To hellere og en grotte. Flere ildsteder. Mangel på masser i hellerne og moderne aktivitet gjorde prøveuttak vanskelig to prøver ble datert, begge etterreformatorisk.
Stor heller med grotte: Beta - 449039 150 +/- 30 BP d13C= -26.7 120 +/- 30 BP. 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1670 to 1780 (Cal BP 280 to 170) and Cal AD 1800 to 1940 (Cal BP 150 to 10) Cal AD 1800 to 1940 (Cal BP 150 to 10) and Post AD 1950 (Post BP 0)Post AD 1950 (Post BP 0)
mindre heller: Beta - 449041 350 +/- 30 BP d13C= -28.0 300 +/- 30 BP 2 SIGMA CALIBRATION : Cal AD 1490 to 1655 (Cal BP 460 to 295
Heller under steinblokk som står på skrå mot fjellvegg. Livdemur på baksida. I 1940 satte grunneieren opp en trevegg foran helleren og planla å evakuere dit i tilfelle flybombing, men evakueringa blei aldri noe av. Noen staurer står ennå der. Helleren er fuktig i regn.
Gravhaug, toppen avflatet i forbindelse med tidligere bruk som naturlig lysthus (ring av trær). Anlegget som helhet er bevaringsverdig. I 1845 ble det funnet et fotbeger av leire og et bruddstykke av ei sekskanta stang av bronse, nå på Aust-Agder-museet. I samme område lå det flere gravhauger, og tre av dem er blitt arkeologisk utgravde. I den ene blei det funnet en kam av horn og en klump jernslagg. Alle tre gravhaugene viste seg å inneholde branngraver fra yngre romertid / folkevandringstid.
Rund kullgrop med godt markert og pent avrundede voller i NØ og SV. Gropa ligger oppå en smal, lav rygg som går NNV-ØSØ retning. I NV og SØ er vollene lave. Hele gropa er dekket av lav og røsslyng. Y d 8m, i d 4,5m. I d under voll 3,5m. Gropa har meget bratte vegger i Ø, nokså bratte i N og S, mens V-veggen er noe slak og uregelmessig. Gropa er bolleformet. Dybde 1m,
Nedgangshòle, umulig å se på avstand. I slutten av 1930-åra fant Arne Finne ei øks her som kunne være fra 1400-tallet. Seinere blei her prøvestukket, men uten resultat.
Beskrivelse fra lokalitet:
Her skal det ha stått en vete.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røysrest. Stein fra røysa er benyttet til varden/veden som står på stedet.
Johannes Eskildsen rydda denne husmannsplassen i 1863 og bodde her med familie. Han døde i 1915. Noen kaller denne husmannsplassen for Eskildsplassen, etter han.