"Råkallehaugen", der Kvasse, som bygde Seim, skal vera gravlagd. Opedal seier sume har kalla haugen Rorskarlehaugen og sume Rudkallhaugen. No er berre ein liten høgning att. Storleiken var etter Bendixen oml. 19 m tvm. og 1,8 m høg, flat oppå. Utgraven 1914 (Haakon Shetelig). Var då 23 m i tvm., inntil 2 m høg, bygd av jord og sand på naturleg grusbakke. På botnen 3 m S for midten var ei kiste av heller, 1,4 m lang NNV - SSO, 0,4 m brei og 0,45 m djup, dekt av ei stor helle, 1,6 x 0,6 m. Bilete: Shetelig 1915 fig. 107 og pl. X. Sognnes 1977 fig. 22. På botnen var ei rund helle, og på den låg B 6763.
Lokaliteten ble i realiteten påvist i 1978 av Bergen Museum, men frigitt da det ble konkludert med at flaten var så forstyrret av moderne aktivitet at det ikke var noe hensikt å foreta ytterligere arkeologiske undersøkelser. I 2000 utvidet Espen Kutschera et av prøvestikkene fra 70-tallet og kom ned i mektige trekullag. I regi av arkeologisk institutt er det blitt avholdt flere feltkurs på Bjorvollen.
Beskrivelse fra lokalitet:
Liten elvepram liggende sammen med drivtømmer og annet ca 30-50 m nedenfor inntaksdam til Holtakanalen ved Hyttebyen. Synlig fra overflaten ved klart og stille vann.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Liten elvepram. Holmsbulignende. Rund bunn, flatt bredt akterspeil, flat nese. Vanlig type lokalt i Tinnelva. Ligger på tvers av elveretningen sammen med drivtømmer og kvist etc ca 50 m nedenfor inntaksdam til Holtakanalen ved Hyttebyen. Dammen bygget 1910, prammen ikke sett på stedet ved tørrlegging på 1960- tallet. Antatt kommet med elva fra lenger opp, evt eldre pram sunket på stedet etter 1960.
I samband med arbeid i Kvam vart det på vegen gjort ei synfaring av gravearbeid på Kollanes. Dette arbeidet var ikkje kjent av fylkeskommunen og sidan det er kjent eit funn frå staden (B 9698) gjekk underteikna bortom. Arbeidet var då stansa i samband med ferieavviklinga. På staden var det gravd opp fleire grøfter og lagt ned røyr og leidnningsnett. Dette var ikkje ferdigstilt og feltet låg oppe. I ei sjakt vart det registrert store mengder trekol i profilen og ei enkel oppreinsking av grøftekanten viste at tiltaket hadde skore igjennom 2 til 3 kokegroper. Desse var av ein slik karakter at dei mest truleg var førreformatoriske. Det viste seg at det i området var fleire anlegg av same karakter. Her vart i alt observert 10 anlegg av ulik karakter, nedgravingar, kokegroper og åkerlag vart påvist. Anlegga ligg på det høgaste av området i eit avgrensa område ut i frå det avdekka området. I foten av haugen er det observert eit kraftig kolhaldig lag som mest truleg kan tolkast som eit åkerlag. utstrekninga av denne er meir uviss og truleg går den lenger mot nord. Anlegg/strukturar: nr. 1 - kokegrop (trekol og eldskåren stein), nr. 2 - kokegrop (2 meter tvm), nr. 3 - nedgraving (difus/uviss), nr. 4 - kokegrop (stein, trekol), nr. 5 - kokegrop (ligg i nordre profil), nr. 6 - stolpehol (vel 30 cm. tvm), nr. 7 - stolpehol (vel 30 cm. i tvm), nr. 8 - kokegrop (ligg i profil), nr. 9 - åkerlag? (uvisst), nr. 10 - kokegrop (profil kommunegrøft), nr. 11 - groper/ deponeringslag (profil kommunegrøft)
Beskrivelse fra lokalitet:
Stokkebåt.Funnet ved uvanlig stor nedtapping av Vikstølvannet i 1996. 3,7 m lang, 62 cm bred. (Trolig) furu.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Stokkebåt. 3,7 m lang, 62 cm bred. (Trolig) furu.
Eggstykke av skafthulløks. Funnet under harving ca 1925 av Johan Frøhaug, bror av Trygve Frøhaug, eier 1968. Eggen viser spor etter sliping. Lys grå, kornet steinsort. Gjenstanden ble i 1968 oppbevart hos finneren Johan Frøhaug, Steinsfjerdingen. Skisse 1:1.
Rester av gravrøys, utrast, og det kan ha blitt brukt stein fra røysa til andre formål på garden. Der er også kasta på noen mindre rydningsstein. Gravrøysa må betraktes som automatisk freda enda om den er skada.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rester etter "Fram"-brygge nede ved vannet på Virak. Bryggen er rast ut, men konturene er fortsatt synlig.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rester etter "Fram"-brygge. Bryggen er rast ut, men konturene er fortsatt synlig.