Beskrivelse fra lokalitet:
Ei funnførande sjakt utgjer lok. Den er ikkje vidare avgrensa. Funn av fire stolpehol.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Sjakt 1 var 4 x 15 m + 4 x 5,5 m (utviding mot S). Funn av eitt sikkert stolpehol: 45 cm djupt, truleg to fasar. Dei tre andre fyllskifta er meir diffuse, truleg pga utplanering i området. Truleg stolpehol.
Frå Per Fett, 1954: "Varden", røysrest, namnet ute av bruk. No oml. 17 m lang og 6-7 m brei, men kan ha vore ein 15 m brei. Øvste skalken, som ligg att, er no 1 1/2-2 1/2 m høg. Ikkje utkasta til botnen i midten. Ligg på svaberg ein 30 m frå stranda, nedanfor Utsikti. Oppi røysresten er nokre steinar på fleire mannslyft kvar. I eller før 1841 vart det funne ein hovudskalle av menneske "under endel stene, som var lagt med en viss omhu, men uden at danne noget gravkammer.".
Frå Per Fett, 1954: "Ytste Vardane", røys mykje utkasta, no 18 x 10 m, ligg som ein hestesko omkring eit nake svaberg oml. 40 m N for 1. Her var funne halvparten av eit rundt bronsespenne.
Frå Per Fett, 1954: "Hegreuri", røys. Namnet går no i gløyme. Ligg noko høgt på tolleg flate svaberg ytst på Aganeset, 10-15 m fra sjøen. Er no 12 m lang O-V, 8 m brei og 1 1/2-2 m høg. Utkasta frå den sida som vender mot sjøen så knapt halvparten ligg att, som ein steinvoll. Har truleg vore rund.
Frå Per Fett: Røys, ein rest på toppen av ein bergknaus høgare enn 1-2, oml. 80 m V. for 1. Røysa er no 12 m lang N-S, 5 m brei og oml. 1/2 m høg, men har truleg vore rund.
Frå Per Fett, 1954: "Orrehaugen" i Grogåtto i ein bakke like N for Storebekken, oml. 100 m N for Agatunet. Turr røys av jamn stein med tunt torvdekke, 16 m lang NV-SO, 8 m brei. oml. 3 m høg over bakken og høgast i øvre enden. Bortskore ein skalk i vestenden om lag 2 m inn ved vegbygging og flaumskrede, verkar elles urørd.
1m Ø for den nye og 1m N for den gamle traseen til Aksjøseterveien: Verperøys rester av. Den består av mest små og noen middels store steiner. Det underste laget har flest store stein. Disse er jordblandet og mosegrodd. Oppå disse og noe tilbaketrukket fra den nye traseen en nyoppkastet røys, med et skilt i N-kanten med inskripsjonen "Påkaste". Røysa er bevokst med gress, lyng og grantrær langs kantene. Røysas N-side ble rasert av den nye traseen til Aksjøseterveien, og den er siden restaurert av Kristian Kvardal og sogneprest Finn Kvaring.
Fra kulturminneplan: Påkaste, også kalt varp, er en liten steinrøys som har blitt til ved at folk som har gått forbi, har kastet en stein eller to bortpå. En påkaste markerer et menneske som har dødd på unaturlig vis, og som ble gravlagt i uvigslet jord. Disse menneskene kunne «gå igjen», og gjøre skade på mange måter. For å motvirke dette, kastet folk på en stein eller to.
Det knytter seg en tragisk hendelse til denne påkasta (ID 10078). En kvinne hadde født et barn i skjul, tatt livet av barnet, og gravlagt det her. Deretter hadde kvinnen druknet seg. Denne historien er sterkt sagnpreget.
Påkasta har kunnskapsverdier i forhold til samferdselshistorie. Opplevelsesverdiene kan knyttes opp mot refleksjon, nysgjerrighet og symbolverdi. Den har bruksverdi i form av pedagogisk formidling.