To offerringer og tre matgjemmer som ligger i en rullesteinsur ved Vuolitjávri/Nedrevann.
Kan være flere gjemmer osv. i dette området jf. LIDAR. Bør kontrollbefares.
Sommervillaeiendom med villa og gartnerbolig i sveitserstil oppført for konsul Christian Johnsen i 1874. Stort parkanlegg i landskapsstil, med elementer som stier, dammer, fontener, dryppgrotte, veksthus, ishus, alléer, frukthage, kjøkken- og bærhage, sitteplasser og krokettbane. Opprinnelig med utplasserte marmorbord, benker, skulpturer og urner. Prydhagen foran selve villaen er tegnet av amtsgartner Edvard Theodor Thoresen i Trondheim (beskrevet i Norsk Hagetidende 1932)..
Kun ett funnførende prøvestikk i forbindelse med registreringen. Ytterligere en 1 m2 testrute ble åpnet i forbindelse med forundersøkelsen. Det er ikke usannsynlig at funnene er vasket ned fra Lok. 1. Total utstrekning anslått til 10 m2.
Hage i landskapsstil. Ingen planteliste. Verneverdi: -. Tilstand: ca 1960 - 1; ca 1985 -. I 1987 anlegget beskåret av stort veisystem (muntlig oppgave Sverre Steinnes).
Funnene ble gjort i oppkastede masser etter at det hadde vært gravd ned en kloakkledning her. Et prøvestikk ble tatt like ved, men hverken noe funnførende lag eller kullag ble påvist. Jordlaget her er ganske tykt med grus og sand i bunnen, og store deler av det er oppløyd. Det er meget mulig at deler av lokaliteten er pløyet vekk og omrotet. Deler av den er dessuten ødelagt av kloakkledningen. Lokalitetens størrelse er estimert til å være 75 m2.
Veøy kyrkjestad er av dei eldste kyrkjestadene i landet, med spor etter kyrkjer og kyrkjegardar heilt frå 900-talet. Etter tradisjonen skal det ha stått 7 kyrkjer på Veøya. Lokaliteten består i dag av ei Peterskyrkje i stein frå 1100-talet, med tilhøyrande kyrkjegard, samt to eldre kyrkjegardar. Arkeologiske og geofysiske undersøkingar har vist spor etter fleire kyrkjer, og ei av desse kan vere Krosskyrkja som er omtalt på 1300-talet. Det er også påvist det som kan vere eldre kyrkjebygg, samt graver heilt tilbake til 900-talet.
Kyrkjene ligg på det høgaste punktet på det gamle eidet som skil Nordøya og Sørøya, og har gode hamner både i Nordvågen og Sørvågen. Området omkring kyrkestaden består av eng og gamal våtmark, medan resten av øya er skogkledd.
Det er dokumentert at Veøy har vore hovudkyrkje i prestegjeldet heilt sidan 1480. I 1589 var Veøy hovedkyrkje med anneks på Bolsøy, Rødven, Kleive, Vestnes, Tresfjord, Rød, Vistdalen og Eresfjord. Ved biskopens visitas skulle han på 1430-tallet ha seks nattleger j Widøy.
Sjølv om kjøpstaden blei forlatt i seinmellomalderen, var Veøy framleis sentralt som kyrkjestad og prestegard i nyare tid. Kyrkjestaden blei forlatt i 1905, då det blei reist nye kyrkjer på Sølsnes, Holm og Rødven.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderboplass med funnet 1 kvartsavslag og 6 flintstykker (registrering av Gunnar Liestøl i 1987 - ). Det er tidligere funnet flekker og flere avslag av flint, samt to avfallstykker av kvarts (registrering av Ingrid Fuglestvedt).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fuglestvedt: Funn av steinartefakter, C37115 a-h. Aks.nr. 86/190. Liestøl: Funn av en kjerne av flint med retusj (R2).
Beskrivelse fra lokalitet:
To steinalderboplasser (R1 og R2) fra antageligvis to ulike tidsperioder. Begge boplassene synes imidlertid å dekke et så stort område at det sannsynligvis er et sammenhengene boplassområde.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Steinalderboplass (R1) er det gjort funn av 16 stykker flint, derav flere flekker og avslag med cortex, 2 av flekkene har svak retusj. Samt 4 stykker kvarts. Steinalderboplass (R2) er det gjort funn av 2 stykker flint, 1 stykke bergkrystall og 1 stykke av kvarts.