Gravfeltet er dekket av gressvekst, og har spredte trær voksende. En av gravhaugene ligger midt i åkeren, mens 4-5 av haugene er på terrassekanten ned til elva i S. Gravfeltet består av til sammen ca. 13 hauger. Planteikningar frå 1957 viste at heile jordet var dekt av låge røyser, sannsynlegvis rydningsrøyser. Det gjekk også ein gamal rideveg over jordet. Ved oppdyrking blei det funne hesteskoar, derav ein gamal, bryner, og brente bein - sannsynlegvis av menneske.
Gravfeltet ligger ytterst og lengst nord på Ørsundhjellen, og består av fem gravrøyser datert til jernalder. Disse grenser mot grustaket i nord. Like i kanten av hjellen i nord, ved riksvegen, finner man også en grensestein. Gravfeltets utstrekning har sannsynligvis gått lengre nord og vest, der grustaket ligger i dag.
Gravfeltet ble først oppdaget i 1876 av Knut Henrik Lossius, som skriver at;
"På nabogården Ørsund findes også en samling af 10-12 hauger, runde og jevnt store;
de vare samtlige noget udkastede; men fund vistes ei at være gjort i dem (medens der andre steder på gården for længre tid siden skulde være funden en spore og nogle heine)."
Lossius undersøkte en av røysene som stod i fare for å gå bort i veibyggingen som holdt på like ved. Røysen som ble undersøkt var 40 skritt bred og 1-2 alen høy og så ut til å være plyndret. Det ble ikke gjort funn i røysa, men Lossius beskriver et brannflak i bunn.
Bendix Edvard Bendixen var trolig innom gravfeltet i 1879, hvor han også parafraserer Lossius sine beskrivelser;
"Paa Ørsund (Eyrasund) er der ligeledes paa hjellen og lige overfor gravpladsen paa Romfoghjellen yderst 9 røser, saaledes fordelt, at 5 ligger i en rad, 3 i række indenfor og den niende inderst. Desuden saaes kanten af en ødelagt liden haug.
Den vestligste var kun 4,10 m. i tversnit, de andre holdt fra 12,5 til 15,5 m. Ingen var urørt; i en syntes at have været et muret gravkammer. […]
Længre inde på hjellen, ved en fordybning skilt fra elvemælen, ligger 3 smaa og lave hauger."
Beskrivelse fra lokalitet:
Helleristning på en løs blokk, med en stor skipsfigur og to mindre og mer fragmentariske.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Helleristningen ligger på en steinblokk, ca 2,5 x 1,5 m. Ristningen er svært tydelig, og viser skipsfigurer. Steinen har en gang vært del av en større enhet. Se bilde. Elven renner like V for stedet.
Kontrollregistrert 19.11.2018. Røys med utkastsone, men opprinnelig avgrensning fortsatt noe synlig. Geometri endret etter ny innmåling.
Beskrivelse fra lokalitet:
Her har det muligens ligget flere lave røyser som har hatt utbredelse oppover mot veien.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Utrotet røys. Usikker dat. Steinene synlig, jevnt over like stor ca 30 cm. God utsikt over havet i begge retninger.
Farbregd omtaler 4 hauger, mens under registreringen ble det registrert 8 hauger på rekke og rad på hjellen. Hvorfor disse siste 4 ikke ble registrert i 1974 kan være mangel på visuell utsikt pga. vegetasjon, da disse 4 siste er relativt lave i forhold til de først registrerte. De 4 første som Farbregd registrerte i 1974 er ca. 10-12m vide og 1-1,5m høye. De resterende 4 haugene er lavere, mellom 0,30 - 0,50m høye, og ca. 10m vide. Disse haugene lager en uavbrutt linje som følger riksvegen bortover. Haugene ble ryddet frem på 90 - tallet, men har nå delvis blitt overgrodd igjen. Undergrunnsvegetasjonen er verst, men det er også en god del trær som begynner å gjøre seg gjeldende.
Funnsted for: C38320 a-c. På nydyrka jorde (muligens gammel dyrking) som strekker seg fra ca 20 m rett V for FV 654 og V-over, til halvveis ut mot morenas øvre kant (ca 20 m over havet) mot stranda. Jordet er flatt med bare en svak helling mot V, og det er ca 50 m bredt (N-S) og ca 100 m langt (Ø-V). Funnområdet er ikke avgrenset. Det er gjort funn på hele jordet, men litt N for midten og ca 80 m rett V for FV 654, ble det observert en ca 8 x 15 m stor konsentrasjon av brente og/eller små avslag og fragmenter. Lokaliteten ligger svært åpent til, uten le for vind, og med vid utsikt i alle retninger. Jordet er avgrenset mot N og Ø av kraftige seingjerder. Ett steingjerde som tidligere krysset jordet N-S (på ØK-kart) er i dag fjernet. Det samme gjelder også det meste av et Ø-V gående gjerde mot S. Mot V finnes en forholdsvis ung og tett granplanting. Mot S et myrlendt beite med gammel grøfting, og med spredt, ung granplanting. Det ble samlet opp like mye ubearbeidet som bearbeidet flint på jordet. Prøvestikk: Ingen: overflatefunn. Overflateregistrering i pløyd åker. Kommentar: Sikkert fornminne. Forstyrret av pløying. (S for øvrig jordprøve D).
Gravhaugene er jordblanda store hauger, som går i ett med blokkmarka på vestsiden og oppover mot fjellet. Terrenget her vitner om aktivitet, men det er også vanskelig å skille naturlige hauger fra naturdannede.