Beskrivelse fra lokalitet:
Funnstedet er et ca. 4 x 4 m stort søkk i svaberget, omtrent 40 m nordvest for Båtevikja (Stakaneset II).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Funnstedet er et lite søkk i svaberget, omtrent 40 m nordvest for Båtevikja (Stakaneset II).
Området som omfatter R107996 har en utstrekning på ca 300 m i nordlig retning fra kanten av dyrket jord og ca 150-200 m i østvestlig retning. Hulveien, kullgropene og langhaugen F.9 ligger inne i et lite skogholt i den nord-nordøstlige delen av fornminneområdet. Bortsett fra skogholtet preges landskapet av åpne, gresskledte og krattbevokste beiteområder. Grensen i vest går langs kanten av sandbrinken der gravhaugene; F2, F3, F4, F10 og F11 ligger. Fra sandbrinken heller det kraftig ned mot Vorma i vest. I nord og nordøst har området også en naturlig topografisk avgrensning i form av en ravine. I sør og sørøst grenser området til jorder med dyrket mark.
Lokaliteten ligger på 0-1 m.o.h., omtrent 30 m øst for der diabasgangen (brudd IV) går ut i sjøen sørvest på Stakaneset, omtrent 15 m vest for en småbåtkai.
Lokaliteten omfattar 19 påviste strukturar innafor eit avdekka område på 35 x 3-6 m. Med unnatak av 2 stukturar er alle samla på dei nordlegaste 20 m. Stukturane er for det meste anleggspor som avteiknar seg seg mot fin brunleg aur. Strukturane er ein veggrill/ innhegning, stolpehol og mogelege stolpehol. Det vart teke ut dateringsprøver av strukturane A1, A4 og A6. 14C- analyse av A1 (veggrill/ innhegning) gav dateringa til eldre romartid (Tua-3857, AD120-235 kalibrert alder, 1855±40 14C alder før nåtid), medan A4 vart datert til bronsealder (T-16198, BC1110-845 kalibrert, 2825±85 14C alder før nåtid). Det vil si at der er spor etter menneskelig aktivitet i planområdet som kan daterast attende til bronsealderen.
Lokaliteten er knyttet til brudd I nord på Stakaneset. Tilvirknigsavfall og fraksjoner av ubearbeidet diabas ligger spredt i vifteform fra bruddet og ned til sjøen 75 m lenger nord. I strandsonen ligger det eksponert innenfor en strekning på ca. 70 m langs sjøen. Den største funnkonsentrasjonen finnes i en vik nordvest for bruddet og det er dette området som utgjør lokaliteten.