Fra begynnelsen av 1100-tallet var Kongsgården på Holmen (kjerneområdet i dagens Bergenhus) den etablerte konges hovedsete. For å beskytte kongsgården, bygget Sverre Sigurdsson forsvarsanlegget Sverresborg nordøst for gården i 1184. Borgen utgjorde også et tilfluktssted for vanlige borgere i ufredstider. Etter brannen i 1207 reiste Håkon Håkonsson på 1250-tallet en ny befestet kongsgård i stein og Sverresborg mistet sin betydning. Dette anlegget ble på siste del av 1600-tallet bygget ut til et bastionært anlegg med to sentrale funksjoner; å forsvare lensherrens residens og beskyte inntrengere på Vågen.
Bergenhus ligger i Bergens havneområde, på neset som avgrenses mot syd av Vågen og mot nord av Skuteviken. Bergenhus kan inndeles i tre hovedområder; indre festningsområde, Koengen og Sverresborg.
Indre festningsområde omsluttes av et forsvarsverk påbegynt i 1660-årene som en femsidet irregulær polygon med bastioner. Festningen omfattet også skansen Sverresborg. Idag består verkene mot nord av Ballasttangens bastion, mot nordøst av Den tenaljerte voll, mot øst av Østre kurtine og Nattpostens bastion, og mot syd av Sandbatteriet. Mot vest (langs Vågen) ble verkene sterkt desimert mellom 1897 og 1920, slik at det idag stort sett bare er erstatningskonstruksjoner tilbake. Unntaket er en liten del av Ahlefeldts bastions venstre flanke. Mot nordvest eksisterer fortsatt Nordpyntens bastion. Det bygningsmessige tyngdepunkt ligger i sørvestre hjørne av anlegget og utgjøres av en borggård som fant sin endelige form på begynnelsen av 1700-tallet. Den omsluttes av den middelalderske Håkonshallen, 1700-tallets kommandantbolig og kapteinvaktmesterbolig og bakenfor denne Rosenkrantz tårn og Portkastellet fra middelalderen, samt Stallbygningen og Hovedvakten fra hhv. 1700- og 1800-tallet. Bygningene fikk omfattende skader ved eksplosjonen på Bergens havn i 1944, men er grundig og helhetlig gjenoppbygget i perioden frem mot 1960.
Øvrig bebyggelse på området ligger spredt og skriver seg fra 1900-tallet. Videre inneholder området flere større landskapselementer; alleer, kommandantens have, paradeplassen m.v.
Dagens Sverresborg ble bygget som et frittliggende detasjert fort på en høy knaus ca. 250 meter nordøst for slottsområdet. Skansen Øvre Sverresborg er delvis omsluttet av et utenverk omgitt av en bakfylt vollmur i bruddsten. Utenverket består av en tenalje og et ravelin. Innenfor det egentlige fortsområdet ligger Vollmesterboligen med uthus, begge fra 1700-tallet. Grensende opp mot skansen i vest finner vi Steinhuset, opprinnelig fra 1700-tallet, men vesentlig ombygget under krigen, og i øst kasernen Sverresborg (1911).
Koengen ligger mellom indre festningsområde og Sverresborg, og var tidligere en del av festningens forterreng. Siden 1917 har området vært gjennomskåret av jernbanespor. Bebyggelsen, som er samlet i østre del av området, består av større bygningsvolumer fra dette århundret. Med unntak av Norrønahallen (gymnastikkbygningen) er flertallet vesentlig ombygget.
Bergenhus festning representerer som helhet et av landets mest betydningsfulle kulturmiljøer, med bygninger og anlegg som spenner over et tidsrom fra høymiddelalder og frem til 1900-tallet. Anlegget omfatter noen av landets viktigste kulturminner, med Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og festningsverkene som de sentrale. Til tross for de demoleringer som festningsverkene er tilført, fremstår de som et av landets fremste eksempler på en 300-årig fortifikasjonstradisjon. De omfattende restaureringsarbeidene 1945-60 er preget av høy kvalitet i materialvalg og utførelse og representerer i seg selv en vesentlig vernekvalitet.
Bergenhus er omtalt i St.meld. nr. 54 (1992-93), Nasjonale festningsverk. Meldingen slår fast at festningene er nasjonale kulturminner av stor betydning. De "har vært av betydning for norsk rikspolitisk historie, ved at de har vært knyttet til statsmaktens virke, og ved at de er knyttet til markante begivenheter i vår historie."
Rosenkrantztårnet og Håkonshallen eies av Staten ved Kulturdepartementet og forvaltes av Bryggens museum og Statsbygg.
