Beskrivelse fra lokalitet:
Struktr 2 påtruffet i sjakt 10. Strukturen er tolket som spor etter en vei eller sti av uviss alder.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Et ca 2,5 m bredt fyllskift med forholdsvis parallelle sider som skjærer gjennom sjakta i retning nord/sør. Strukturen ligger ca 10 m fra sjaktens nordøstlige ende. Massene består av kompakt fin grus blandet sammen med leire som skiller seg markert ut fra omkringliggende grus. Strukturen ligger ca 30 cm under overflaten. Under dokumenteringen kunne man observere en klar forskjell i hvordan tele fikk bedre feste i strukturen enn i området rundt. Strukturen er tolket som spor etter en vei eller sti av uviss alder. Dette bygger på strukturens form, retning og sammensetning.
Hustuft, fremstår nokså tydelig i gressbakken med svakt krummede voller. Lengde anslagsvis 30 m, bredde 8-10 m. Området har i nyere tid vært brukt til bl.a. jordbæråker. Ellers gressvokst. I den åpne åkeren er det påvist endel skjørbrent stein.
Beskrivelse fra lokalitet:
Fra utgravning: Tre faser fra steinalder er representert, transgrederte funn av diabas fra mesolitikum og funn fra et kulturlag fra tidlig- og mellomneolitikum. Ellers dyrkningslag og aktivitetsspor fra eldre jernalder. // Fra registrering: Lokaliteten ligger på en skrånende flate (ca.250 kvm) ved en bekk som renner ned fra veikryss RV 5 og RV 614. Den har utsikt over Grovavika og Eikefjord mot S og SØ. Lokaliteten ligger ca. 25-50 m fra sjøen, 8-13 moh.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokaliteten ligger på en skrånende flate (ca.250 kvm) ved en bekk som renner ned fra veikryss RV 5 og RV 614. Den har utsikt over Grovavika og Eikefjord mot S og SØ. Lokaliteten ligger ca. 25-50 m fra sjøen, 8-13 moh. Ved undersøkelsen ble det konstatert 3 faser: en senmesolittiks, en tidlig-/mellomneolittisk og en fra eldre jernalder.
Steinalderfunn oppdaget ved oppgravd grøft med vannledning. Grøften er 600 m lang, jevnt 4 m bred og går fra kirkegården i V til Båtevikja (S for kanalen). Et 2-10 cm tykt, relativt sammenhengende trekullholdig kulturlag ble observert i den delen a grøften som ligger rett N for en Ø-V gående bergrygg på nordsiden av indre Keilevågen.
Innenfor området ble i 2004 spor etter en fjernet gravhaug i form av en fotgrøft og en nedskåret sentralgrav. En undersøkelse i juli 2005 avdekket en våpengrav fra yngre romertid eller folkevandringstid, med gravgods i form av spyd, kniv, saks, beltespenne, glassperle og leirkar. Ny registrering i 2007 nord for grav: Flere strukturer under matjordlaget tolket som rester etter gravhaug, kokegrop og flatmarksgraver. En flatmarksgrav med relativt mye og større skår av keramikk. Løsfunn av en pilspiss av flint (tangepil med retusj).
Offerstein, kalla Hansteinen (uttalt: Hannsteinen, av pronomenet han). I Per Seland: "Sirdal" bd. IV s. 216 står det: "Hansteinen stod i østkanten av det gamle tunet Der heima. Den var forholdsvis lang og spiss. Nå er den forlengst fjernet, og den står nå i bugjerdet til det ene bruket på Flådå". Elisabeth Seland opplyser at Per Seland si kjelde var Ingvald Berner Eikelands upubliserte manuskript til Institutt for sammenliknende kulturforskning av 05.04.1957 (depositum 740 på Statsarkivet i Kristiansand). På s. 5, under gnr. 48 Øksnedal i Bakke, står det: "Nr. 94. En offerstein, kalles Han eller Hann-steinen, se Tun, svar 94 på spørjelista, VI, 4". På s. 11 står det: "Garden hadde ein faste offerstein, den lå like ved austkanten av tunet. Steinen er fjerna nå, men sikkert minne om den, den var lang (høg) og noe spiss øverst". I forskningsarkivet etter Per Seland ligg det kopi av eit jordskiftekart frå 1873 der det med handskrift er teikna inn "Offerstein" på den store, rundvorne, mannshøge steinblokka som er dette ID. Det var vel Arthur Øksendal som viste steinblokka til Per Seland, for Elisabeth Seland opplyser at Arthur Øksendal er med på eitt av bileta som Per Seland tok av steinblokka. Eit anna av bileta av steinblokka står i Elisabeth Seland (red.): "Sirdal" bd. VI s. 81. Steinblokka er ikkje lang og spiss, og steinblokka er for stor til å ha vore flytt dit nokon annan stad ifrå, men steinblokka er nåverande tradisjon, stadfest av både Ragnhild Josdal og Sven-Egil Testad. Ei forklåring som kan tenkjast, er at det tidlegare stod ein høg, spiss stein oppå den steinblokka som folk i dag kjenner som Hansteinen, og at den høge spisse steinen er blitt lagd inn i eit steingjerde. ---
I 2009 fann Steinar Tjomlid og Tore Haughom ei stor rundvoren steinblokk med ei skålgrop i, nærare tunet enn gjerdet, jf. artikkel i Sirdølen, men dei kom seinare til at gropa var eit borehol.
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 7,3 m, indre diameter 5 m, dybde 1 m. Kullgrop med svakt konvekse vegger og konkav bunn, bunnflata måler 1,2 x 1,2 m. Vollen er jevn og godt markert. Gropa er kledd med mose og lyng, på vollen 3 furuer. Den ligger nær ei hogstflate, 15 m Ø for en vei.