Det funnførande området er definert ut frå 6 positive prøvestikk. Desse er fordelt utover eit område med tre mindre graskledde terrassar. I sør er området avgrensa av ein bergkanus, denne gir fin ly til området. I nord og vest avgrensar ein grusveg. Funna er gjort i overgangen mellom torv og sand/gruslag eller øvst i sand/gruslaget. I PS 5 (jmf rapport) vart det funne 1 avslag i flint og 1 sannsynleg mikroflekke. I kvart av dei andre prøvestikka vart det funne 1 mogleg avslag i kvarts.
Rapport: Askvoll k., reg.plan Vårdalsneset, ytre Vårdal gbnr. 2002-10-13 - SFJ - Rapporter 2006
Beskrivelse fra lokalitet:
Tufter etter setehus og uthus. Dette gardsbruket blei lagt ned i 1926, og innmarka blei planta til med gran i 1960-åra.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tufter etter gardsbruk, busett til 1926. All innmark blei tilplanta med gran i 1960-åra.
Beskrivelse fra lokalitet:
Tufter etter setehus og uthus. Dette gardsbruket blei lagt ned i 1945, og innmarka blei planta til med gran rundt 1960. Uthus og setehus stod til rundt 1970. Grunnmurane blei øydelagde av hogstmaskin i 2012.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Tufter etter gardsbruk: Setehus lengst sør, uthus nordafor og eit bevart jordeplehus lengst nord inne i ein avkrok. Gardsbruket var busett til 1945. Innmarka blei tilplanta med gran i 1960-åra.
Funnsted for: Tykknakket bergartsøks (Diabas). Funnet i hule/heller - rett over vannflaten, bratt fjell bak. Funnet lå 0-10 cm dypt. Funnet i 1931. Innlevert av Tormod Gjertsen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kvernstein av gråstein (granitt). Det ser ut til at bonden fann emnet her, hogde steinen til her, tenkte å bruke steinen til overstein, men gjekk ifrå han her.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kvernstein tilhoggen på staden av vanleg gråstein (ikkje selbustein). Han har vore tenkt til overstein fordi han har merke for segl. Nokon understein er ikkje funnen. Noka tuft finst ikkje, iallfall ikkje no som bekkedalen er blitt skaka av flaumen som oppstod då dei sprengde ein bjorstem høgare oppe i bekken. Det naturlege kvernefallet ville ha vore lenger nede i bekkedalen. Dei har nok berre hogge til kvernsteinen der emnet blei funne og gått ifrå han der.
Beskrivelse fra lokalitet:
Polygonet som beskriver lokaliteten inneholder spor etter gammel dyrking. Karakteren til disse sporene er ikke nærmere beskrevet.
Etter en arkeologisk registrering gjennomført høsten 2014 i samband med ny trasé for Fv. 17 ble området undersøkt med søkesjakter, og flaten for lokaliteten ble derfor endret i tråd med funn som ble gjort.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fundamentene til en bygning ca 5 x 8 m. Det sies at det skal ha stått et kloster her. Dette er høyst usannsynlig.
Undersøkt arkeologisk høsten 2014.
Leting på overflaten ga funn av flint-, kvartsitt- og årekvartsavslag samt en meisel av grønn bergart. Søkegrøfter avslørte et urørt kulturlag under den opptil 1 m tykke åkerjorda. Lokalitetens utstrekning var minst 60 m2.
Lokaliteten ble oppdaget da et trekullholdig kulturlag kom til syne i en ny veiskjæring. Kulturlaget, som var mer enn 1 m tykt, tyder på at lokaliteten har hatt en betydelig utbredelse. Bare en skalk på 10 m2 ved foten av Nausthaugen var bevart. Dette er den lavestliggende av de registrerte lokalitetene. Kulturlaget ble gravet i 10 lag. Utgravd areal er 6 m2. C14-datering: 4410 +- 130 BP.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hôlrom under ur. Ura ligg i den vestre av to smådalar som stikk av nordover frå gangevegen Røyneskogen - Oppoptevannet. Ura ligg ved toppen av den fyrste stigninga av denne smådalen, sør for myra i denne smådalen. Hôlromet er på rundt 8 m2. Segna seier at folk heldt forbodne katolske messer her like etter reformasjonen. Steinar til å sitje på, og stein til altar ligg på golvet. Ein stig ned i hôlromet ovanfrå. Hôlromet har opning mot sør med utsyn nedover smådalen. Her er ingenting som liknar ei kyrkje.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Hôlrom i ur. Ligg i den vestre av to smådalar som stikk nordover frå gangevegen Røyneskogen - Oppoptevannet, i toppen av den fyrste oppstigninga i smådalen. Ein kan stiga ned i hôlromet ovanfrå. Hôlromet er på rundt 8 m2. På golvet ligg det steinar til å sitja på og ein avlang stein øvst "som dei brukte som altar". Segna seier at folk heldt forbodne katolske messer her like etter kyrkjereformasjonen av 1536. Andreas Sæveland skreiv bladstykket "Rønskogkirken i Herad" i "Farsunds Avis" 14.01.1981, og der skreiv han: "Kirken har plass til ca. 40-50 personer, forteller de som har vært inni", men han har tydelegvis aldri vore her, og han må ha lagt på ein 0 for mykje. Men dei andre opplysningane stemmer. Hôlromet har opning mot sør med utsyn ned smådalen. Hôlromet er ikkje høgt og spisst som i ei kyrkje, men ein kan stå oppreist der inne.