Kontrollregistrert av Agder fylkeskommune v/Emma Norbakk 27. juni 2023.
Ingershelleren var bebodd fra 1878 til 1904. Den er oppkalt etter Inger Kristensdotter som flyttet hit sammen med sønnen Kristian i 1878. De flyttet fra Graudhelleren (ID 106986) hvor Inger hadde bodd fra 1849 til 1878 med mann og barn. Barna ble satt bort, men sønnen Kristian (Bernt Christian) flyttet tilbake til sin mor da faren Knud døde i 1865. Inger og Kristian flyttet til det som senere ble kalt Ingershelleren på grunn av anleggelsen av den nye postveien, dagens E39. Denne gikk tvers over Graudhelleren, og Grauthellerkrysset er i dag oppkalt etter denne helleren. Området Hellemyr fikk navnet etter Ingershelleren da det i 1970-årene ble boligområde.
Inger bodde sammen med sønnen i helleren frem til 1891, da hun fikk kreft og døde på sykehuset. Kristian fortsatte å bo der fast til 1904, og deretter bodde han der i sommerhalvåret frem til 1914.
De dyrket poteter, gulrøtter og grønnsaker i en pall langsmed fjellveggen sør for inngangen. Området var snauhogd og lyst i tiden de bodde der, og ikke plantet skog og mørkt slik det er i dag.
Under kontrollregistreringen ble det gravd to prøvestikk; et inni og et i inngangen. Det ble ikke gjort funn av strukturer eller daterbare lag, og heller ingen funn eldre enn 1537. Vernestatus som automatisk fredet kulturminne etter kulturminneloven kan ikke rettferdiggjøres, men helleren har en høy lokal og regional verdi grunnet dens dokumenterte historie og påvirkning på området gjennom stedsnavn. I tillegg er graudhelleren borte, hvilket gjør den gjenstående helleren spesielt viktig. I forbindelse med fremtidige plansaker bør det derfor sørges for at helleren blir satt av til hensynssone H-570.
_____________________________________________
Steinhelle som står på skrå mot fjellvegg. Bakerst er det lødd opp en mur. Steinhella er blitt uthôla på innsida på grunn av bålvarmen. Da helleren var bebodd, stod det en trevegg i begge ender av helleren, den framme hadde dør. De som budde her, var fra 1878 enka Inger Kristensdatter d. 1891 og hennes sønn Bernt Christian Knudsen som fortsatte å bo aleine her heile året til 1904, om somrene til 1914. Han var skogsarbeider. Langs foten av fjellveggen var der spadd opp en pall der de dyrka grønnsaker. Ennå står en apal (et epletre) som hellerfolket planta.
Heller under steinblokk som stod på skrå mot fjellveggen. Det bodde folk under helleren 1849-1878. Delvis bortsprengt 1878 pga. anlegget av Sørlandske hovedveg, seinere heilt bortsprengt.