Det ble tatt 9 prøvestikk, hvorav 5 funnførende. Gjenstandstypene samt at kvarts var den dominerende råstofftypen, pekte mot en seinmesolittisk datering. Grunnet stor forvirring om eiendomsforholdet til det området lokaliteten lå på, ble det fra Bergen Museums side bestemt å utføre en begrenset undersøkelse på lokaliteten for så å frigi den. Undersøkelsen fant sted i 1997. Det ble lagt ut et koordinatsystem, og gravd prøvestikk i forhold til denne. I tillegg ble det gravd prøvesjakter gjennom det området der det var antatt at funnkonsentrasjonen var størst. Flere stratigrafiske lag ble observert, deriblant flere kulturlag. Ut fra funnsammensetningen, ble antagelsen om en datering til seinmesolitikum styrket.
Den skjørbrente steinen lå opp mot vegetasjonsområdet. Det var kull i stikket 1,5 m inn fra forkant i vegetasjonsområdet, men det var ikke noen utbredelse på forekomsten. Ingen av stikkene omring hadde kull. Første prøvestikket hadde 12 cm torv, 2 cm kull, 10 cm utvasket sandlag oppå brunt anriket lag. De andre stikkene hadde gjennomgående samme lagdeling, men ikke noe kullag. Det ble ikke gjort noen funn.
Både i N-enden og S-enden ligger det skjørbrente stein, men sparsomt. Vi tok en mengde prøvestikk oppe på morenesletten. Ca 70 m SSV for det N-ligste punkt til vannet, 8 m inn fra forkant i vegetasjonsområdet avdekket vi skjørbrente stein i stikket. Prøvestikket ligger 6 m NV for høyspentmasten 00121 linje 804. Prøvestikket viste 10 cm torv, 15 cm grått sandaktig utvaskningslag. Den skjørbrente steinen lå i overkanten av utvaskningslaget. Under kom det brune anrikningslaget. Ellers fant vi ikke spor etter kulturlag på denne sletten.
Kompassrosen på toppen av Grotevarden er delt i åtte deler, og alle åtte strekene måler 10 cm fra sentrum til yttersirkel (se skisse og fotografier). De to skålgropene ligger 10 cm vest for kompassrosen. Begge gropene har en diameter på bare 2 cm, og er hogd ca 1cm ned i fjellet. Signaturen HSS 1807 ligger 5 cm vest for gropene igjen, der fjellet begynner å helle loddrett. Bokstavene og tallene i inskripsjonen er alle omkring 5 cm høye. Her stod en optisk telegraf under Napoleonskrigen og en bygdevete for strandstedet Skjernøysund.
Ghattas Sayej (AFK) befarte område med Skjernøyhistorielag i november 2021 og tok bilde av kompassrosen, se i bilder nedenfor.
På den sørøstligste toppen på Havnerøy er det hugget inn to kompassroser, samt et våpenskjold med bumerke og årstall. Kompassrosene ligger ca. 20 meter fra hverandre på fjellryggen som utgjør toppen. Våpenskjoldet ligger helt inntil den sørligste kompassrosen. Den nordligste kompassrosen er 8-delt, er ikke utstyrt med yttersirkel eller bokstaver ved himmelretningene, og framstår som ei stjerne på fjellet. Strekene måler 13-17 cm ut fra sentrum, men er vanskelige å avgrense nøyaktig på grunn av fjellets utforming og forvitring. Det kan se ut som enden av sørstreken er markert med en 1-2 cm lang tverrstrek, men denne kan også være naturskapt. Den sørligste kompassrosen har lik utforming som den nordligste. Også her er strekene vanskelige å avgrense nøyaktig, men de strekker seg synlig 12-15 cm ut fra sentrum. Helt inntil kompassrosen, og på dennes vestlige side, er det hugget et våpenskjold inn i fjellet. Selve skjoldet er 49 cm høyt og 43 cm bredt, og rammer inn et 21 cm høyt bumerke formet som en B med en vertikal strek igjennom. Over skjoldet er årstallet 1618 hugget inn. Streken i alle inskripsjonene er ca 1cm bred. Står en ved den nordligste kompassrosen og ser sørover, vil en få den sørligste kompassrosen og en steinvarde lenger sør, helt ute i havgapet, på rett linje.