R1: Gammetuft. Ytre mål 9 m Ø-V og 7,7 m N-S. Mulig inngang i NV. I tuftas V-lige del er det en nedgravning i form av en grop, 2x2 m dyp og 70 cm dyp. Stikk i gropa med jordbor påviste et 40 cm dypt kulturlag, hvorav de øverste 3-4 cm er torv/jord, etterfulgt av et ca 3 cm kompakt trekullag. Dette trekullaget avløses av et nytt 3 cm torv/jordlag og 1 cm kompakt trekullag, resterende er er torv/jord/siltlag. Det er et mulig árran/ildsted i midten av gropa. Stikk med jordbor påviste en helle i bunnen av gropa. Begrenset omfang av trekull. R2: Gammetuft etter en fellesgamme. Ytre mål 17,4 m Ø-V og 7,6 m N-S. I tuftas S-lige del går det en svært tydelig fotgrøft. I tuftas v-lige del går en grøft ut av tufta og i V-lig retning. Dette kan være en mulig dreneringsgrøft. I tuftas Ø-lige del er det en nedgravning i midten, 2x2 m. Stikk med jordbor påviste enhetlig kulturlag, med ingen trekull. I V er det en liten "platting", 2 m Ø-V , 3 m N-S. Dette kan være et mulig inngangsparti i tuftas V-lige del. Den Ø-lige delen måler fra ytterkant i Ø til topp av skillevegg i V 7 m. Det er en mulig åpning i tuftas V-lige del, like V for skillevegg som deler tufta i to rom. R3: Gammetuft etter fellesgamme. Ytre mål 9,5 m Ø-V og 7,3 m N-S. Tufta har 2 adskilte rom, hvorav rommet lengst i Ø måler fra ytterkant i Ø til midt på sannsynlig skillevegg i V 5 meter. Rommet i V måler fra skillevegg i Ø til ytterkant i V 4,5 meter. I tuftas V-ligste rom er det en markant lavere gulvflate enn rommet i Ø. Denne flaten måler Ø-V 2 meter, N-S 4 meter. Stikk med jordbor i denne V-lige delen av tufta påviste et 65 cm tykt kulturlag. De øverste 15 cm er et markant kulturlag bestående av jord/silt, de resterende er et lag bestående av jord/torv. I den V-ligste delen av dette rommet er det et markant annet kulturlag med en dybde på cirka 40 cm. Dette kulturlaget har innslag av sandkornet grålig masse i midten, cirka 10 cm tykt. Dette V-ligste rommet kan tolkes som fjøsdelen av fellesgammen. Stikk med jordbor i tuftas Ø-ligste rom påviste et 50 cm tykt kulturlag hvorav de øverste 10-15 cm minner om det første prøvestikket i tuftas V-ligste rom. Stikk med jordbor lengst mot nord påviste et 40 cm tykt kulturlag med et markant mørkt kompakt 4-5 cm kulturlag; mulig møkk. Resterende nederste 10 cm et jordlag. Denne Ø-lige delen av fellesgammen kan tolkes som en høyløe/redskapsrom/vedsjå.
Beskrivelse fra lokalitet:
Funn i to sjakter utgjer lok.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sjakt 1: 4 fyllskift, truleg stolpehol. Sjakt 2: 1 sannsynleg stolpehol.
Lok. utgjer kulturspor i fire sjakter; sjakt 8/10-1, 8/10-2, 8/10-3 og 8/10-5. Det dreiar seg i hovudsak om dyrkingsspor, men også enkelte stolpehol. Det var ei funntom sjakt i området, sjakt 8/10-4, men elles er ikkje lok. avgrensa.
Beskrivelse fra lokalitet:
Ei sjakt utgjer lok. Ikkje avgrensa.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Eldstad 1,3 m i diam. Kompakt med kol og varmepåverka stein. Eldstaden vart funnen i enden av sjakta - det kan såleis vera fleire strukturar i den retninga.
1966: Rundhaug. Uklart markert, noenlunde tydelig i terrenget. Noenmellomstore og mindre bruddstein ligger løst oppå haugen. Inngraving fra N i Ø-siden. Mose- og lyngdekket. 1 furu og granbusker vokser på haugen. D 6,5m, h 0,8m.
2025: Gravhaug. Sirkulær. Utydelig markert, uklar avgrenset. Se tidl. beskrivelse. Syning for høyning på et lav bergknapp. Noe utflytende i Ø-del. Forstyrret av en sjakt i NØ-del, som går ca. 1,5 m inn i haugen. Tilsammen er sjakten ca. 2x1 m. Tildekket av mose, samt noe småkvist. Bevokst med flere trær i ulik størrelse. Det ble ikke observert noen stein på toppen av haugen, jf. 1966-beskrivelse. Diameter: Høyde: 0,6 meter.