Sjølve området med busetnadspor ligg innanfor eit område på vel 20 m, medan det mørke brunjordslaget kan fylgjast i heile breidda av sandstaket. Tjukna på rasjordmassen over brunjordslaget varierar frå 2,7 til 3,6 m. I underkant av brunjordslaget vart påvist 2 eldstadar og 4 stolpehol.
Et mindre område med svartbrent jord og kokstein er observert i dette området i åkeren, som ellers består av lysere jordsmonn. Forekomsten er observert både av Lars og Håkon Flægstad. En del stein kan fremdeles observeres nær gårdsveien til Myran (90/15), men mye synes å være utplukket. Ustrekningen og tykkelse på laget ikke nærmere fastslått.
Funn i to sjakter utgjer lok. (sjakt I og II). Funntom sjakt (III) 20 m A for sjakt I og 45 m VSV for sjakt II. Funn av mogleg gravrøys og gamalt dyrkingslag.
Hustuft. Noenlunde klart markert. Mindre tydelig i terrenget. Muren ser ut til å være 0,5m br og 0,1m h. Forsenkning i midten. Gressbevokst. Ytre mål: 4,5x4,5m. Ingen kan huske at det har stått hus her på minst 100 år.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn av tann.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tann funne i botnen av ei fordjuping som ser ut til å ha ei firkanta form. Denne fordjupinga har ein voll på S og N-sida, alle sidene er rundt 1,5 m lange. A for funnet er enga steinfri, men V ser det ut til å vera ein steistreng som består av store frittståande steinar. Denne steinstrengen utgjer sydvollen i fordjupinga.
Fra det tidspunkt da Logtu kirke ble nedlagt i 1868 og frem til omkring 1970 var dette området brukt som kirkegård. Det var et forseggjort rektangulært anlegg, str ca 70 x 40 m, omgitt av en mur bygget av stein som var brakt dit og lagt opp av bygdens folk, slik at en viss lengde av muren "tilhørte" den og den gård. Innenfor kirkegården var det lagt to veier som dannet et kors, med en rund plass i krysningspunktet, der det var plantet 8 trær langs kanten. Dessuten var det plantet alme?trær som etter hvert hadde vokst seg mektige - ett i hvert hjørne av kirkegården, to ved inngangen og et ved enden av veien som førte fra inngangen. Grunnet økonomi og noe forvirret saksbehandling i Frosta kommunestyre ble kirkegården nedlagt og arealet tilbakeført til grunneieren til dyrkingsformål i 1970. I dag ser vi kun et oppdyrket område, samt et svært almetre ute på jordet som eneste levning etter denne kirkegården. Det står også igjen rester av et tre ved inngangen, som bærer informasjon om kirkegården. Opplysninger v/ Håkon Flægstad.