I stranden lå det en del skjørbrente stein. I prøvestikkene bak i vegetasjonsområdet avdekket vi også skjørbrente stein. De lå langsmed stranden 3-4 m inn fra forkant. I stikkene fant vi ikke det vanlige grå utvaskningslaget. Stikkene viste 7-10 cm torv, 10 cm mørkt grått lag av skifergrus, røtter og skjørbrente stein over et brunt anriket underlag. Overgangen mellom lagene var ikke tydelige. Bak dette området viste stikkene 10-15 cm torv, 3 cm grått utvaskningslag av skifergrus oppå et brunt anriket lag. Det ble ikke gjort noen funn eller sporet antydningt til kulturlag i noen av stikkene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Kompassrosen på toppen av Skibmannsheia er åttedelt. Som symbol for hovedstrekene, som markerer de fire himmelretningene, er det brukt bokstavene N, S, O og V. Mens V- og S-strekene er 24 cm lange fra sentrum ut til yttersirkelen, er N- og O-strekene bare 23 cm lange (se skisse). Kompassrosen ligger på toppen av den 176 m høye Skibmannsheia, ca 4 km inne på Lindesneshalvøya. Fra Skibmannsheia er det vid utsikt i alle himmelretninger, ikke minst til kystleden på begge sider av og forbi Lindesneshalvøya. Helt inntil nyere tid er Skibmannsheia blitt brukt som utkikkspunkt av kystvernet. Det er bygget to hytter her, en nord for og en syd for kompassrosen. Hyttene er pr i dag i nokså dårlig forfatning, og det ligger endel bygningsrester og søppel omkring dem. Rundt hyttene er det murt opp ulike betongfundamenter og boret hull i og festet metallstenger til fjellet, noen i nærheten av kompassrosen. Det er også plantet buskfuru og gran rundt toppen og hyttene, noe som stenger for utsikten fra kompassrosen og bryter med kystlyngheivegetasjonen ellers i området.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Misvisning brukt som hjelpemiddel for å datere kompassrose, se litteraturhenvisning
Det lå noen skjørbrente stein på begge sider av bekken. Vegetasjonsområdet ligger 1 m opp fra strandnivået og skråner slakt oppover mot V. Området ligger i et flatehugstfelt. Vegetasjonen består av gress, mose, einer, bjerk, rogn og gran. Vi tok en mengde prøvestikk uten å spore noen antydning til kulturlag. Anrikningslaget var svært brunt pga jernutfellingen.
På Vakthusheia ved Korshavn ligger to kompassroser. Her er også hugget inn en båt (ei skøyte), samt to signaturer og årstallet 1852. Det står en liten vakthytte på stedet. 6 m nordvest for denne ligger den østligste kompassrosen. Den er åttedelt, og himmelretningene er markert med bokstavene V, O, S og NORD. Strekene måler 14 cm fra sentrum til yttersirkel. Ca. 25 m mot nordvest, på neste knaus i terrenget, ligger den vestligste kompassrosen på Vakthusheia. Denne er 32-delt og består av to sirkler ytterst. Bokstaven S markerer sydstreken. Strekene måler ca 20 cm fra sentrum til ytterste sirkel. Avstanden mellom indre og ytre sirkel er ca 5,5cm. 4m vest for vakthytta er skøyta hugget inn. Båten er ca 42 cm høy og 55 cm lang. 5 m sør for vakthytta finner vi inskripsjonen 19. iuni 1852 C.A.W. Tegnene i inskripsjonen varierer i høyde fra 7 til 17cm. Datoen er skrevet på finurlig måte med romertall (se fotografi). 2 meter øst for hytta finner vi inskripsjonen 18M:OH. Bokstavene i inskripsjonen er ca 7 cm høye.