj kan stamme frå ein tangespiss eller eit bor.
Beskrivelse fra lokalitet:
Område med bosetningsspor fra jernalderen. Registreringsrapport v Kristin Prestvold, 1996.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Område med bosetningsspor. 36 strukturer. 32 er tolket som stolpehull. I et er det funnet en keramikkbit antatt romertid. 4 kokegroper. En er c14 datert til folkevandringstid - yngre romertid. I N del av området er det et tykt leirlag - rasmasser fra MA
Funnsted for: 75 flintstykker.
Kontrollregistrert i 2018. Lokaliteten måtte bli påvist og avgrenset for å få ny geometri. Det ble tatt 21 prøvestikk, hvorav 9 var positive. Geometrien ble siden bestemt ut i fra positive prøvestikk.
Lokaliteten ligger i en VSV vendt helling, ca. 35 m NV for trafostasjonen. Funn besto av flintavslag og strandrullet flint. Jordlaget med flintavslagene inneholdt også en del av nyere tids/ moderne funn i form av glasskår, keramikk og metall søppel. Det ble derfor konstatert at lokaliteten har blitt ødelagt i moderne tid. En av grunnene kan være at flinten har blitt pløyd opp og blandet med moderne søppel i matjorden, men området har blitt brukt som åker i moderne tid. Funnlaget varierte i tykkelse, fra å være ca. 15-35 cm tykt. Undergrunnen er lysebrun sand. I dag er området delvis bevokst med lauvtrær, kratt og gress.
Fra utgravning: Det ble gravd 2 prøvestikk i området som har vært de sentrale deler, samt lagt en sjakt over gjenstående røysrest. Det ble funnet kullflak med små jernagler. I tidligere undersøkelse er det funnet en rekke våpen og smykker. // Fra registrering "Trollkjelshaugen" (Trollkjelen er ein lokalitet i elva). Haugen er 15 m i tvm., no 1,5 m høg, men har vore om lag 2 m. Bygd av stein og jord, dekt med tynn grassvord. Kanten er tydeleg i N og O. Herfrå er B4432, f. saman med brende bein og ei mengd med kol. Tinglyst 30.8. 1971.
Beskrivelse fra lokalitet:
Bosetningsområde eller aktivitetsområde. Jernalder - Middelalder. 10 strukturer påvist; derav en kokegrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
10 strukturer påvist i sjakter tatt opp i forb med kommunedelplan Stiklestad; 1996. Se rapport v K Prestvold. Strukturene består av 2 nedgravninger - 7 mulige stolpehull og 1 kokegrop. Denne siste er c14 datert til folkevandr tid.
"Kjeldehaugen". Haugen var opphavleg avlang 16 x 7 m langs løda, 1 m høg, nå er att 7 x 5 m i 0,75 m høgd. Han er bygd av grus og til dels sers stor stein, som gjer at haugen mogleg må oppfatast som naturleg.