Beskrivelse fra lokalitet:
Fangsgrop.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Ytre mål: 10 mIndre mål: 4Høyde voll: 1Orientering: Ø-V ; antatt.tiln oval. stoor. fylt m hodest mindre stein.
Fornminne: Kullgrop/fangstgrop. Denne gropa virker rund, vid og spissbunnet. Fra den uregelmessige vollen skrår veggene pent inn og danner en temmelig spiss, mosekledd bunn. I SSØ har veggen en skarp utbuling og her er også vollen nærmest borte. Vollen er ellers rimelig godt markert og er på et sted litt skadd av skogsmaskin og viser noe kull. Bunnen viser lite kull, men istedet noe rødbrun masse under mosen. Ytre diameter 8,2 m, indre diameter 5,5 m, dybde 1 m. I gropa står 2 store furuer, på vollen 2 furuer og noe lurvete gran. Gropa ligger i NV hjørne av et svært så flatt platå.
Samling på to røyser/gravhauger S for husa på Sela Vestre. En langhaug/langrøys og en rund. 80m mot NNØ ligger en mulig rundhaug. Avmerket på ØK kartet(?)
Markedsplass. Prosjekt Nordmannsslepene. Buskerud Fylkeskommune 2001. Tinn kommune. Haalaslepa: Einung forteller at Haalaslepa går ut fra Nordmannslepa i Sørtjønnviken ved Lågen, sørover Kallungsjådalen, gjennom nedre del av Viduvatsdalen, sørover Kallungsjåflotti, forbi Hardingsteinen, ned mot Kallungsjåoset, ut Slettedalen, gjennom øvre kanten av Vråsjåhalli og Haala og følger Haalebroet til Angelburoi som ligger på Store Saure. Herfra kunne en gå videre over Grasdalhalline, Haukarehalli og til Hardingrjoet. (Berge 1944:18, bd. II). I dag er det ingen som bruker denne slepa, og det er nesten 200 år siden den var i årviss bruk. Slepa på østsiden av Kallungsjåen er utvisket, men stedvis mulig å finne i form av enkle tråkk, og et par steder er det flere parallelle tråkk. Den ligger høyt oppe i hallet, og når en er på veg sørover kan en ta sikte på Haringsteinen som en ser på flere kilometers avstand. Hardingroe. Etter at markedet ble nedlagt på Hòrt flytta det til Hardingroe bare «ein halv fjordung i fraa», dvs. 2 km. Også her ble det holdt den 6. juli. (Einung 1926:430, bd. I) Men Hardingroe hadde et minus, nemlig vadestedet ved Haala som de måtte over for å komme til og fra Hardingroe. Her er det kun en smal egg å balansere på, og da hardingene i 1825 skulle reise hjem etter markedet gikk det galt. Den første av hardingene som skulle over sa spottende: «Gud hjelpa meg øve Haala, sia vaaga eg meg sjøl!». Både han og hesten gikk under og forsvant, og siden ville ikke hardingene reise til dette markedet mer. (Berge 1944:18, bd II). Haringroe (257-258, 279) markedsplass fram til 1825. I dag står det ei hytte og to uthus der. Stedet skiller seg ut fordi det er en tydelig grønn voll omgitt av steingjerde. Slepa går gjennom vollen, og like nord for Haringroe ligger Haringvadet. Fortsatt er det mange navn i området rundt Haringroe som vitner om denne trafikken; Haringvadet, Haringviki, Hardingnuten.
Markedsplass. Prosjekt Nordmannsslepene. Buskerud Fylkeskommune 2001. Hardingslepa Strekningen Bitdal -Rauland Siste del av Hardingslepa ned til Rauland; Den går fra Bitdalsdammen, forbi Briskeroe og ned til Reinarvadet. Herfra går den opp lia og treffer bilvegen som den følger fram til Sveigen, der slepa et kort stykke ligger V for bilvegen. Deretter følger de to traséene hverandre, før de igjen skiller lag ved Ljoså. Slepa ligger øst for bilvegen og følger elvebredden. Den passerer Spjotar og Tverrakvålen og kommer inn på bilvegen igjen ved Skulestaul. Ved Listaul ligger slepa øst for bilegen og går direkte ned til Mostaul, som var markedsplass før Åmyri. Partiet fra Bitdalsdammen til Briskeroe er sti. Fra Briskeroe og forbi Reinarvadet er slepa i bruk av rideklubben, og bærer preg av det. Fra Reinarvadet og sørover har slepa en eller annen gang blitt omgjort til kjerreveg, og den er 2-2,5 m bred og overgrodd. De brukte denne slepa for å kjøre opp til stølene i Bitdalen. Rikard Berge (1944:95, bd. IV) forteller at bønder fra Haddeland og Rauland på 1890-tallet gikk sammen og laget kjøreveg fram til Reinar, slik at en kunne kjøre i stedet for å kløvje, og det er nok denne vegen det her er snakk om. Aamyrmarken; (287) markedsplass fra ca. 1855 og til 1897. Her ble det holdt marked 14 dager etter jonsok, det vil si andre fredag i juli måned. Markedet holdt til på den flate elvebrinken rundt Bituå, like før den renner ut i Totak. Dette var gammel almenning og fritt for alle. Markedet varte i tre dager. (Berge 1944:21-22, bd. II)
Beskrivelse fra lokalitet:
Om lag 20m frå fjellet ser det ut til å ha stått ei kvern.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Om lag 20 m frå fjellet ser det ut til at det har lege ei kvern.