Fornminne: Steinalderlokalitet. På løsmasse foran hytte ble det funnet skjørbrent stein. Noe av jorden har blitt flyttet dit, andre er in situ og skjørbrent stein ble funnet på begge steder. Skjørbrent stein ble også funnet på stranda og i erosjonskanten. Lokaliteten har klart blitt berørt av hyttbygging så vel som erosjon.
Få meter sør for toppen på Kikkerheia, like vest for havna i Selør, er det hugget inn en 16-delt kompassrose. Fjellet på selve toppen er sterkt bålskadet, og det er utvilsomt beliggenheten sør for toppen som har reddet kompassrosen fra ødeleggelse. Kompassrosen har ingen yttersirkel. Kun annenhver strek går inn til sentrum i kompassrosen. Disse strekene er 10-12 cm lange, men et par av dem er nokså forvitret ytterst. 9 cm ut på øststreken (fra sentrum) er det hugget inn en tverrstrek, slik at det dannes et kors. Den andre halvparten av strekene er kun 1,5-2 cm lange og er hugget inn langs kompassrosens ytterkant.
På toppen av Kjepsøy ved Korshavn er det hugget inn en 32-delt kompassrose i fjellet. Kompassrosen har to sirkler ytterst og en innerst. Avstanden mellom de to ytterste sirklene er ujevn, og varierer mellom 4cm og 5,5cm. 8 lange streker (himmelretningene N, NØ, Ø, SØ, S, SW, W, NW) går fra sentrum av kompassrosen og ut til yttersirkelen. Avstanden fra sentrum av kompassrosen og ut til yttersirkelen langs strekene som markerer de 4 himmelretningene (N, Ø, S, W) varierer mellom 14,5cm og 15,5cm. 8 litt kortere streker går fra den innerste sirkelen og ut til yttersirkelen, mens 16 små streker kun går mellom de to ytterste sirklene. Ved nordstreken er det hugget inn en (i dag forvitret og utydelig) inskripsjon som Wikander (1991) tolker som «Den franske Lilje». Ved øststreken ligger noe som ser ut som et kryss eller kors. Wikander (1991) tolker dette som et kors, men det kan etter min mening like godt dreie seg om en naturlig formasjon i fjellet. Et par meter sør for kompassrosen finnes en liknende formasjon i fjellet.
På sydøstsiden av Langøy ligger Kjeholmen. På vestsiden av denne, på en liten, flat knaus et par meter fra sjøen, mot det smale sundet mot Langøy, er det hugget en kompassrose inn i fjellet (se fotografier). Den ligger altså ikke på den høyeste del av holmen, slik det står beskrevet i Agder Historielags årsskrift 1998. Fjellet er nokså ujevnt og fullt av streker, og kompassrosen er hugget inn med nokså grunn strek. Den trer derfor utydelig fram på fjellet. Kompassrosen har to yttersirkler og er 16-delt. Annenhver strek går ut fra sentrum til innerste sirkel. Avstanden mellom sentrum i kompassrosen og innerste sirkel er 8,5cm på alle strekene. Øststreken fortsetter i tillegg gjennom begge sirklene og ender i et kors utenfor ytterste sirkel. Nordstreken har muligens også gått igjennom begge sirklene, men dette er utydelig. Nordstreken ender i et symbol som Wikander (1998) har tolket som «den franske lilje». Like vest for rosen ligger noe som ser ut som en forvitret inskripsjon, kanskje restene av en signatur.
Piltestøa er et område med små, dyrkede jorder og steinhager like nord for Loshavn og vest for Eikvåg. På en stor, frittliggende stein er det hugget inn en kompassrose og en stjerneformet inskripsjon (se fotografi og skisse). Kompassrosen er 16-delt og annenhver strek strekker seg 15cm fra sentrum til yttersirkel. Nordstreken er markert med et symbol Wikander (1998) har tolket som «den franske lilje». Like under kompassrosen, på samme stein, er det hugget inn en stjerne. Stjerna har 5 armer som alle unntatt en (denne måler 10cm), er 15cm lange.
På Eigenes ligger to kompassroser. Den 4-delte, nordligste kompassrosen virker mindre forseggjort enn andre kompassroser i V-Agder generelt, da innhuggingen flere steder er grunn og ujevn. Det er ulik lengde på strekene. N-streken måler 22cm fra sentrum og ut til ytterstreken, S-streken 24cm, Ø-streken 26cm og V-streken 24cm. Himmelretningene er markert med bokstavene N,S,Ø og V (se skisse og fotografi). Like SV for kompassrosen finnes signaturen JN. Den 16-delte, sydligste kompassrosen er mer nøyaktig innhugget. Hver av de fire hovedstrekene måler 24cm fra sentrum og ut til yttersirkelen. Himmelretningene er markert med N, S, Ø og V. Kompassrosen består av to sirkler, og avstanden mellom den indre og ytre sirkelen er 7cm. Av de mindre strekene inne i rosen er bare litt over halvparten synlige. Resten er enten tilgrodd med lav eller forvitret bort. Det er likevel tydelig at kompassrosen har vært 16-delt (se skisse og fotografi).
Like utenfor Rasvåg ligger flere øyer. En av disse er Husøy. På toppen av Husøy er det hugget inn en kompassrose, årstallet 1727, samt initialene OC og LKA. Kompassrosen er 8-delt og himmelretningene nord og sør er markert med bokstavene N og S. Fra sentrum til yttersirkel måler nord-streken 22cm, sør-streken 23cm, øst-streken 24cm og vest-streken 22cm. Like over bokstaven S som markerer sør-streken finner vi årstallet 1727. Tallene er 10-14cm høye, men mer enn halve ett-tallet er forvitret bort. Like nordvest for kompassrosen er bokstavene OC hugget inn. Deler av O-en er forvitret. Disse bokstavene er 20 og 23 cm høye. 10m nordvest for toppen finner vi initialene LKA. Disse er 15cm høye. Streken i begge initialene er omkring 1cm bred, mens den er noe tynnere i kompassrosen og årstallet.
Ved innløpet til Berrefjord, lengst vest i Vest-Agder, ligger Holmen. 13m sørvest for toppen er det hugget en kompassrose inn i fjellet. Kompassrosen har to sirkler ytterst og er 32-delt. Avstanden mellom sirklene varierer fra 2,2 til 2,9cm. Lengden (diameteren) langs øst-vest streken er 26,2cm fra yttersirkel til yttersirkel. Lengden langs nord-sør streken er tilsvarende 26,5cm. Annenhver strek i 32-delingen går fra sentrum i kompassrosen til ytterste sirkel. Noen av disse strekene er imidlertid forvitret bort i området mellom sirklene. Den andre halvparten av strekene i 32-delingen er markert i området mellom sirklene.